10 tips for innspilt tale eller podcast 3

Jens Jacobsen presenterte retningslinjer for lydfiler med muntlig innhold på UPA Europe 2008. På webdagene hørte vi at video er på full fart inn i som en viktig del av webverdenen. Blant annet fortalte B.J. Fogg hvordan video kunne virke mer overtalende siden det var et mer personlig medium.

Lyd i form av opptak av tale kan også ha verdi ved at det er mer personlig og kan gi bedre troverdighet enn skrevet tekst. Slike lydspor har også blitt mer vanlig på nett gjennom nettradio, podcast osv.

Det er laget en del retningslinjer for hvordan man skal ”skrive for web”, men det finnes mindre for hvordan man skal ”snakke på web”. Jacobsen har samlet sammen retniningslinjer for hvordan lydinnhold bør utformes. Han har hentet disse retningslinjene fra radiojournalistikk, psykologi, informasjonsarkitektur og usability.

Her er oppskriften på å lage godt lydinnhold:

1. Fortell hvor lang teksten er. Lyd er av natur lineært. Brukerne har ingen mulighet til å vite hvor lang tid det vil ta dersom du ikke forteller det.
2. Introduser temaet. Det er viktig for forståelsen at man setter temaet fra begynnelsen. En god teknikk er å beskrive en situasjon brukeren kjenner igjen fra hverdagen for å introdusere temaet.
3. Gi en oppsummering av strukturen. Fortell hvilke temaer du vil snakke om og i hvilken rekkerølge. Det gjør brukeren i stand til å avgjøre om innholdet er interessant og eventuelt hoppe til det de er ute etter.
4. Gi en orientering underveis. På lengre lydsekvenser bør temaet og hvordan du har strukturert innholdet repeteres underveis.
5. Vær kort. Lydspor bør gjøres kortere enn tilsvarende skriftlige tekster. Lytterne har ikke mulighet til å ”skumme teksten”. Unngå også lange setninger og fremmedord.
6. Repeter ofte. Når man kommuniserer skriftlig unngår man gjerne repetisjoner, men for muntlig tale er det viktig å repetere viktige poeng for å få frem budskapet. Repeter navnet på det du snakker om i stedet for småord som ”han”, ”hun” eller ”det”.
7. Bruk aktiv, ikke passiv formulering. Opptak av tale er en muntlig kommunikasjonsform, og passer best med et muntlig språk. Ikke les opp den samme teksten du ville ha skrevet. Si ”jeg har snakket med 10 av våre kunder og funnet ut at…”, ikke ”Det ble gjennomført en undersøkelse…”.
8. Mal mentale bilder for lytterne. Fra radiojournalistikk vet vi at det å stimulere lytternes fantasi gjør innholdet enklere å forstå og huske, samtidig som det blir mer underholdende. Sett lytterne inn i hva de kunne se og føle dersom de var der du er eller visste det du vet. Utnytt ulike dialekter, tonefall og talemåter for å gjøre det lettere for lytterne å huske innholdet.
9. Tilpass lesehastigheten til målgruppen. Lesehastighet varierer fra person til person bl.a. basert på alder og hvor godt de kjenner temaet.
10. Tilby gode metadata. Tagger, beskrivelse av innholdet og gode filnavn på podcaster er viktig. Brukerne ønsker å vite at de har funnet det de er ute etter før de velger å laste ned en lydfil.

Husk at det fortsatt er viktig å kjenne målgruppen.
Man trenger fortsatt å vite brukerscenarioene innholdet skal dekke. Hvem er brukerne og hva vil de oppnå. Brukere som er ute etter å løse et konkret problem er mindre villige til å høre lange passasjer enn f.eks. brukere som er ute etter underholdning på pendlertoget hjem fra jobb. Sitter brukerne i et åpent kontorlandskap eller sitter de på bussen med øretelefoner?

Jacobsen har gjort en undersøkelse for å se om disse prinsippene stemmer. Kort oppsummert var funnene:

• Lydspor som følger disse retningslinjene blir bedre mottatt av brukerne.
• Dersom lydsporene blir for lange, avbryter brukerne.
• Dersom det er ment at brukerne skal lytte mens de er på en nettside, er det en god ide å tilby video i tillegg – brukerne reagerer dersom de må stirre på en tom side mens de lytter.