Skifte beite? Gresset er grønnere hos oss
Sammen sprenger vi grenser for hva web kan være. Vi ser spesielt etter: Tekstforfattere, prosjektledere, designere og interaksjonsdesignere.
iAllenkelhet er firmabloggen til Netlife Research. Vi lager slanke, lettstelte og effektive interaktive løsninger som gjør at du oppnår dine mål og får fornøyde brukere.
Andrei Broder foreslo i 2002 (PDF, 166 kB) å dele inn søk i 3 kategorier: navigational, informational og transactional. Sistnevnte er av de fleste forskere (anbefalt lesning: Understanding User Goals in Web Search) endret til resource.
De 3 kategoriene deles som følger:
De fleste søkeverktøy på markedet ser temmelig identiske ut. Du har en enkel tekstboks, en søkeknapp, og du får listet opp treff (med korte tekstutdrag) delt opp på søkesider med 10 treff per side. Men kan dette dekke alle de forskjellige kategoriene av søk?
Her følger noen eksempler på elementer som kan bidra til å gjøre søket mer passende for de forskjellige typene.
Eksempler på søkeverktøy som er tilrettelagt for informasjonssøk:

AquaBrowser viser relaterte termer i et ordkart for utforskning, og man kan begrense søket ved å bruke navigatorer – altså begrense til tema, format, språk, osv.

Ask viser en oversikt av tekst, bilder, leksikon-utdrag osv. på samme side. Du kan også se et lite bilde av dokumentet i tillegg til et tekstutdrag.

Mnemo hjelper brukerne til å utforske ved å vise et ord-kart mens du søker.
Eksempler på søkeverktøy som er tilrettelagt for navigasjonssøk:

Yahoo! Instant Search viser et utdrag mens du skriver inn i søkeboksen. Hvis du søker etter været i Oslo, vises dette umiddelbart, og du slipper å bla gjennom søkeresultater.

Snap viser et bilde av resulatene, slik at det er lettere å kjenne igjen det du søker etter istedet for å måtte klikke seg inn på hvert resultat. Siden brukeren kanskje vet hvordan siden ser ut, men ikke klarer å gjenkjenne siden ut i fra et tekstutdrag (slik som i de fleste søkemotorer), kan et bilde ha stor nytte for navigasjonssøk.

Accoona lar deg begrense søket ved å la deg definere land, forfatter, språk osv.
Eksempler på søkeverktøy som er tilrettelagt for ressurssøk:

Dinpris viser resultatene visuelt. Hvis du vil kjøpe en mobil, så får du en oppstilling av modellene, og du kan søke og sammenligne egenskaper.

På Like kan du søke på en måte som treffer tankemønsteret til en shopper bedre. Du søker på likhet, størrelse og farge, og du trenger ikke å kommunisere med søket ved hjelp av tekststrenger (f.eks. merke – Jean Paul eller farge – Khaki) slik som du må i de fleste søkeverktøy.

På Gulesider.no vises treffene i kart slik at du raskt kan finne ressursen i nærheten.
Søk er vanskelig, og det krever ofte store ressurser å få til et bra søk. Men fordi om søkeresultatene ligner på Google sine resultater, så betyr det slettes ikke at søket er perfekt. Google er nemlig et veldig generelt søk som skal “passe til alt”, og er knapt nok spesialtilpasset noen av kategoriene i det hele tatt.
Når man skal lage et søk, minn deg selv på: hva er brukernes mål, og hvordan kan vi lage et søk som raskest hjelper dem dit?
Har du noen gode eksempler?
Sammen sprenger vi grenser for hva web kan være. Vi ser spesielt etter: Tekstforfattere, prosjektledere, designere og interaksjonsdesignere.
Brukervennlighet vs. Sikkerhet er en unyttig kamp. Ofrer du brukervennligheten så senker du den faktiske sikkerheten. Er det på tide å legge boksehanskene på hyllen?
Svein Ølnes, 18.07.2007 23:58
Søk er problematisk, det kan vi vera einige om. Er ikkje heilt sikker på om Broders inndeling er det rette rådet til fortvila nettadministratorar – for dei fleste situasjonane verkar det litt – ehh – søkt. Men elles har du ein interessant gjennomgang av alternativ.
Det er interne søk (søk internt på ein nettstad) som er hovudproblemet på web’en i dag. Eg meiner det primært skuldast ein dårleg eller manglande informasjonsstruktur. Søkefunksjonen anar ikkje noko om eventuell struktur på nettstaden. Dersom vi kunne fortelja søkemotoren at ein person er av typen ‘person’, ei teneste er av typen ‘teneste’ osv., ville vi komma eit langt stykkje vidare. Vi kjem med andre ord ikkje utanom ein semantisk jobb, og resultatet av denne må delast med søkemotoren.
I tillegg er det nødvendig med ein god del manuell inngripen og overstyring. Dersom brukaren søkjer på noko som har med kjerneverksemda vår å gjera, må ‘kjernesida’ (jfr. Ares kjernesider) plasserast på topp, om nødvendig med hardkoding.
Anders, 30.07.2007 13:22
Takk for kommentar!
De fleste utviklere av søketeknologi i dag tilbyr omfattende informasjonsstrukturer og semantikk i søket. Mye av dette foregår “behind the scene”. Ett eksempel er at Google bruker en algoritme for mangfoldighet: de 10 første treffene sorteres ikke lenger bare etter ranking, men også etter tema for å sørge for at temaer som ikke er så populære også blir synlige. Det er altså omfattende kategorisering som pågår, uten at vi ser det i søket.
Et annet eksempel er Contextual Search som finnes i FASTs søkeplattform, som automatisk identifiserer telefonnumre, navn, steder osv.
Med andre ord blir det gjort veldig stor innsats innen semantikk og sortering. Det som jeg mener det burde være langt mer fokus på, er grensesnittet. De fleste interne søkeverktøy har det samme grensesnittet: søkeboks, søkeknapp, avansert søk og søkeresultater sortert etter 10 treff per side. Men dette søkegrensesnittet er ikke optimalt for alle situasjoner!
Jeg mener at denne kategoriseringen kan være et nyttig verktøy for å se på søk i en annen vinkel, fordi det kan få oss til å reflektere rundt kjernen for søket: hva er det vi egentlig tilbyr? Er det ressurser, informasjon eller skal vi bare hjelpe brukerne til å finne spesifikke mål?