Brukertesting versus fokusgrupper 0

“Brukertesting trenger vi ikke, vi kjører jo fokusgrupper.”

“Reklamebyrået vårt sikrer brukervennligheten. De kjører fokusgrupper.”

Responser som dette viser en grunnleggende begrepsforvirring som det kan være verdt å klare opp i…

NetLife Research gir her en enkel forklaring på forskjellene på brukertesting og fokusgrupper i evaluering av webløsninger. Dette er i tråd med det noen av de fremste ekspertene på området, Steve Krug, Jakob Nielsen og Rolf Molich har påpekt.

Steve Krug beskriver forskjellen mellom fokusgrupper og brukertesting på følgende måte:

• I en fokusgruppe samles en liten gruppe på fem til åtte personer og de kommer med innspill til foreviste idéer og design. Hovedidèen er at deltakerne skal spinne videre på hverandres idèer. Fokusgrupper gir tilbakemelding på brukernes meninger og følelser om noe og kan være nyttige til idègenerering.
• I en brukertest blir enkeltbrukerne satt til å utføre oppgaver i en papirprototype, en digital prototype eller en ferdig implementert versjon av programvare eller en webside. Samlet gjennomføres tester med 8-10 brukere som løser oppgaver i ca. 1 time hver.

Ulempen med fokusgrupper er at de avdekker meninger og ikke adferd. Fokusgrupper er derfor ikke særlig nyttige til å finne ut hvordan et nettsted virker eller ikke virker og hvordan det kan forbedres. Dette er brukertestenes klare fortrinn: At testpersonene løser realistiske oppgaver. Når det gjelder å evaluere hvordan et nettsted skal gjøres brukervennlig er det nødvendig å se HVA brukerne gjør og ikke hva de TROR de vil gjøre. Gapet mellom intensjoner og faktisk handling er ofte stort (noe som de fleste av oss sikkert har opplevd :-)

Fokusgrupper kan være nyttige for å få feedback på hva innholdet på et nettstedet bør være. Dette bør gjøres før man setter i gang utviklingsprosessen.

Fokusgrupper kan også brukes sent i utviklingsprosessen, men da for å finjustere budskapet. Ikke la deg forvirre av reklamebyrå og trendbyrå som likestiller fokusgrupper med brukertesting, samtidig som de unngår å spesifisere nytteverdien til metodene. Da ender man fort opp med relativt unyttige resultater.

Konklusjon: I de fleste webutviklingsprosjekter er det best å gjennomføre brukertester i stedet for fokusgrupper. For å kunne lage et nettsted på brukerens premisser er man nødt til å vite hvordan brukerne faktisk navigerer, hvordan de forstår menynavn, hva slags bruksproblem som finnes og hva slags informasjonsarkitektur de foretrekker i BRUK. Brukertester avdekker dette, fokusgrupper gjør det ikke.

Tips til mer om emnet:

• Steve Krug: Don’t make me think – A Common Sense Approach to Web Usability, New Riders Publishing, (2000).
• Jennifer Fleming: Web navigation – Design the User Experience, O’Reilly, (1998) .
• Rolf Molich: Brukervenligt webdesign, Interiøren bøger (2000).

(Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i nyhetsbrevet vårt fra februar 2002).