Spør, og du vil få svar… 9

Å søke på et nettsted er som å stille et konkret spørsmål. Du ønsker et raskt og godt svar. Men svaret er ikke bestandig like oppklarende. Kanskje blir du til og med forvirret? NetLife Research gikk tidligere i år gjennom nettstedssøket på over 50 norske nettsteder. Resultatet var nedslående.

1 av 10 har et så dårlig søk at vi ville anbefalt å fjerne det.

- Når brukeren ikke får det han eller hun leter etter på resultatsiden, tror de informasjonen rett og slett ikke finnes på nettstedet, sier UsabilitySpecialist Anders Hoff.

- Dermed forlater de nettstedet med uforrettet sak.

Google-fellen

Anders mener de fleste norske nettsteder prøver å kopiere Google. Det er ikke klokt. De færreste har en like god søkemotor som den amerikanske garasjesuksessen.

- Hovedproblemet er imidlertid at konseptet til Google fungerer på de færreste nettsteder. Google søker i en ekstremt stor mengde data og må dermed ha et veldig generelt grensesnitt for å passe til alle brukerne og bruksområdene.

- Et nettstedssøk har en mer begrenset brukergruppe og mer spesialiserte bruksområder og må dermed være tilpasset dine brukeres behov og dine mål med nettsatsningen.

Tenk deg en søkeside på en tjeneste som tilbyr matoppskrifter. I stedet for bare å få et enkelt tekstfelt, får du mulighet til å søke etter retter du kan lage av det du har i kjøleskapet. Eller en nettside for turister i Oslo. La brukeren velge om de vil søke i kart eller i tekstlig innhold.

Fasettert søk

En av trendene for presentasjon av resultatene er fasettert søk. Det gir brukeren mulighet til å navigere i søkeresultatene og begrense treffmengden.

Søket på vinmonopolet.no er et godt eksempel på dette.

Telenor har gjort noe liknende for søkeord der brukeren trolig ønsker å velge mellom ulike produkter for kjøp. Søk på ordet “mobiltelefon” gir dette resultatet:

Her får brukeren presentert tre alternativer med bilde direkte i søkeresultatet: Den billigste telefonen, bestselgeren og en smakebit av toppklassesegmentet. Eller brukeren kan se alle telefonene i nettbutikken.

Fasettert søk passer godt for nettsteder med klare kategorier, som for eksempel nettbutikker.

Beriket søk

Eksempelet fra telenor.no er egentlig en hybrid mellom fasettert søk og beriket søk. Som termen antyder gir beriket søk brukeren noe ekstra. Det kan være et bilde eller tilleggsinformasjon allerede i søkeresultatet.

En annen variant er å gi brukeren direkte svar på spørsmålet på resultatsiden. Hvis du søker på “Oslo weather” på Yahoo, får du et øyeblikksbilde av værforholdene, samt værvarsel for de neste to dagene. Illustrert med forståelige symboler.

Det er vel ganske sannsynlig at det er nettopp denne informasjonen brukeren spør etter.

Google har gjort det samme blant annet for valuta. Hvis du ønsker å se hvor lav den svenske kronen er akkurat i dag, kan du taste inn “100 NOK in SEK”. Svaret får du uten et klikk.

Redaksjonelt styrte resultater

Uansett hvor dyr og smart søkemotoren din måtte være, er du sannsynligvis hakket hvassere selv. Derfor kan du også gi et bedre svar på brukernes spørsmål enn det søkemotoren leverer.

Gå gjennom søkeloggen en gang i kvartalet eller oftere – hvor stabil søkeradferden til dine brukere er, avhenger av hva slags nettsted du har ansvar for. Gå gjennom de 100 mest brukte søkeordene. Er det noen av søkeordenesom gjør deg sikker på hva brukerne er ute etter? I så fall kan du lage et godt treff og plassere det øverst på resultatsiden.

Ja, det tar tid. Men vår erfaring viser at det er verdt tiden.

Søker du på “PUK” eller “PUK-kode” er Telenor ganske sikre på at telefonen din har låst seg. Vel, dermed forteller de deg enkelt og greit hvordan du finner koden som setter telefonen i drift igjen.

Faren med redaksjonelt styrte treff er imidlertid at brukeren kan mistenke deg for å seile under falskt flagg: At du har økonomiske eller andre mindre edle motiver for å prioritere nettopp dette treffet. At du prøver å dytte noepå brukeren som han eller hun slettes ikke har bedt om.

I så fall blir treffet oversett eller, i verste fall, skaper irritasjon.

Følg derfor alltid disse to rådene hvis du overstyrer søkemotorens resultater:

• Vær høflig og hjelpsom. Ikke prøv å selge eller dytte noe på brukeren med mindre du er ganske sikker på at det er relevant hvor han eller hun akkurat nå.
• Pass på at ikke treffet ser ut som en bannerannonse. Det skal skille seg litt ut fra resten av treffene, men ikke så mye at blir oppfattet som reklame.

Sjekkliste for et godt nettsstedssøk

Det er mange brikker som skal på plass for at søket på nettstedet ditt skal være til hjelp for brukerne dine. Her har du de mest elementære punktene det oftest syndes mot:

• Tittel og beskrivelse av treffet må være relevant for siden det viser til.
• Mange staver søkeordet feil. Sørg derfor å vise treff også ved feilstavelser. Sjekk søkeloggen din for å få en oversikt over de vanligste feilstavelsene.
• Gi brukeren veier videre ved søk som ikke gir treff. En god søkelogg inneholder en liste over de meste brukte søkeordene som gir nulltreff.
• Pass på at søket ditt er optimalisert for ord og utrykk som brukerne dine faktisk benytter som søkeord. Også her er søkeloggen et uerstattelig verktøy.

Fortell oss gjerne om dine egne opplevelser med nettstedssøk!

Gode søkeopplevelser

Har du lyst til å forbedre søket på ditt nettsted? 5. november arrangerer vi kurset “Gode søkeopplevelser på ditt nettsted/intranett”.

På kurset gir vi deg de verktøyene du trenger for å gi brukerne dine en virkelig god søkeopplevelse. Uavhengig av hvilken søkemotorteknologi du bruker.

Les mer eller meld deg på kurset ”Gode søkeopplevelser på ditt nettsted/intranett”

Vi vil også fokusere på søk under Webdagene 2008.