UXLondon: Don Norman – Enkelhet er overvurdert 7

Alle spør etter enkelhet og sier at tingene våre er for komplekse. Men livet er komplekst, sier Norman, som viet sin keynote på UXLondon til en forsvarstale for kompleksitet.

Verktøyene vi benytter oss av må stå i forhold til livet rundt oss. Vi må ikke strebe blindt etter det enkle. Enkle produkter kan være vanskelig å forstå, mens komplekse produkter kan være enkle å forstå.
- Det er hva vi forstår som er sentralt, ikke enkelheten, sier Norman.

Donald Norman er ikke noen hvem som helst til å snakke om brukersentrert design. Han er forfatteren av bøker som ”The Design of Everyday Things”og ”Emotional Design”. Jeg gledet meg til dette foredraget og det var gøy å høre han formidle tankene sine live.
Det krever mye å lykkes med å få produkter til å bli oppfattet som lette å bruke. Mer enn mange har forstått. Og mange produkter trenger store forbedringer.

Hvorfor kompleksitet kan være positivt

• Naturen er kompleks. Dette er ikke et problem for oss, men snarere noe som gjør oss nysgjerrige og skjerpet.
• Noen ganger lurer vi oss selv i vår streben etter å gjøre ting enkelt. Ved å gjøre ting enkelt for programmerere kan vi samtidig oppnå at nettsidene blir vanskelig for brukerne. Eller vi kan ved å gjøre det vanskelig for programmerne når vi legger alt i å gjøre ting enkelt for brukerne.  Har vi i disse tilfellene oppnådd reell enkelhet?
• Enkle ting kan være forvirrende; Google er av mange trukket fram som det ultimate eksempelet på enkelhet. Men å bruke den lange listen av ekstratjenester fra Google er ikke like lett. Strukturen er forvirrende og omfattende.
• Google er det mest populære søket, mens Yahoo! er den mest populære hjemmesiden. Yahoo! er imidlertid best tilpasset en eksplorativ tilnærming og det kan kreve mer tid til utforsking å bruke Google.
• Synet på kompleksitet varierer ift hvilken kultur man tilhører. Asiatiske kulturer foretrekker generelt sett mer kompleksitet enn de vestlige kulturene.
• Folk med rotete kontorer finner ofte fram lettere til det de har av dokumenter. Ifølge Norman er det lettere for de med rotete kontorer å huske hvor de la fra seg noe, mens i et kontor der alt er ryddet er det samtidig gjemt bort og man ender lett opp med å måtte åpne alle dører og skuffer for å finne det man skulle ha.
• Mennesker foretrekker ofte kompleksitet. Hvis noe er for enkelt, så er det kjedelig. Erfaring endrer hvor komplekst noe oppfattes. Når du utvikler evnene dine innenfor et domene, ønsker du gjerne å utfordres av mer kompleksitet.

Unødvendig kompleksitet

Samtidig framhevet Norman at det finnes en rekke eksempler på unødvendig kompleksitet.

• Produktanmeldere bidrar ofte til at ting blir unødvendig vanskelig. Når et nytt kamera lanseres så fokuseres det ofte på hva det ikke har av funksjoner, og ikke på hva det har av funksjoner. Dette trekker fokus vekk fra forståelsen og tilgjengeligheten til kameraene, og det blir lite brukervennlige. Det er samtidig litt ironisk at mens vi skriker etter mer enkelhet, kjøper vi produkter som er stadig mer komplekse. Det finnes selskaper som har forsøkt seg på å selge enkle mobiltelefoner, men de har slitt med å lykkes (dette er et tema Anette har skrevet om tidligere). Et eksempel er Jitterburgs mobiltelefoner. Norman understreket imidlertid at det er ikke slik at jo flere funksjoner man har i et produkt desto dårligere er brukervennligheten. Det er også feil. Kompleksitet i seg selv er ikke et problem.
• Flere valg bidrar ikke nødvendigvis til mer tilfredshet. Her er det mye å lære av Barry Schwartz og hans bok ”The Paradox of Choice”. Antallet valg fører noen ganger bare til passivitet og forvirring.

Hvordan løser man så kompleksitetsproblemet?

• Utform design slik at man ikke må forholde seg til for mye av gangen: “You can contain complexity by putting things in modular clumps so you only see options when you need them”.
• Bruk konseptuelle modeller for å gjøre det mulig å ta ting i bruk. Filstrukturer i grensesnitt som Windows tar i bruk metaforer og gjør det mulig for oss å forholde oss til det. Samtidig må man være obs på at de ikke nødvendigvis skalerer godt nok.
• At systemene tenker selv kan hjelpe oss å håndtere kompleksitet. Ipod &Itunes er eksempel på systemer som gjør dette godt. Her er det lagt inn mange detaljer som har vært avgjørende for produktenes suksess. At produktene fra Apple passer så bra inn i hverandre har også stor betydning.
• Amazons Kindle er et annet eksempel på et slikt integrert system som lykkes.

Norman avsluttet sin keynote med å peke på at kompleksitet kan være gøy.

Han forklarte så hvordan en avansert kaffemaskin fungerte, og jeg har dessverre ikke bilde av den, men den var veldig fascinerende:-)

Jeg synes det var en del interessante perspektiver og gode eksempler Norman hadde og jeg koste meg med å høre på han. Vi bør alle være åpne for kompleksitet, men samtidig forsøke å unngå å ende opp med komplekse løsninger som er vanskelige å forstå.

Synes dere det er for mye fokus på enkelhet og for lite fokus på verdien av kompleksitet? Synes dere Norman har et poeng?