Tid for ømhet
Det hjelper lite med kurs og kompetanse hvis vi ikke har tid. Juristen skriver dårlig, vi sender ham på skrivekurs. Saksbehandlerne eier ikke språkøre, vi arrangerer et kurs i nettskriving. [...]
iAllenkelhet er firmabloggen til Netlife Research. Vi lager slanke, lettstelte og effektive interaktive løsninger som gjør at du oppnår dine mål og får fornøyde brukere.
Hvordan få både innholdsfolka, designere og utviklere til å jobbe smidig når du lanserer nytt nettsted? Her er 10 tips som kan hjelpe deg på veien.
Enkelte predikerer Scrum som den eneste riktige måten å kjøre smidige utviklingsprosjekter på. Kjører man Scrum ”etter boka” betyr dette blant annet at:
Hva da når prosjektet er web-basert, og utviklingsteamet består av totalt 10-15 personer som inkluderer både utviklere, webskribenter, interaksjonsdesignere og designere?
Min erfaring er at prinsippene bak Scrum er forholdsvis enkle å sette seg inn i. Å gjennomføre et smidig prosjekt i praksis er mye vanskeligere. Egne erfaringer er den beste veien å gå for finne ut hva som passer i din organisasjon eller prosjekt.
Her er 10 selverfarte tips som kan hjelpe deg på veien.

I et web-basert utviklingsprosjekt vil det være vanskelig å gjennomføre alle aktiviteter innenfor samme sprint (iterasjon). Dette skyldes at enkelte aktiviteter avhenger av hverandre. Grunnleggende wireframes og overordnet design bør være klart før utviklerne starter teknisk implementering. Før interaksjonsdesigneren starter arbeidet med innledende skisser, bør forretningssiden ha klare formeninger om hvilke bruksoppgaver og forretningsmål som skal løses. Samtidig bør innholdsteamet kunne si noe om hvor mye og hva slags innhold siden skal inneholde.
Når teknisk sprint starter, vil forretningssiden ha klargjort nok oppgaver i oppgavelisten (backlog) til at teknisk team kan plukke og estimere arbeidsoppgaver til sin sprint. Hvor ”ferdig” wireframes og design skal være er avhengig av utviklernes kompetanse og i hvilken grad de ønsker å involveres.
Hvor mye (eller lite) tekst/innhold som skal inn på en gitt webside setter store føringer for utforming av wireframes og innholdsmaler. En innholdsdrevet utviklingsprosess tar utgangspunkt i at innholdet styrer designprosessen. Målet er å unngå pene Photoshop-skisser som ikke dekker webskribentens tekstlige behov, eller innholdsmaler der interaksjonsdesigneren har lagt opp til påkrevde innholdselementer som ikke gir verdi for brukeren.
For å få til dette er det viktig at prosjektet har innholdsressurser som kan ta de nødvendige grep. Hvilket innhold er utdatert, hva må skrives om, og hva kan slettes? Dette fordrer at webskribentene innehar domenekunnskap og kan skrive godt for web. Fordelene er mange: interaksjonsdesigneren får hjelp til å prioritere innholdselementer og plassering av disse, grafisk designer kan forholde seg til reelt innhold fremfor lorum ipsum, og utviklere unngår redesign av datamodeller og feilaktig implementering av input-felt.

Dersom hele teamet sitter samlet unngår prosjektet å bruke unødvendig tid på interne avklaringer og informasjonsdeling. Mange problemstillinger blir løst ved at spørsmål stilles i ”løse lufta”, og prosjektleder slipper å koordinere felles møter eller å innhente svar på e-post. Raske avklaringer er viktig for fremdrift i prosjektet.
Samlokalisering og åpent landskap er også med på å skape en felles teamfølelse, samt større engasjement og individuelt ansvar for det enkelte teammedlem. Bruk av tavle med lapper for kø-visualisering gir god oversikt over hva teamets medlemmer jobber med og hvor ”skoen trykker”. Sammen med vegghengte papirskisser og utskrifter av design-filer har man et godt alternativ til elektroniske delingssystemer.
Det er stor forskjell på å jobbe i et prosjekt hvor team-medlemmene er involvert 80% kontra et 20% engasjement. Tiden som spares ved å slippe å finne ut hva som har skjedd i prosjektet siden sist, og ikke minst lære nye prosjektdeltakere å kjenne, er uvurderlig. Effekten blir større jo flere i teamet som har tilsvarende stor involveringsgrad i prosjektet.
