Tid for ømhet
Det hjelper lite med kurs og kompetanse hvis vi ikke har tid. Juristen skriver dårlig, vi sender ham på skrivekurs. Saksbehandlerne eier ikke språkøre, vi arrangerer et kurs i nettskriving. [...]
iAllenkelhet er firmabloggen til Netlife Research. Vi lager slanke, lettstelte og effektive interaktive løsninger som gjør at du oppnår dine mål og får fornøyde brukere.
Det er et vanlig problem at man legger inn så mye innhold eller så mange funksjoner at resultatet blir tettpakket og uoversiktlig.
Jeg har ofte hatt blyanten som et forbilde for brukergrensesnitt. Blyanten har alle funksjonene en profesjonell kunstner trenger. Samtidig forstår et barn på 2 år den grunnlegende funksjonen uten å bli forstyrret av de avanserte mulighetene som ligger i redskapet.
Dette kalles “progressive disclosure”, og kan brukes til å oppnå noe av det samme i digitale grensesnitt.
“Progressive disclusure” er betegnelsen på en teknikk der en kun viser nødvendig eller mye brukt funksjonalitet. Avansert eller sjeldent brukt funksjonalitet er tilgjengelig, men dukker først opp når brukerne ber om det, f.eks. ved å klikke på en link eller en ”avansert”-knapp. Dette er en gammel og velprøvd teknikk og kan brukes både på web og i andre grensesnitt.

I Windows vises den viktigste sikkerhetsinformasjonen først. Det er grønt lys for alt. Dersom du ønsker å vite hvilket antivirusprogram du har, eller hva det er, må du klikke videre. Progressive disclosure hjelper til å holde skjermen ren og oversiktlig og hindrer at brukerne blir forvirret av for stor kompleksitet.
Dette gjør det enklere og raskere å lære og bruke grensesnittet. Informasjon eller funksjoner som brukeren ikke ønsker eller ikke forstår, er i prinsippet bare støy. Ved å vise mer avanserte funksjoner først når brukerne ber om dem eller er klare for dem, vil grensesnittet oppfattes enklere. Man reduserer antall feil og, dersom det blir brukt riktig, også tiden det tar å lete etter funksjoner.
Denne teknikken må ikke oppfattes som et frikort for å legge inn enda flere avanserte funksjoner. Det er viktig at man først gjør jobben med å prioritere de viktigste og mest brukte oppgavene. Ikke forvent gode resultater dersom du gjemmer navigasjonen på forsiden for å gi plass til et pent bilde. Gjør oppgaveanalyser og se på statistikk over hva som er mest brukt.
Det er også viktig at der er opplagt for brukerne hvordan de skal gå fram for å finne de avanserte funksjonene. På Flickr er mange funksjoner gjemt. Man må f.eks. bevege musen over tittelen på et bilde for å oppdage at det går an å endre tittelen. Det er rett og slett vanskelig og tidkrevende å oppdage alle funksjonene.
Man trenger ikke å finne opp nye måter å skjule informasjon på hver gang. For nettsider er lenker fortsatt en god måte å gi tilgang på mer informasjon eller funksjonalitet. Lange nettsider kan også være en teknikk for å prioritere innholdet for brukeren. Amazon sine lange produktsider viser viktig informasjon og mulighet for å kjøpe produktet øverst. De som vil vite mer kan scrolle ned.
Det hjelper lite med kurs og kompetanse hvis vi ikke har tid. Juristen skriver dårlig, vi sender ham på skrivekurs. Saksbehandlerne eier ikke språkøre, vi arrangerer et kurs i nettskriving. [...]
Lou Rosenfelds syv tips til hvordan du kan forbedre innholdet ved hjelp av nettstedsøket.
Øyvind Nordhagen, 14.11.2008 09:56
Enig i at brukergrensesnittet til Flickr til tider er håpløst å foholde seg til. Jeg har merket meg at jeg til stadighet sitter og tenker “Hvordan var det jeg kom til den [sett inn funksjon]siden igjen…?” F.eks. for å komme til siden med thumbnails over alle bildene i et galleri må du klikke på “browse” som står med mellomgrå tekst i punitstørrelse 10 på lysegrå bakgrunn midt i mellom neste- og forrigepilene. Jeg ville tro det var en ganske sentral funksjon.
Amazon synes jeg det er vanskelig å diskutere fordi det er ett av de mest gjennomtestede nettstedene og vellykkene e-handelsnettstedene i verden, men jeg synes fortsatt at de kunne vært litt mer spissformulerte i funksjonaliteten sin. Hvorfor har jeg f.eks. muligheten til å laste opp mine egne bilder av et produkt og hvorfor er den funksjonen plassert rett under hovedbildet med teksten “Share your own customer images” istedet for funksjonen og teksten “enlarge image” som er mer vanlig? Og hvorfor benytter de seg ikke av den samme plasseringen på knappen for å legge i handlekurven som alle andre, nemlig ved siden av hovedbildet, sammen med den essensielle produktinformasjonen? På min skjerm med høy oppløsning må jeg flytte blikket og musa 1480 pixler til høyre for å finne denne knappen i en sidespalte.
De har sikkert gode grunner for å gjøre som de gjør, men sånt irriterer meg. Jeg er en erfaren nettbruker og føler at jeg må lære meg disse nettstedene på nytt hele tiden slev om jeg bruker dem relativt ofte.