Ordliste 0

Selv om man vet at brukervennlighet er viktig, kan det ofte være vanskelig å finne de rette ordene. Vi har samlet noen ord og begreper som kan være gode og ha når man skal snakke om brukervennlighet. Kanskje du her kan finne inspirasjon til å utvide ditt ordforråd?
Starten på en brukervennlighets-ordbok:

affordance - De handlingsalternativer en gjenstand kommuniserer direkte til en gitt person. En stol innbyr til å sittes på. På skjermen vil en riktig designet knapp i 3D innby til å bli trykket på.

Banner blindness РBrukere har en tendens til ̴ ignorere store, fargesterke eller blinkende elementer fordi det oppfattes som reklame.

Begrensninger (Constraints) – Fysiske eller kulturelle begrensninger omgivelsene setter for hvilke handlingsalternativ som er mulige. Man bør utnytte slike begrensninger for Ã¥ fortelle brukeren hva han skal eller ikke skal gjøre. Finnes det bare en knapp pÃ¥ siden: ”log in”, sÃ¥ vet brukeren hva det er forventet at han skal gjøre.

Brødsmulesti – En synliggjøring av hvilke sider som leder fram til den siden brukeren er pÃ¥ i et nettsted. En brødsmulesti kan utformes som en rekke lenker til hvert hovednivÃ¥ i en menystruktur, for eksempel ”Du er her: Hovedside > tema1 > undertema”. Det er vanlig at ”brødsmulene” ikke viser hvor brukeren faktisk har gÃ¥tt, men hvor han eller hun befinner seg i forhold til et hierarki av menyelementer.

Gjenkjenning – Hukommelsen fungerer bedre ved gjenkjenning (recognition) enn gjenkalling (recall). Det er mye lettere Ã¥ kjenne igjen et ord blant flere alternativer, enn Ã¥ hente ordet fram fra hukommelsen uten noen ledetrÃ¥der. Derfor fungerer navigering bedre enn søk i mange tilfeller. En markering av hvor brukeren er gjør at man kan gjenkjenne dette i stedet for Ã¥ mÃ¥tte huske det.

Iterasjon – Det Ã¥ utføre noe flere ganger, gjentakelse. Gode brukergrensesnitt lages ved Ã¥ teste og gjøre endringer i mange omganger. Det vil si mange iterasjoner.

Konsistens – I et konsistent brukergrensesnitt fungerer ting pÃ¥ samme mÃ¥te for ulike oppgaver eller i ulike deler av grensesnittet. Å følge konvensjoner er en mÃ¥te Ã¥ være konsistent pÃ¥. NÃ¥r alle nettsider bruker blÃ¥ skrift og understreking pÃ¥ linker, slipper brukeren Ã¥ pønske ut pÃ¥ nytt hva som er klikkbart pÃ¥ hver nye side.

Mental modell – Brukeren vil danne seg et indre bilde av hvordan et produkt virker og hva man kan gjøre med det. Det er denne mentale modellen brukeren benytter seg av nÃ¥r hun bestemmer seg for hva hun vil gjøre. Det er viktig Ã¥ være klar over at brukeren ikke har den samme mentale modellen som de som har laget nettstedet. Mye av nøkkelen bak brukervennlighet ligger i Ã¥ hjelpe brukeren til Ã¥ etablere en god mental modell og støtte den modellen brukeren har av hvordan nettsteder fungerer.

Metafor – En lignelse med noe som er kjent for brukeren. Metaforer kan hjelpe brukeren til Ã¥ utnytte noe han kjenner fra før for Ã¥ forstÃ¥ hvordan noe nytt fungerer. Egenskapene fra den ene tingen overføres til den nye. En handlevogn er en velkjent metafor i nettbutikker og brukeren forstÃ¥r at denne fungerer noenlunde som en handlevogn i butikken.

Minimalisme – Less is more. All unødvendig informasjon trekker oppmerksomheten vekk fra det viktigste innholdet. Men pass pÃ¥ sÃ¥ det ikke blir for minimalistisk. Brukerne evner å skanne gjennom rimelig mange valg sÃ¥ fremt disse er godt strukturert.

Modell (prototyp) – En modell av det ferdige produktet. En bør lage modeller bÃ¥de tidlig og sent i utviklingsprosessen for Ã¥ evaluere brukervennlighet. En modell er mye billigere Ã¥ endre enn den ferdige løsningen.

Skumlese (Scanning) – NÃ¥r man leser pÃ¥ nettet har man en tendens til Ã¥ skumlese eller ”skanne” teksten i stedet for Ã¥ lese den grundig. Bruk av punktlister, overskrifter, uthevede ord og lignende gjør det enklere Ã¥ skumme teksten.
Tilbakemelding (feedback) – Brukeren trenger tilbakemelding pÃ¥ alt han eller hun gjør. Det vil si et timeglass hvis det er en prosess som har startet eller en bekreftelse pÃ¥ at man har levert selvangivelsen.