Webdagene 2008: Suksess med e-postmarkedsføring 3

Karl Philip Lund fra IxD og Ricky Sookermany fra Confex snakket om hvordan man kan overføre spisskompetanse innen markedsføring av kurs via tradisjonell DM til effektiv bruk av e-post.

Karl Philip Lund fra IxD og Ricky Sookermany fra Confex

De brukte både IxD og NetLife Research sin erfaring med å markedsføre Webdagene og Confex sitt arbeid med overgang til bedre og mer effektiv bruk av e-post markedsføring som eksempler i presentasjonen.

25% av de som følger årets konferanse har fått epost om Webdagene, klikket på registreringslinken og registrert seg. På spørsmål til salen om noen følte de hadde fått for mange epost om Webdagene var det bare to-tre hender i været. Det tolket foredragsholder Karl Philip som et godt tegn.

Foredraget fortsatte med en punktliste på hvordan man kan få gjennomslag for e-postmarkedsføring i organisjonen:

  1. Oppgi tydelige mål: Ved å sette mål har man lettere for å se hva som fungerer og kan lettere – ja, nettopp – måle om man har nådd det man ønsker.
  2. Bygg kompetanse: Folk med kompetanse vil få gjennomslag i en organisasjon som verdsetter kompetanse. Hvis ikke du har kompetanse sørg for at du opparbeider deg kompetanse.
  3. Del suksesshistorier: Ved å dele suksesshistorier skapes en god sirkel hvor man også setter seg selv i posisjon hvor man skal leve opp til historiene.
  4. Fortell hva konkurrentene gjør: Fortell hva konkurrentene gjør, hva vi burde gjort og eventuelt hvorfor vi ikke gjør det.
  5. Tilby å lage et “case studie” eller “pilot”: Det  er mye enklere å få gjennomslag for en pilot eller et case studie, enn å kalle det et stort prosjekt. “Det er bare en test” gjør det mindre farlig og ressurskrevende, dessuten får man kompetanse og forhåpentligvis suksesshistorier.
  6. Bruk webanalyse: Slik får du den dataen du trenger for å avgjøre hvordan du ligger an.
  7. Quick-wins: Gjør små, enkle endringer som fungerer raskt. Disse kan du referere til, samtidig som det gir følelse av måloppnåelse med små grep.

Karl Philip og Ricky gikk deretter videre med kommentarer på viktige spørsmål:

Hvordan får vi tak i e-postadresser? Confex har bare 27% av alle kunde-epostadresser i databasen sin, må begynne med å skaffe resten. Det er ikke alle kunder som er konfortable med e-post for all kommunikasjon, så de må tilpasse det dette. De sender ut nyhetsbrev gjennom et simpelt skjema hvor de ber om epostadresse og hva mottakeren er interessert i informasjon om.

Hva skal vi sende til hvem? Nyhetsbrev har bredt nedslag. Confex prøver spisse nedslaget ved å samle aktuelle kurs for å få opp relevansen på treffene. Gjennom å bruke tilbakemeldinger fra tidligere kursdeltakere bedre finner de ut hva de kan tenke seg mer å lære mer om. I tillegg er det viktig å tenke dagsaktuelle tema. Når VG skriver at 1 av 3 er dårlige i data, sender de ut e-post med kurstilbud relatert til dette.

Hvor ofte skal vi sende? E-post er gratis markedsføring, det står for 8% av omsetningen til Confex.  Men omsetningen ti-dobles ikke av ti-doblet satsing på e-post. Det gjelder å finne en gylden middelvei, være høflig og ikke bryte lover. De vil nå forsøke å sette en kostnad per epost for å begrense utsendingene, samtidig får de bedre kostnadskontroll på dette arbeidet. Karl Philip føyer til at en av hovedmålsetningene for Webdagene var “hvor lite kan vi sende ut og allikevel fylle opp salen?”

Hvordan skal vi sende? Når det gjelder epostsystem er det viktig å vite hva brukerne egentlig trenger, det er ikke ett system som passer alle. Det finnes utall systemer med varierende implementeringsgrad – finn ett som passer best for dere.

Karl Philip fortsetter å snakke om hendelsesutløste e-poster. En e-post-bekreftelse åpnes av 70% innen en time etter den er sendt ut. Det er kraftig kommunikasjon. Det finnes flere typer hendelsesutløst kommunikasjon, og forteller om at SAS sendte ham SMS kvelden før et tidlig fly og forteller det er kansellert, men at han er booket om på et senere fly. Det kansellerte flyet blir dermed en positiv opplevelse.

Det er også viktig å få folk til å åpne eposten, hvis den ikke åpnes er alt arbeidet med den bortkastet. Mottakeren gir deg som regel bare noen sekunder for å avgjøre om e-posten skal åpnes. Et dårlig valg av ord i emnefeltet og en no-reply e-postadresse er et dårlig utgangspunkt. Begynn med å vurdere fra-felt og emne-feltet.

Når du først har fått personene til å åpne eposten må du få leseren til å klikke. Lange e-post gidder ikke folk å lese. Tenk gradvis når du utformer e-posten: brukeren må først åpne den, så bli engasjert og motivert, så må de klikke på en link. Når du får brukeren inn på en nettside har brukeren bedre tid. Derfor er det viktig at e-posten har tydelige mål og handlingsknapper.

Når du har fått brukeren til å trykke på lenken er det viktig med en god landingsside. Karl Philip trekker frem eksempler fra nettbutikker hvor landingssidene har: Store produktbilder; stor tydelig knapp for gjennomføring av kjøp; relaterte produkter vises sammen med anbefalinger; kjent merkevarelogo, “Godt produkt”-emblemer og “Free returns” er ting som gjør brukeren trygg.

Hvordan skal vi måle? Det finnes flere måter man kan måle, bruk alle hver for seg eller i kombinasjon:

Karl Philip referer deretter til statestikken for Webdagene og en e-post som ble sendt ut:

Via Google Analytics viser han at 308 besøkte webdagene.no den dagen e-posten ble sendt ut, og at 8,77% registrerte seg etter å ha mottatt eposten. De som er interessert i å lese mer om hvordan foredragssalen ble fylt opp, kan søke på google etter ‘webdagene’ og ‘case’.

Foredraget ble oppsummert med noen direkte oppfordringer til de i salen: