Tid for ømhet
Det hjelper lite med kurs og kompetanse hvis vi ikke har tid. Juristen skriver dårlig, vi sender ham på skrivekurs. Saksbehandlerne eier ikke språkøre, vi arrangerer et kurs i nettskriving. [...]
Hvordan bruke eye-tracking? 7
Metodene for eye-tracking har lenge vært godt utviklet i mer “hard-core” miljøer som jobber med Menneske Maskin Interaksjon. Teknologien har imidlertid satt begrensninger for kostnadseffektiv testing av webløsninger. Nå har man imidlertid plutselig enkelt, relativt brukervennlig og ikke minst “usynlig” utstyr tilgjengelig. Tidligere var all eye-tracking hjelmmontert, eller man måtte gå med festlige briller for å få tilgang til slike data. Selv om utstyret har blitt bedre er det fortsatt mange metodeproblemstillinger. Hva slags testopplegg skal man bruke?
Vanlig brukertesting
Som dere sikkert kjenner til foregår vanlig brukertesting ofte ved at brukeren “tenker høyt” når hun skal løse forskjellige oppgaver som moderatoren (personen som sitter med testpersonen) gir henne. En brukertest som også bruker eye-tracking kan gjennomføres på flere forskjellige måter.
Ren eye-tracking
Noen bruker eye-tracking alene for å skaffe data om brukskvaliteten til en løsning. For å sikre at dataene blir mulige å oppsummere på en bra måte i etterkant må man da kjøre et strengt testopplegg der man ikke avbryter brukeren underveis for å stille oppfølgingsspørsmål. Man kjører også vanligvis uten høyttenkning for at brukeren ikke skal bli distrahert. Dette innebærer at man gir slipp på en del av de verdifulle betraktningene som man vanligvs får fra brukere underveis i en brukertest. Man må også vite spesifikt hva man ser etter før testen starter. Fordelene med dette er at man får et veldig “rent” datagrunnlag som er lite påvirket av selve testsituasjonen.
Kombinasjonstesting
Metoden vi har brukt så langt er en kombinasjonstesting, ved tradisjonell brukertesting og eye-tracking. Årsaken til dette er at vi tror at “tenk høyt”-perspektivet er viktig for å forstå hva brukeren tenker og hvorfor han gjør det han gjør. Eye-trackingen gir en ekstra dimensjon i analysen av problemer og forslag til løsninger. Det er fortsatt viktig at oppgavene som danner grunnlaget for eye-trackingen utformes på en slik måte at det ikke forstyrrer brukeren. En typisk oppgave vil være “finn frem til kundeservice”, og brukeren løser oppgaven uten at vi blander oss inn.
Kombinasjonstesting med direkte bruk av eye-trackingdataene
Dette er en kombinasjonsmetode hvor eye-trackeren brukes i første delen av testen uten forstyrrelse, men at man under “tenke-høyt” delen av testen bruker det som kalles for gaze replay. Brukeren vil da se sine egne øyebevegelser på skjermen, og ha lettere for å kjenne igjen hvor han var forvirret, eller noe var vanskelig å forstå.
Konklusjoner
Det er omtrent like mye debatt om antall testpersoner man bør ha i eye-tracking brukertester som med vanlige brukertester. Jacob Hancke (Black Box Global Research) mener at man må ha minst 15-18 brukere for å si noe konklusivt om hvor mye oppmerksomhet et område på nettsiden har fått (Tobii User Forum, 2007). Det er svært sjelden at vi har brukertester med så mange testpersoner. Hos oss fungerer eye-trackingen primært som et ekstra verktøy i kassen, og det har vist seg svært nyttig for de som sitter på bakrommet og observerer testen. Man kan se hvor brukerne begynner å lete etter informasjonen de har fått i oppgave å finne. Ser brukeren lenge på det riktige valget uten å klikke? Hvorfor? Er navnet på menyvalget uforståelig? Kikke brukerne på de fine bildene på nettstedet? Leser de siden i den rekkefølgen som var tenkt? Eye-trackingdataene gir oss avgjort en ekstra dimensjon i analysene.
Vi tar gjerne i mot forslag om hva som bør testes med eye-trackeren og er åpne for samarbeidsprosjekter. Hva lurer du på?
Jesper Rønn-Jensen, 25.05.2007 09:35
Fantastisk god artikel. Har i planer om at oversætte til engelsk? Jeg er helt vild med illustrationerne.
Thor, 25.05.2007 15:10
Takk for det Jesper :) Jeg skal oversette til engelsk i løpet av helgen. Illustrasjonene er lagd med hjelp av PowerPoint og SnagIt.
Ikonet for brukeren er hentet fra Nuvola icon set som er LGPL lisensiert. Her er det mye fint å hente :)
Vi har også en video av eye-tracking i bruk:
Ram Yoga, 05.06.2007 15:12
Kombinasjonstesting med direkte bruk av eye-trackingdataene virker som interessant bruk av eyetracking. Har dere noen eksempler på at dette har gitt dere mer innsikt enn dere ellers ville fått?
Thor, 05.06.2007 23:56
Kombinasjonstesting er en veldig interessant metode, og vi har akkurat begynt å ta den i bruk under våre tester. Jeg har derfor ikke noen gode eksempler ennå på dette.
Det er en pågående debatt i miljøet om hvor mye den påvirker resultatene, ved at brukerne i større grad må bruke hukommelsen for å forklare hva de synes var vanskelig enn når de snakker underveis.
Vi har et løpende prosjekt for tiden hvor vi i stor grad har brukt data fra eye-trackingen for å justere grensesnittet, og dette kommer garantert til å bli en bloggpost når løsningen lanseres.
Kjetil Lønne Nilsen, 07.06.2007 15:18
Dere har sikkert sett eksempler på det, men jeg vil likevel understreke en sak. Dere skriver at “Fordelene med [ren eye-tracking] er at man får et veldig “rent” datagrunnlag som er lite påvirket av selve testsituasjonen.” Det som virkelig er tankevekkende er at ren eye-tracking gir et HELT annet (og antakelig mer reelt, siden det er udistrahert) synsmønster enn dersom en tilsvarende test blir utført med think aloud-metoden. Det kan virke som om man med tradisjonell tenke-høytmetode presser brukeren til å forholde seg på en kunstig måte til grensesnittet fordi vedkommende må forklare sine handlinger hele tiden. Eye-tracking tydeligjør jo, etter mitt syn, at dette real-time-ressonementet potensielt stagnerer den egentlige kognitive flyten som man har i en reell situasjon.
Jeg har derfor større tro på en kombinasjon av de to. Og kanskje også kjøre to separate tester, en eye-tracking og en think aloud, på to ulike populasjoner og kombinere resultatene.
Thor, 11.06.2007 15:17
Det er et godt poeng du har her Kjetil. Jeg har sett eksempler på eye-trackingdata som er samlet inn under tenk-høyt testing, sammenlignet med data som er hentet uten kommentarer fra moderatoren. Disse så svært forskjellige ut.
Når det gjelder sider som f.eks. nettaviser etc. er disse sidene eksplorerende av natur. Man besøker dem uten nødvendigvis ha et klart mål utenom å “lese nyheter”. Det kan derfor være vanskelig å finne gode testoppgaver som ikke blir kunstige for brukeren.
Utfordringen ved analysen av eye-trackingdata er at man bare vet hva brukerne har sett på, og ikke hva de har tenkt. Brukerne kan se elementer på siden av mange grunner, f.eks at noe var vanskelig å forstå, eller at det var interessant, pent, stygt eller rart. Vi er derfor helt avhengige av å få muntlig tilbakemelding på hvorfor brukeren så på dette elementet.
Pingback: → Anonymous