Kjernemodellen: Et kreativt og effektivt tankeverktøy for web-prosjekter 11

kjernemodellen2.png

Kjernemodellen er et tankeverktøy som vi i Netlife Research har utviklet og benyttet i våre prosjekter i godt og vel et års tid, og som både vi og våre kunder har hatt gode erfaringer med.

Modellen og tankegodset har vært presentert på fagkonferanser i Las Vegas og Barcelona med gode tilbakemeldinger, og er også tatt inn i årets programm på IA Summit i Florida i april. Mange av dere har hørt oss (og kanskje særlig Are) snakke om modellen i ulike sammenhenger, og de fleste av disse presentasjonene har vært å finne på slidehare.

Men så langt har vi ikke laget en skriftlig redegjørelse for kjernemodellen. Det beklager vi, men håper å gjøre bot med denne artikkelen.


Kort fortalt handler modellen om at vi tar utgangspunkt kjernen(e) av nettstedet, og deretter designer vi nettstedet fra innsida og ut. Ut fra kjernen(e) lager vi mest mulig optimale veier inn og relevante veier videre.

Design fra innsida og ut

Kjernemodellen er altså først og fremst et tankeverktøy. Våre erfaringer med modellen er blant annet at den kan frigjøre oss fra de negative konsekvensene av tradisjonelle måter å tenke informasjonsarkitektur og konsept på.

Hovedpoenget med modellen er at vi alltid tar utgangspunkt i kjernen – dvs. den eller de optimale informasjonsenhetene på nettstedet, som løser brukerens behov og oppfyller forretningsmålene.

Denne måten å designe ett nettsted fra innsiden og ut er det viktigste bruddet med den ”vanlige måten” å gjøre det på, der man typisk starter med å skisse opp strukturer, menyer og ikke minst forsiden.

1. Kjernen: prioritér det viktigste

”Vi må snu den tradisjonelle utviklingsmodellen på hodet og heller starte med kjernen”

Brukerne våre kommer ikke til nettstedet hverken for å navigere eller beundre forsiden vår. Som regel har brukerne et konkret behov og ønsker seg innhold og funksjonalitet som løser problemet.

Vi må derfor finne og designe optimale kjerner som svarer på brukernes mål. En kjerne er i denne sammenhengen en optimal informasjonsenhet, med prioritert innhold og funksjonalitet som tilfredsstiller både brukermål og forretningsmål.

En helt sentral utfordring er å finne kjernene – de optimale informasjonsenhetene for egen løsning. Dette krever innsikt i brukerbehovene, men også innsikt i egen forretningsstrategi. Kjernemodellen tvinger oss til å tenke på dette, og ikke minst være konkret på det, tidlig i prosessen.

Kjernen(e) på et nettsted er ofte enkeltsider, men trenger ikke å være det. Det kan være et lite informasjonselement eller en enkeltfunksjonalitet på et helt annet nettsted, eller det kan være en større flyt.

Utfordringen i hvert enkelt prosjekt er altså å finne og utforme den eller de optimale informasjonsenhetene som løser utfordringen.

2. Veier inn: skap finnbarhet

”I en verden av informasjons-høystakker, må jobben vår være å gjøre nålene større”

Når kjernene er identifisert og designet, er målet å lage goder veier som leder inn til kjernene.

Modellen legger opp til at vi må tenke mye bredere enn tradisjonell informasjonsarkitektur, og ta utgangspunkt i hvor brukerne faktisk befinner seg; fysisk, mentalt og virtuelt. Om brukerne dine stort sett befinner seg på facebook, barnimagen.no eller et annet sted må du faktisk ta hensyn til dette.

Startsiden for mange brukeres informasjonssøken er gjerne en søkemotor, så synlighet for søkemotorer vil være én viktig vei inn til kjernen, sammen med andre former for markedsføring, distribusjon og navigasjon. Alle midler bør tas i bruk.

Det kan også vel så gjerne tenkes at kjerne-innholdet dine ikke skal ligge på nettstedet ditt i det hele tatt, men distribueres ut der brukerne faktisk befinner seg.

3. Veier videre – øk konverteringen

”Ved å ikke legge inn relevante Calls2Action går vi glipp av store muligheter til å påvirke brukerne”

La oss nå si at vi har fått brukerne våre dit både vi og de ønsker at det skal være – til kjernen – hva så?

Når kjernen oppgave er fullført må vi alltid vurdere å tilby gode og relevante veier videre fra kjernen, som møter bruker-, forretnings- og sosiale mål.

Litt forenklet handler veier videre om konvertering, eller hvordan gjøre besøkende til nettstedet om til kunder, deltakere, søkere eller få dem til å utføre andre handlinger på nettstedet.

Kanskje ønsker du aktiv deltagelse fra brukerne dine (sosiale mål) gjennom at de skal legge inn kommentarer eller gi poeng til innholdet. Kanskje ønsker du flere telefoner fra potensielle kunder eller større grad av selvbetjening.