Det tar tid å finne ut hvordan teamet best kan utnytte sine ressurser. Det samme gjelder utforming av prosjekt-rutiner, arbeidsprosesser og gjennomføringsevne. Jo bedre et team kjenner hverandre og seg selv, jo raskere og mer effektivt blir det. Resultatet er flere oppgaver kan løses innenfor hver arbeidsblokk uten av dette går ut over fremdriften i prosjektet.
Et sentralt prinsipp i Scrum er lynkorte daglige møter der alle forteller hva de driver med. Poenget er å informere hvert team-medlem om hva som er gjort siden forrige møte, hva som skal gjøres innen neste møte, og hva som eventuelt er til hinder for planlagte oppgaver.
Min erfaring er at morgenmøtet er svært nyttig for hele teamet. Prosjektleder kan informere om nye krav fra markedsavdelingen i forhold til kampanjer, ønsker knyttet til funksjonalitet og innhold, eller omprioriteringer av allerede planlagte arbeidsoppgaver. For teamet gir møtet en anledning til å koordinere felles arbeidsinnsats eller omprioritere egne oppgaver. Sistnevnte er spesielt viktig dersom team-medlemmer blir syke eller prosjektet må påta seg ekstra oppgaver.
Tilrettelegg for faste punkter der teamet kan evaluere arbeidet de gjør. I et web-basert utviklingsprosjekt er evalueringen av wireframes, papirskisser, grafisk design og innhold vel så viktig som evalueringen av teknisk implementering. Sørg for å iverksette konkrete tiltak på bakgrunn av evalueringen. Start enkelt, og prøv kun en eller to endringer i hver iterasjon. Dette gjør det mulig å se hva som faktisk fungerer i praksis, og å optimalisere prosessen ytterligere.

Sammenliknet med utviklingsprosjekter for programvare (som ofte består av rene tekniske team), er programmerere ofte i mindretall i web-baserte utviklingsprosjekter. Det er derfor viktig å finne en prosjektmetodikk som også fungerer for forretningssiden og som optimaliserer for helheten.
Det er ingenting i veien med å la utviklerne kjøre Scrum etter boka hvis de ønsker det. Dette krever imidlertid at forretningssiden og teknisk team samarbeider om hvordan backlog skal se ut, og lager klare rutiner for når og hvordan overlevering skal skje. Det bør også være forståelse for at prosjektleder kan omprioritere oppgaver underveis i sprinten. Et midtsprint-planleggingsmøte er et kompromiss som begge parter kan og bør leve med.
En fraværende prosjektleder resulterer ofte i manglende fremdrift, spesielt hvis prosjektleder også fungerer som kundens produkteier. En god prosjektleder tar ansvar for prioritering av teamets oppgaver, og hjelper til med å booke møter med interessenter for nødvendige avklaringer på forretningssiden.
Prosjektleder er ansvarlig for å holde organisasjonen orientert om prosjektets fremdrift, og å planlegge kommende lanseringer. Sammen med teamet bør prosjektleder også ta ansvar for å finne ut hvilken arbeidsprosess som fungerer optimalt på bakgrunn av de ressurser som prosjektet har til rådighet. Dette vil vanskelig la seg gjøre dersom prosjektleder ikke er 100% involvert i prosjektet.
Kjernemodellen er et tankeverktøy som hjelper kunden med å ta utgangspunkt i nettstedets kjernesider. Hensikten er å definere konkrete brukerbehov og forretningsmål med utgangspunkt i de optimale informasjonsenhetene på nettstedet. Modellen hjelper til med å prioritere krav og sette fokus på hva som er viktig, og fungerer således ypperlig som et diskusjonsgrunnlag med markedsområdene og øvrige interessenter.
I tillegg til selve ”kjernen” inkluderer modellen veier inn (finnbarhet) og veier ut (konvertering). Dette gjør at teamet må tenke bredere enn det som er normalt ved tradisjonell informasjonsarkitektur, og at prosjektet også setter fokus på eksternt markedsmateriell, søkemotoroptimalisering, calls to action, analyse og salg/konvertering.
Test og feilretting tar alltid lengre tid enn man tror, og lansering av et nytt nettsted kan raskt bli en smertefull prosess. Dersom det fokuseres på å utvikle og optimalisere deler av et nettsted om gangen, blir risiko mindre samtidig som teamet får mulighet til å gjøre kontinuerlige forbedringer. Ved å gjennomføre brukertester på nylig lanserte sider kan eventuelle problemområder forbedres samtidig med at nye sider lanseres.
Stykkvis lansering av et nettsted vil også gi innholdsarbeidet riktig fokus. Ved å bruke virkelige data er det enklere å se om løsningen dekker reelle behov, og at disse samsvarer med forretningssidens krav. En positiv effekt er at arbeidet med publiseringsrutiner og innholdsproduksjon settes i gang på et tidlig tidspunkt. I tillegg er det enklere å involvere kunden i hele prosessen, fra start til slutt.
