Usability og e-læring! 0

- You might well offer e-learning courses without good usability but people may not come back for a second course.

Jakob Nielsen

Selv om usability er i ferd med å få godt gjennomslag som metode i utviklingen av brukervennlige Internett, intranett og software-løsninger, virker det som det er mindre kjent og prioritert i e-læringssammenheng. Hvorfor er det slik? Er ikke usability viktig for god e-læring?

Svaret er enkelt: I alle former for elektronisk tilpasning av undervisningsstoff bør du tenke på usability. Hvorfor: Læring krever konsentrasjon. Tenk deg at du sitter i en forelesningssal. Det skal ikke mye til for at konsentrasjonen blir brutt. En støyende vifte fra projektoren, foreleserens mikrofon som slår seg av og på, en foreleser som snakker for lavt eller medelever som reiser seg og går rett foran deg. Slike brudd representerer støy i kommunikasjonen og ødelegger konsentrasjonen din og dermed læringseffekten. I e-læring er denne støyen representert ved dårlige navigasjonsystemer, dårlig arbeidsflyt, uforståelige ikoner og dårlig informasjonsarkitektur.

Hva er god e-læring?

Målet må være å lage e-lærings løsninger hvor brukerne tilbringer minst mulig tid på å forstå grensesnittet og kan konsentrere seg om innholdet. I verste fall gir et dårlig brukergrensesnitt gjør det nødvendig med en ny e-læringsløsning som gir kurs i å betjene e-lærings løsningen.

Mange av de samme reglene gjelder for design av e-læring som for annen design:

1. Snakk samme språk som brukeren. Bruk begreper som er kjente for brukerne. Presenter informasjonen på en naturlig og logisk måte.
2. Konsistens. Bruk lik terminologi og grafikk gjennom hele løsningen. Ta utgangspunkt i etablerte konvensjoner for layout, form, merking etc.
3. Unngå å basere løsningen på brukernes hukommelse. Det er lettere for brukerne å kjenne igjen elementer enn å huske hvordan løsningen henger sammen.
4. Sats på en fleksibel og effektiv løsning. Ta høyde for at noen brukere er mer avanserte enn andre og trenger snarveier, mens nybegynner må guides gjennom.
5. Sats på et minimalistisk og estetisk design. Lag et tiltalende design og eliminer overflødige elementer og informasjon.
6. Organiser stoffet hierarkisk, med mer generelt innhold før det mer spesifikke. La brukeren gå så dypt ned i stoffet som mulig, men gi brukeren også muligheten til å avbryte eller gå videre når han ønsker det.
7. Feedback. Gjør det mulig for brukeren å forstå hans/hennes posisjon i strukturen. Gjør det lett for brukeren å gå et skritt tilbake og synliggjør prosesser man skal gjennom.
8. La brukerne beholde kontrollen. Vær forsiktig med elementer der du tar over kontrollen fra brukerne. La de uansett ha muligheten til å stoppe animasjoner og filmer om de ønsker det.
9. Vurder målgruppens teknologi, kompetanse og behov. Tenk på hvordan innholdet bør tilpasses deres behov. For eksempel må man vurdere hvorvidt løsningen skal være tilgjengelig for blinde, svaksynte og andre med funksjonshemninger.

For å avdekke hvorvidt e-læringsprodukter er brukervennlige eller ikke bør en benytte seg av usability-eksperter, gjennomføre brukertesting eller evaluere løsningen utfra retningslinjer.

Linker til stoff om e-læring og usability

1. Hvorfor brukerne ikke kan bruke e-læring (rapport PDF, 335 Kb)
2. Jakob Nielsen om e-læring (intervju)
3. Ressursside for e-læring og usability fra University of Georgia