iAllenkelhet er firmabloggen til Netlife Research. Vi lager slanke, lettstelte og effektive interaktive løsninger som gjør at du oppnår dine mål og får fornøyde brukere.
Som konsulent møter vi mange forskjellige arbeidskulturer, fagmiljøer og ikke minst ulike personligheter hver dag. En del av vår jobb er å forstå hva dere gjør, hvordan dere gjør det og kanskje også hvordan ting kan gjøres annerledes før vi kan løse oppgaven vi er satt til. Veldig ofte gjør vi dette ved å intervjue dere (eller kundene deres) og ved å komme ut på arbeidsplassen for å se hvordan dere jobber og interagerer med ulike systemer. Men vi kan også introdusere teknikker og metoder som kan virke merkelig å bruke tid og penger på, som for oss er nyttige verktøy for å komme videre i prosessen med å innhente informasjon og strukturere tankeprosesser for å oppnå et bedre sluttprodukt.
Kreative teknikker hjelper oss til å se det vi ikke ser og høre det dere ikke sier. En ny idé blir ikke født ved å koke suppe på konkurrentenes løsninger, men ved å snu og vende på de steinene man har for å sette sammen en ny og bedre virkelighet. Å jobbe med konseptutvikling og nye ideer er noe av det som inspirerer meg mest i jobben som konsulent, og det å lære seg litt av teknikkene vi kan vil være nyttige verktøy for dere også. Her er et lite utvalg av idéutviklingsmetoder dere kan teste ut hjemme, med eller uten labfrakk:
Kreativt samspill i en gruppe fungerer best når det er rom for lek, galskap, feiling og utforsking. Det gjelder å skape en atmosfære hvor man løfter hverandre og går ut av de vante rollene. Å bryte isen, løse opp stemingen og få frigjort energi er nyttige øvelser om ikke gruppedeltakerne kjenner hverandre fra før, og øvelsene kan også fungere som en fin oppvarming til oppgaven man senere skal arbeide sammen om.
1. Scenarier: En i gruppa starter en aktivitet og de andre i gruppa skal raskt og uten å tenke for mye utfylle aktiviteten som til sammen gir en helhet. Eksempelvis om noen spiller at han sitter i kassen i en butikk skal de andre gruppemedlemmene utfylle butikkrollene som kunder, barn i kø, handlevogn, matvarer etc. Øvelsen kan gjerne knyttes opp mot den oppgaven man skal løse.
2. Kasteballhistorie: Deltakerne forteller historier til hverandre der den ene avløser den andre ved å kaste en ball til hverandre. Historien kan knyttes opp til oppgaven. Skal man for eksempel lage et nytt intranett kan man fortelle historier rundt dette.
3. Maskinen: En deltaker i gruppen lager en bevegelse med en lyd som antyder en maskindel. De andre i gruppen gjør tilsvarende for andre maskindeler, slik at de til sammen lager en hel maskin med mange bevegelser og lyder.
4. Ville ideer: Hver deltaker skal utvikle ti ville og ugjennomtenkte ideer på ti minutter, uten tid til evaluering. Ideene presenteres gruppen.
Motivasjonen for oppvarmingsøvelsene er å starte assosiasjonsprosesser, vekke humor og engasjement samt sette deltakerne over i en positiv og ledig steming for resten av dagen. Det å kunne le og tulle litt løser opp stemningen og gjør deltakerne mer trygge på hverandre samt øker toleransegrensen for å gjøre og si noe “feil”.
Tradisjonell brainstorming er ulike metoder for fri assosiasjon der man tømmer seg for ideer eller problemstillinger uten å være kritisk. Dette er enkle metoder som fungerer bra på emner og tema som ikke er så komplekse, og er gode i gruppesammenheng. En svakhet ved metoden er at man ikke tvinges ut av det vante tankemønsteret så det å finne på noe nytt kan bli vanskelig dersom gruppen tenker veldig likt i utgangspunktet.