___
På årets Webdagene er det satt av en hel dag til diverse workshoper. Her kan du blant annet lære mer om innholdsstrategi og webanalyse. For mer informasjon se www.webdagene.no.
Veronica har en dobbel Bachelor-grad innen informasjonsteknologi og e-handel fra Curtin University of Technology i Perth, Australia, i 2001. Siden studietiden har hun jobbet med et bredt spekter av prosjekter relatert til medie- og informasjonsovervåkning, publiseringsløsninger, nettbutikker, intranett og ekstranett.
Det hjelper lite med kurs og kompetanse hvis vi ikke har tid. Juristen skriver dårlig, vi sender ham på skrivekurs. Saksbehandlerne eier ikke språkøre, vi arrangerer et kurs i nettskriving. [...]
Lou Rosenfelds syv tips til hvordan du kan forbedre innholdet ved hjelp av nettstedsøket.
Pingback: → Tweets that mention Hvordan jobbe smidig når vi lager nytt nettsted? | IAllenkelhet -- Topsy.com
Lone, 25.05.2010 16:56
Morsomt ironisk med bildet som underbygger “god samarbeid med utviklerne”. :)
Ole Christian Rynning, 26.05.2010 07:32
Veldig bra bloggpost, og ti bra tips! Dette er også i store linjer hvordan vi forsøker å kombinere de ulike spesialistene i prosjektene jeg har deltatt i.
“Prosjektleder kan informere om nye krav fra markedsavdelingen i forhold til kampanjer…”
Et steg lengre, som også reflekterer at smidig tas seriøst av kunden, er om (noen/en av) de ansvarlige for kampanjene i markedsavdelingen deltar på deres standup-møter (samt demoer og planlegging) før og under kampanjeperioden.
“Det bør også være forståelse for at prosjektleder kan omprioritere oppgaver underveis i sprinten.”
Dette er jeg helt enig i, det virker som å være en misforståelse av Scrum (det er ihvertfall ikke smidig) at en ikke kan endre på iterasjoner. Dette er en anti-praksis i forhold til smidig metode, faktisk et brudd på en av smidig sine grunnprinsipper: “Å reagere på endringer framfor å følge en plan”.
Veronica, 26.05.2010 07:57
Ole Christian: Takk for hyggelig tilbakemelding! Burde egentlig ha avsluttet artikkelen med en takk til deg siden du både har inspirert og hjulpet meg til å sette meg inn i fagområdet. :)
Ole Christian Rynning, 28.05.2010 08:48
Takk, det er hyggelig å høre :) Jeg ser du har satt deg inn grundig i de få tipsene jeg gav, og lagt veldig gode tanker rundt dem! Hadde vært spennende å høre mer om det, kanskje smidig 2010? :)
Kristian Bjørnhaug, 10.06.2010 12:57
“Hva da når utviklingsteamet består av totalt 10-15 personer?”
-Scrum skalerer fint. Når antall personer på teamet vokser (>9), splitter man det ganske enkelt opp i mindre team igjen. Over 50 personer, og man legger til et lag til. Det er ingen begrensing på budsjett for et prosjekt. Et prosjekt kan ha tilknyttet flere tusen utviklerere som alle jobber 100% Scrum Agile, men likevel er delt opp i fungerende team på 5-9 personer. Man får da et hierarki på toppen over teamene igjen.
Det bør også presiseres at det er forskjell på rollene til en Prosjektleder og en Scrum Master:
• En prosjektleder er ansvarlig for tekniske aktiviteter som prosjektplanlegging og coordinering, personalansvar, scope, risiko, budsjett, kvalitet etc.
• En Scrum Master er en spesialist som sørger for at Scrum prinsippene blir fulgt, og tilrettelegger for smidige metoder. Scrum Master skal også beskytte teamet mot distraksjoner og ytre påvirkninger, som en buffersone. En Scrum Master skal guide teamet, men la de fatte beslutningen selv (et Scrumteam er selvstyrt).
Det er ikke slik at en Prosjektleder bare kan legge til Scrummetoder til “verktøykassa”. Det er en vesensforskjell mellom de to rollene, og tradisjonelle prosjektstyringsverktøy og metoder passer ikke inn i Scrummodellen. Det er likevel mange Scrum Masters som har bakgrunn som prosjektleder.
Pingback: → Lær (litt) av Al Qaida når du lager websider | IAllenkelhet
Pingback: → Innholdsdrevet design i praksis – en 7 stegs prosess — iAllenkelhet
Pingback: → Slik jobber vi i Netlife — iAllenkelhet