Brukarvennleg navigasjon blant offentlege nettenester 5

Dette var tittelen på den dårlig besøkte, men desto meir interessante, sesjon 1C under årets NOKIOS-konferanse. Mitt bidrag til temaet var følgande presentasjon:

Årsaken til det dårlige frammøtet var paradoksalt nok elendig navigasjon og dårleg interaksjonsdesign på konferanse-nettstaden. Majoriteten av konferansedeltakarane fekk nemlig ikkje med seg at sesjon 1a var forhåndsvalgt ved påmelding…

Sesjonen blei innleia av Marit Lofnes Mellingen, som er konstituert direktør for Norge.no. Ho gjekk gjennom status for arbeidet med Los – den nye infomasjonsstandarden for offentlege tenester som skal avløyse LivsIT.

Den nye standarden verkar fornuftig, og tankearbeidet er godt. I staden for å forsøke å favne heile universet i ein metafor, som LivsIT prøvde, satsar Los-gjengen på ein flat emneordstruktur med ein valgfri(?) temastruktur på toppen.

Under mottoet “small pieces, loosely joined” tilbyr ein så ein sentral feed (RSS eller web services) som statlege og kommunale nettstadar kan implementere på valgfri måte.

Smart, men heller ikkje utan utfordringar, slik neste presentasjon på programmet tydeleggjorde.

Roger Flataker presenterte arbeidet med Trondheim kommune sitt forsøk på å implementere den nye standarden, og demoen (nettstaden er ikkje lansert enno) viste etter mitt syn fleire potensielle svakheiter med Los:

Tomme sider i strukturen, slik LivsIT sleit med, var framleis eit problem for Trondheim kommune. Få ting er meir øydeleggande for brukaropplevinga enn tomme og meiningslause nivåsider.

Marit påpeika at det var opp til teknisk leverandør å luke ut tomme sider, men dette burde kanskje vore enda enklare ut-av-boksen?

Trondheim kommune har vore inspirert av kjernemodell-tankegangen i utforminga av sidene, men innhaldet som blir levert frå Los gir ikkje automatisk gode kjernesider.

Eg veit ikkje om dette eigentleg er eit problem med Los, men veiledaren frå Los (PDF) burde nok innehaldt fleire gode døme på kordan Los-informasjon kan integrerast på verkeleg gode teneste-kjernesider.

I tillegg har Trondheim kommune med designpartner Klapp Media valgt ein tvilsam måte å løfte fram tema-strukturen på framsida, nemlig ved hjelp av svært tvilsame rullegardin-menyer.

Igjen er eg usikker på om dette direkte kan skuldast på Los, men trur at fleire gode døme i veiledaren på kordan tjeneste-menyen kan brettast ut på ei forside ville vore på sin plass.

Min eigen presentasjon tok for seg to hovudtfordringar og tre kjenneteikn ved god navigasjon på offentlege nettstader.

Den første hovudutfordringa er å re-tenke navigasjon i ein kontekst der folk er heilt andre stader enn på kommunale nettstader. Folk søker på Google og er på facebook og andre nettsamfunn; kordan kan kommunale nettstader være til stades der folk er?

Den andre hovudutfordringa er å bekjempe informasjonsoverlast (engelsk: information overload) gjennom å fokusere på kvalitetsinformasjon, og gjere denne tilgjengeleg på ein slik måte at folk finn den når dei treng det, der dei treng det.

Det første kjenneteiknet på god navigasjon er at ein unngår nyhetssyken, slik at folk ikkje møter råtne nyheiter som svar på sine informasjonsbehov.

Som nevnt i foredraget hadde eg håpa å sleppe å snakke om dette fortsatt i 2007, men nettstader som Oppland fylkeskommune viser med all tydeligheit at dette dessvere fortsatt er nødvendig.

Det andre kjenneteiknet på god navigasjon er å designe for folk sine viktigste oppgåver, og bruke gode triggerord for å formidle dette.

Det tredje og siste kjenneteiknet mitt var å utforme gode kjernesider, lage gode vegar inn og gode vegar vidare. Men dette har eg, og vil også i tida framover, snakke meir om i andre samanhengar.

Takk til sesjonsansvarlig Asbjørn Følstad i Sintef for invitasjonen, og for ein interessant sesjon og diskusjon; synd at så få fikk det med seg…

Forøvrig hadde konferansen også ein interessant sesjon om tilgjengelegheit, som Christian Johansen har oppsummert på kuttisme.no.

PS! Tittelen på mitt innlegg skulle eigentlig ha vært “finner folk frem?…”. Men på grunn av ekstremt dårlig findability klarte eg ikkje å finne fram tittelen på mitt foredrag på nokios.no.

5 kommentarer

  1. Sliter litt med å inkludere foredraget i vår litt alderdommelige wordpress-installasjon, men her er det iallefall på slideshare.

  2. Synd jeg misset foredraget ditt! Jeg må legge til at jeg hadde noe problemer med å finne frem grunnet blind tro på mobil teknologi og en høyst utilgjengelig meny på nokios.no.

  3. “Roger Flataker presenterte arbeidet med Trondheim kommune sitt forsøk på å implementere den nye standarden, og demoen (nettstaden er ikkje lansert enno) viste etter mitt syn fleire potensielle svakheiter med Los:

    Tomme sider i strukturen, slik LivsIT sleit med, var framleis eit problem for Trondheim kommune.”

    Så vidt meg bekjent er LOS også implementert av Bergen kommune. Kanskje verd en titt ?

  4. Emneord utan tilknytta ressursar kan bli eit problem, som du er inne på. Dette er eit typisk høna-og-egget-problem: Skal ein først samla informasjonen og så laga emneord, eller laga emneorda først og så knytta opp informasjonen?

    Emneorda må sjølvsagt reflektera det domenet dei skal representera, og slik sett er tomme emneord eit uttrykk for at emneord som kanskje ikkje skulle vore i lista. Det er uansett noko som er viktig å ta opp og diskutera med leverandørane av portal- og publiseringssystem.

    Når det gjeld nedtrekksmenyar trur eg ikkje Los skal ha “skulda” for det. Som Marit orienterte om er kjernen i Los ei flat emneordliste (eit kontrollert vokabular) med ein tilhøyrande tonivå navigasjonsstruktur (= temastruktur). Emneorda er frikopla frå temastrukturen på den måten at eit emneord kan koplast til fleire undertema. Korleis temastruktur og emneordliste skal presenterast i ein portal er opp til leverandørane og kommunane/etatane. Ein hierarkisk struktur treng ikkje presenterast som nedtrekksmeny..

    Viktigare er det om emneorda og orda i temastrukturen “treffer” godt – om dei luktar nok av informasjon. Det kan diskuterast, og enkelte av eksempla som vart presenterte av Trondheim kan tyda på at det er rom for forbetringar.

  5. Det er en noen utfordringer knyttet til Los, men jeg mener det er en meget god idé og et godt utgangspunkt.

    Visualisering av temastrukturen
    For oss var det en utfordring å visualisere de 5 nivåene (Hovedtema, Undertema, Emner, Tjenester, Informasjonsside) Det er stor forskjell på antall undertema som knyttet til hovedttemaene og totalt sett er det etter min mening for mange undertema.

    Vi prøvde med forskjellige løsninger her, alt fra helt utbrettet (alle undertemaene synlig) til nedtrekksmenyer.
    Problemstillingen med å vise alle var at tok stor plass og var uoversiktlig. 74 undertema og 14 hovedtema i tillegg til de andre menypunktene på nettsiden. Noe som blir i overkant av 100 forskjellige klikkbare elementer på forsiden. Med færre undertema hadde vi helt klart valgt en utbrettet versjon i stedet for en “nedtrukket” versjon.
    Det skal bli spennende å se hva brukerne sider når dette skal brukertestes på nytt.

    Bergen kommune har valgt en mellomløsning, hvor de ikke viser alle undertemaene, men viser en del og har “…” som et tegn på osv. Problemstilingen her er todelt, det ene er prioriteringer mellom undertema (hva skal vises og hva skal komme bak …) den andre problemstillingen er hvordan skal du komme til de skjulte undertemaene på en brukervennlig måte?? Du får den samme problemstillingen som i en nedtrekksmeny, brukeren ser ikke alle valgene.

    Nivåene i Los
    En annen problemstilling er nivåinndelingen. Hva skal være hovedtema, undertema, emneord og tjenestenavn. Eksempel: Folkehøgskole. Her er det både et emneord og et undertema med samme navn. I tillegg vil sannsynligvis nettressursene knyttet til emneordet Folkehøgskole ha Folkehøgskole i seg. Det vil dermed bli mange intetsigende “hva-så-sider” før man kommer til selve informasjonen. For å sitere Are Halland, “Folk driter i navigasjonen, det er informasjonen de er interessert i”
    Kanskje en må ta utgangspunkt i navnsettingen på tjenestene og anta at nettressursene som finnes der ute har gode nok navn til å beskrive tjenesten. Slik at ikke ikke emneordet konkurrerer med selve tjenestenavnet. Det er selvsagt utfordringer knyttet til dette også.

    Knytninger i emnekartet
    De fleste emneordene i emnekartet har knytninger til andre emneord i
    XTM som importeres. Hvis man skal fjerne eller ikke vise enkelte emneord må man også fjerne alle knytningene til de. En ønsker selvsagt å forholde seg til standarden når en implementerer Emnekart i publiseringsløsninger. Den xtm-fila som importeres inn i publiseringssytemet må derfor være komplett og korrekt. Fjerningen av eventuelle tomme emneord må altså gjøres på et annet nivå. Helst generert med kall i WebServicen til Norge.no.

    Lokal tilpassning av emneordene
    En stor fordel med Los er at man kan legge inn egne emneord slik at spesielle lokale tjenester kan legges inn, aller helst tilknyttet allerede eksisterende temastruktur.

    Det er forholdsvis få som har implementert dette. Pilotkommunene er Bergen, Ski og Trondheim Trondheim vil sannsynligvis lansere den 15. november i år.

Skriv en kommentar

  • *
  • *

XHTML: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Mest lest

Skifte beite? Gresset er grønnere hos oss

Sammen sprenger vi grenser for hva web kan være. Vi ser spesielt etter: Tekstforfattere, prosjektledere, designere og interaksjonsdesignere.

  1. Denne våren skal du kle deg i responsiv design
  2. Fjortisene kommer – og de vil ta jobben din
  3. Tverrfaglighet og typografi
  4. Topp 10 på Iallenkelhet i 2011

Sist kommentert

UX-konferanser 2012

Nytt år, nye konferanser. Noe som mangler? Kontakt meg på andreas@netliferesearch.com eller @schjonhaug så legger jeg den til. Sjekk også ut Lanyrd, en Twitter-basert konferanseoversikt. Februar The Usability Week i [...]

  1. Denne våren skal du kle deg i responsiv design 25
  2. App eller webapplikasjon? 9
  3. Tverrfaglighet og typografi 1
  4. En interaktiv designprosess 13