1. Brainwriting Pool: Om man ønsker å gå et skritt videre og tillate videreutvikling av ideer som blir lagt på bordet kan man forsøke seg på en Brainwriting Pool (Gescka, Schaude og Hamilton, 1973). Her sitter gruppen sammen og hver har fått utlevert en bunke A3-ark. Hver idé skrives eller tegnes ned på et ark og legges i en felles bunke på midten av bordet. Når man begynner å gå tom for ideer starter man på de andre ideene som ligger i “poolen” i midten. Slik holder man på til sesjonen starter naturlig opp. Det er viktig å holde et høyt tempo, bruk gjerne kun 30 sekunder pr idé. I etterkant går gruppen i fellesskap gjennom alle ideene i bunken og det er igjen lov å bygge videre på ideene som blir gjennomgått.
2. Tostegs brainwriting:
Følger metoden over, men følges av en sesjon der man velger ut de 5-6 beste ideene. Noen av disse kan godt være ekstreme. Igjen utvikler man fem nye ideer som konkretiserer og utvider de opprinnelige. På denne måten kan man få klargjort den første tanken samt utviklet en rekke nye ideer. Fordelen med å dele metoden i to steg er at man kommer dypere inn i materien og får testet ut flere vinkler av den samme problemstillingen.
Noen ganger må vi tvinge oss selv til å tenke i nye baner. Ved å vrenge virkeligheten får man utvidet horisonten og startet en helt ny arena for idéutviklingen. Metodikken fungerer som et supplement til brainstorming, der man må tenke nytt og skape nye ideer å jobbe videre med. Her er alt lov. De galeste ideene er kun hjelpemidler for å stimulere oss til å tenke annerledes og nytt på noe vi kjenner godt. Man trenger ikke bruke lang tid på disse øvelsene, de kan fungere som små avbrekk for å få tankene videre og hjelpe oss fremover i prosessen.
1. Et annet perspektiv: Forestill deg at du selv er løsningen eller produktet. Om du for eksempel var konsernportalen din; hvordan har du det? Hvordan kjennes det når noen bruker løsningene dine? Er det noe du skulle ønske at de gjorde fremfor det de gjør i dag? Skulle du ønske at du så annerledes ut? Spill gjerne ut dette i et scenarie med gruppen for å visualisere bedre eller skriv et brev der produktet ditt fører dialogen.
2. Drømmesituasjon: Hvordan ser din optimale løsning ut? – Glem alt som er tekniske begrensninger, ikke tillatt og ikke mulig å gjennomføre. Igjen er alt lov. Målet med drømmeløsningen er at man skal kunne tenke seg forbi eventuelle hindringer og se om man finner måter å løse fastlåste problemstillinger på.
3. Fjerne eller legge til forutsetninger: Ved å fjerne eller legge til forutsetninger kan man også få øynene opp for andre måter å bruke løsningen på. Start med å ramse opp alle egenskapene eller funksjonene løsningen har. Eksempelvis har en kniv et håndtak. – Hva skjer om vi fjerner håndtaket? Eller hva om man fjerner alle søkefunksjonaliteter på en nettside? Hva skjer da? Tilsvarende kan man legge til forutsetninger – gjerne av det litt absurde slaget; kun damer med blomstrete hatt får bruke løsningen vår, kun gjester med hund får besøke restauranten etc.
Metodene kan virke litt småabsurde, men er absolutte behagelige friminutt med kreativt innhold. Man kan kjøre disse teknikkene både tidlig i idéutviklingsfaser og senere i utviklingsløp når man enten står litt fast eller bare ønsker å ta et skritt ut av boksen for å tenke i nye baner.
Alle metodene beskrevet over og flere til finner du i boken “Slagkraft” skrevet av Erik Lerdahl. Han har en doktorgrad i kreativitet og innovasjonsprosesser fra NTNU og er en av de fremste fagpersonene innenfor dette fagområdet i Norden. Du finner mer informasjon om forfatteren og hans virke på slagkraft.no.
For et drøyt år siden skrudde vi opp volumet på vår egen visuelle kommunikasjon. Siden vi var våre egne oppdragsgivere kunne vi teste ut noen hypoteser på hvordan en visuell identitet kan gjøres mer effektiv på nett. Her er noe av det vi fant ut.
Netlife Research får ofte spørsmål relatert til innholdsstrategi: Hvem kan gjøre det? Hvordan lage en innholdsstrategi? Hvordan jobbe strategisk med innhold? Hvordan komme i gang? For å svare på disse spørsmålene inviterte vi Kristina Halvorson til å holde en Masterclass i innholdsstrategi. Følgende er en tekstlig oppsummering, samt et utvalg av mine visuelle notater.