Europas Usability-miljø: Fra evaluering til innovasjon 0

Usability-miljøet i Europa beveger seg fra ren evaluering til innovasjon og kreativitet. Det er i hvert fall inntrykket vi sitter med etter første dag på den første europeiske konferansen arrangert av Usability Professionals’ Association (UPA).

Konferansens tema er Usability og design, og mange av foredragsholderne er opptatt av at de som jobber med brukeropplevelse må få et bredere perspektiv på brukersentrert design.

Lag produkter folk vil ha

Chanil Kim fra Institute of Design, IIT, er opptatt av at produkter ikke bare skal være nyttige og brukervennlige, men at det skal være noe med dem som gjør at man har lyst på dem. Han trekker fram LG’s Chocolate–mobil, som han ikke vil anbefale fra et Usability-ståsted, men som selger som bare det. Det er rett og slett noe med den som gjør at folk vil ha den.

Dette handler om “desirability”. Her er opplevelsen viktigere enn det endelig målet for å bruke produktet, det hander om hva man har lyst på mer enn det man trenger, og om kultur og selvbilde mer enn oppgaver som skal fullføres.

Begrepet kan være vanskelig å få tak på. Vi har metoder for å undersøke om et produkt er brukervennlig og nyttig, men hvordan finner man ut hva som er “desirable”?

For å finne ut hva folk har lyst på, sier Chanil Kim at man må se på den sammenhengen de skal bruke produktet i. Når man gjør en brukertest av et produkt tar man altfor ofte brukeren ut av den situasjonen de vanligvis ville brukt produktet i, og man får da bare svar på problemer ved selve produktet. Ved å gå bredere ut og observere brukerne i den naturlige sammenhengen kan man derimot oppdage nye behov og ønsker, som ikke vil komme fram om man bare søker svar på konkrete spørsmål og uten å se på hele situasjonen.

Finn produktideer med brukerorienterte metoder

Sascha Mahlke fra Useeds snakker om hvordan Usability og brukerforskning har gått fra å handle først og fremst om å sørge for kvalitet, til å inspirere design. Man har gått fra å komme inn i siste ledd for å sjekke om det er brukervennlig, til å være med fra starten og gi idéer til hvordan produktet bør være.

Han mener neste steg er å ta vår rolle som brukerens advokat inn i den innovative prosessen. Spesielt kan vi bidra med våre metoder for å undersøke brukerens situasjon, og metoder for å evaluere et konsept fra brukernes perspektiv. Her trekker han fram hurtig etnografi, dagbokstudier og workshop med brukere, som mulige metoder.

Slike undersøkelser krever deltakere med motivisjon til å delta i utviklingen av nye løsninger og de må være åpne for ny teknologi. I tillegg er det nyttig med “ekstreme” brukere, ettersom de kan gi nye perspektiver på hvordan noe kan brukes.

Tradisjonelt er en brukersentrert utviklingsprosess iterativ, dvs. at man jobber fram en tidlig versjon av produktet, som gjøres gradvis bedre. Mahlke ønsker at også produktideen skal inn i denne prosessen, der man ikke bare starter med en definisjon av hva man skal lage, men at definisjonen også utvikler seg gjennom en brukersentrert og iterativ prosess.

Mahlke er, som Kim, inne på at man må se på sammenhengen produktet brukes i, men han er opptatt av å ikke begrense seg til eksisterende eller sannsynlige sammenhenger. Ved å se på hvordan produktet vil bli brukt i framtiden eller hvordan f.eks. et dyr ville brukt produktet, kan man få nye ideer og unngå å låse seg til den bruken av produktet man i utgangspunktet ser for seg.

Tving deg selv til å være kreativ

Mike Glaser fra SpankDesign er også opptatt av å ikke låse seg i designprosessen. Han tvinger designteam til å jobbe kreativt ved å gå metodisk til verks for å få fram nye ideer. Dette kaller han “indusert kreativitet”.

I en av metodene han bruker, starter de med det de skal designe – for eksempel en sykkellås. De lister i fellesskap opp en del ord som kan beskrive dette produktet, og velger deretter ett av dem – f.eks. “sikkerhet”. Neste steg er å liste opp en del ord man forbinder med dette ordet, og velge ett av dem, f.eks. kan man ha kommet på ordet “teppe” som noe man forbinder med sikkerhet.

Til slutt lister man opp en del ord som beskriver “teppe”, og tar utgangspunkt i noen av disse og prøver å se for seg hvordan en sykkellås ville vært om den var mer likt et teppe. Kanskje sykkellåsen skal være noe man legger rundt hele sykkelen for å beskytte setet og begge hjulene?

Glaser er også opptatt av at man må gi folk tillattelse til å være kreative. Ikke fokuser på detaljer for tidlig. Man må starte en kreativ seanse med å åpne for mange forskjellige løsninger, og heller bli mer konkret etterhvert. Dette minner på mange måter om det man gjør i vanlige brainstorming-sesjoner, men Glaser gjør det ofte ved å la de involverte jobbe med leire og andre formelige materier, og lage modeller av tenkelige og utenkelige løsninger av produktet der og da.

Gjermund og Kjell-Mortens kommentarer

Det er forsåvidt lite av dette som er nytt, men det er godt å se at Usability-miljøet i Europa går mer og mer i retning av å skape gode brukeropplevelser heller enn å bare evaluere – og kritisere – det andre designer. Det er også noe vi i NetLife Research kjenner oss igjen i. Vi startet med å gjøre mye brukertester, gjerne sent i utviklingsprosessen, men er nå ofte med i forkant og leder an eller bidrar i prosessen rundt hva man egentlig skal lage og hvordan det skal designes.

Vi er også positive til tanken om å bruke mer tid på å studere de sammenhengene det vi designer brukes i. Ofte forenkler man prosjektene for mye og tar utgangspunkt i den forståelsen av brukeren man allerede har, men ved å reise ut og studere den situasjonen nettsteder og produkter brukes i, kan man få helt andre innspill og ideer enn man kan ved å teste i en testlab.

Det er viktig å vite når man skal gjøre en brukertest og når en brukertest skal gjøres i en labb:

• Tidlig i prosjekter, når man ikke har klart for seg hva man skal lage, vil det være svært nyttig å anvende metoder som undersøker brukerens sammenheng, behov og ønsker
• Når man har et design er det nyttig å teste dette på brukere for å få tilbakemeldig på om det fungerer i praksis
• Testlabben fungerer godt og er effektiv når sammenhengen produktet skal brukes i, ikke skiller seg altfor mye fra situasjonen i en labb
• For nettsteder og produkter som skal brukes i situasjoner som skiller seg vesentlig fra den isolerte situasjonen i en tradisjonell testlabb, er det viktig å teste dette der det faktisk skal brukes eller tilpasse testsituasjonen til dette. Det kan f.eks. være stor forskjell på å bruke en mobil i en testlabb og når man står på bussen og skal gå av om to minutter