Gode veier videre er ofte en naturlig forlengelse av den flyten brukeren allerede er inne i. Ofte er det så enkle ting som en utskriftsfunksjon eller kontakt oss, og det typiske eksempelet er kanskje Legg i handlekurv-knappen du finner i nettbutikken. Men vi må tenke bredere enn som så…

Innenfor retorikken snakker man om av og til om kairos – det gunstigste tidspunktet. Kunsten er å identifisere dette tidspunktet, og å designe de virkelig gode og relevante veiene videre.

Vi tror det er viktig ikke bare å identifisere og designe aktive veier videre, men også måle effekten av de, i målbare tall. Det er derfor viktig å ha et aktivt forhold til hvilke funksjoner og veier videre en kjerne inneholder.

Lyst å vite mer?
Det var en liten smakebit fra tankegodset bak kjernemodellen. Har du lyst å vite mer kan vi anbefale heldagskurset ”Kjernemodellen – få en kick-start på prototypingen. Kurset avholdes onsdag 12. mars hos oss.

Mona Sverrbo Halland

Flere artikler av Mona CV

11 kommentarer

  1. Kjernemodellen er interessant, sjølv om mange vil seia “det er jo akkurat det vi gjer”, eller dei har andre namn på det same. Slik sett er det prinsippa som er viktige. Modellen er jo i utgangspunktet veldig enkel – nærmast “sunn fornuft” (eller det Steve Krugh ville ha kalla “advanced common sense”).

    Når du skriv at de dessverre ikkje har dokumentert modellen skriftleg, er du inne på noko viktig. Eg vil oppfordra dykk til å gjera ein grundig dokumentasjon i form av ein artikkel. På den måten må de relatera modellen til andre sitt arbeid og det vil bli lettare for lesaren å sjå kva som er nytt og kva kjelder de byggjer på. Lykke til!

  2. Ja, jeg er så enig. Planen om en artikkel på norsk og engelsk er absolutt levende.

  3. Hmm. Her må vel den interne entusiasmen ved å ha oppdaget en tilsynelatende godt dialogkonsept løpt foran den nøkternheten og grundigheten dere profilerer forøvrig. For dette er nesten ”Erasmus Montanus” – ”..en steinen som ei kan flyge..”

    Modeller av denne typen krever taktisk pedagogisk støtte; en detaljert poengtering som kan sette den inn i et konkrete nyttelandskap. Dette mangler her. Selv denne artikkelen – riktignok varm og entusiastisk i sin interne selvforståelse – er ikke tilstrekkelig. Ja, den kan nesten virke i den motsatte retningen – og banalisere dette med modeller.

    Modeller er viktig og nødvendig i mange virksomheter og på mange plan i samfunnet. Men forklaringene og minnestøtten må være minst like gjennomtenkt som selve modellen.

    Dessverre, Mona – dette kan dere, og må dere, gjøre bedre.

  4. Gode poenger Per! Vi har ofte spurt oss selv om kjernemodellen rett og slett er fullstendig banal – eller om den er genial? Det finnes det neppe noe fasitsvar på det, men det har iallefall vist seg at modellen har vært til stor hjelp ved praktisk arbeid.

    Om det er riktig å kalle det modell kan selvfølgelig diskuteres. Her det nok store forskjeller og forskjellige definisjoner innenfor ulike fagfelt. Vi setter stor pris på alle innspill til forbedringer eller endringer som kan gjøre kjernemodellen bedre. Modellen, eller hva vi skal kalle det, vil være under kontinuerlig videreutvikling, og det er nettopp gjennom andres bruk og innspill den blir bedre.

    Hva mener du konkret vi burde endret på?

  5. A List Apart skrev for noen år siden om “atom pages” – er vel samme essensen som kjernemodellen.

    http://www.alistapart.com/articles/homepagegoals

  6. Om det er en ny ide eller ikke spiller ingen rolle egentlig. Kjernemodellen hjelper deg å tenke på det viktigste når du utvikler noe på nett, nemlig kjerneinnholdet.

    Man kan fort gå seg bort i å lage menyer og design som ikke støtter opp under hovedessensen i kjernemodellen: veier inn og veier videre for alt det sentrale innholdet. Og ikke minst syndikering av innhold som lar kjernen leve videre i en annen kontekst.

    Flock og Netvibes er eksempler på plattformer som etter min mening er bygget opp rundt prinsipper om kjernemodellen.

  7. Pingback: → Er det håp for Store Norske Leksikon på nett? | IAllenkelhet
  8. Pingback: → Nettavis design « janne flusund
  9. Pingback: → Kjernemodellen « Johannes Hoff Holmedahls blogg
  10. Pingback: → Vi har lansert nye nettsider!
  11. Pingback: → Innhold – strategi og valg for fremtiden | BÆRUMbeta

Skriv en kommentar

  • *

XHTML: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>