Universell utforming som designverktøy 2

Webdagene i dag delte to foredragsholdere podiet under tema tilgjengelighet og universell utforming. Fra Canada kom foredragsholder Derek Featherstone fra Simply Accessible. Han snakket om hvordan vi kan bruke tilgjengelighet som et designverktøy.

Christian Spidsberg er nettredaktør og prosjektleder for de nye nettsidene for UDI og delte sine erfaringer på hvordan man kan få et prosjekt til å tenke og jobbe med tilgjengelighet.

Derek Featherstone på scenen på Webdagene

Hvordan bør vi tenke på tilgjengelighet

Derek Featherstone sitt hovedbudskap i sitt foredrag var at tilgjengelighet på web bør sees som et designverktøy. Da vil man ikke bare lage en web som er tilgjengelig for de med spesielle behov, men en web som er bedre for alle.

Tilgjengelig i forhold til hva?

Utfordringer knyttet til tilgjengelighet kan kategoriseres i seks grupper:

En tavle full av utbroderinger av de seks utfordringene.
simplyaccessible.com

Bildet over er tatt fra en workshop gjort på den eldre Microsoft Surface, den store bord-versjonen. Her identifiserte de noen av utfordringene som var knyttet til grensesnittet. “Svarer touch til en protese? Jeg aner ikke.. Men den burde!”- sier Featherstone entusiastisk.

Hva ligger bak kravene

WCAG er ofte brukt som krav og tips for å gjøre tilgjengelighet bedre. Det er fire prinsipper som ligger som basis for alle krav i WCAG, og alle tilgjengelighetskrav universellt.

Disse kan oppsummeres som POUR på engelsk (perceivable, operable, understandable, robust). Informasjonen må kunne oppfattes (kontrast, tekstalternativer etc.), løsninger må kunne betjenes (tastaturtilgang, størrelse på klikkflater, etc), informasjon må kunne forstås (språk, formulering etc.) og man må designe for eldre teknologi og fremtidig teknologi.

Prinsipper

Featherstone påpeker at sjekklister som WCAG er et startpunkt og ikke et endepunkt for tilgjengelighet. Alle løsninger må avsluttes med å brukertestes, også i forhold til tilgjengelighet. Featherstone spesifiserte seks prinsipper han ser som essensielle i arbeid med tilgjengelighet.

1. Start med innhold

Hvis du har et nydelig design, men feil innhold. Da gjør den ikke oppgaven den skal. Dette vet vi.

2. Gå fra hva til hvorfor

Featherstone viste her til et interessant eksempel fra hans arbeid i et offentlig prosjekt i Ottawa. Her var utfordringene med å gjøre et kart med endringer av grenser tilgjengelig for blinde brukere.

Et kart hvor tidligere grenser er tegnet inn i forhold til nye.
simplyaccessible.com

Det ble diskutert mange forskjellige løsninger for å gjøre kartet tilgjengelig. Koordinatene kunne gis, man kunne lage tekstlige beskrivelser av gatene, eller tekstlig beskrivelse av selve endringene. Alle disse viste seg å være veldig lite brukervennlig og kommuniserte dårlig.

De måtte slutte å spørre om hva og heller spørre hvorfor. Hvorfor trengte man å vise grenseendringene? Hvorfor ville brukeren være interessert i disse endringene?

Jo, endringer av grenser ville kunne påvirke avgifter for de som bodde i området. Oppgaven gikk da fra å gjøre et kart tilgjengelig, til å gjøre oppgaven “Gjelder dette meg?” tilgjengelig. Løsningen ble et enkelt tekstfelt hvor man kunne taste inn sitt postnummer for å sjekke om man ble påvirket. Ikke bare enklere for blinde, men for alle andre.

Det samme kartet med grenser, men nå med et tekstfelt hvor man kan skrive inn hvilket postnummer man har og finne ut om grenseendringene påvirker enselv.
simplyaccessible.com

3. Ute av syne ute av sinn

Mange svaksynte ser eller bruker teknikker som gjør at de bare kan se en liten del av grensesnittet av gangen. Lar du beskrivelser og funksjoner ligge nærme hverandre?

4. Design for rask tilgang

Legg det viktigste innholdet først, gjerne som en oppsummering. Da er det raskere å avgjøre om nettsiden er interessant eller ikke.

5. Tastatur, tastatur, tastatur

En stor andel brukere navigerer ved hjelp av tastaturet. Hvis deler av nettstedet ikke kan nås med tastaturet stenger du ute mange. Dette kravet er lett å glemme, men enda enklere å teste.

6. Design for glemsel

Hvis man gir en oppsummering av feilmeldinger i toppen av et skjema som ikke validerte, burde man i tillegg repetere hver feilmelding ved hvert respektive felt. Da slipper brukere å vende tilbake til toppen for å huske hva som var feil.

Ønsker man flere gode råd fra Derek Featherstone er det mange ressurser på nettsidene for hans firma Simply Accessible

Christian Spidsberg på scenen på Webdagene

Gjør tilgjengelighet til å en forpliktelse

Christian Spidsberg hos UDI ønsket å lage et nettsted som var brukervennlig, lett å forstå seg på og effektive for alle. Tilgjengelighet ble der et viktig verktøy og målekriterie. UDI hadde som mål å oppfylle 90% av kravene spesifisert i WCAG 2.0 A & AA.

Man må i det minste ha én person i prosjektet som er 100% dedikert i universiell utforming og har ekspertkompetanse om det.

På UDI lot de en tradisjonelle frontend-utvikler sitte sammen med en frontendutvikler som kun hadde fokus på universell utforming. De jobbet i par og kvalitetssikret hverandre.

Det ble også laget en detaljert kravspesifikasjonen hvor alle deler av nettstedet ble spesifisert. Spidsberg påpekte at tilgjengelighet bør formuleres inn i alle krav, ikke adskilles som et eget tema.

Når tilgjengelighet blir prioritert vil det også måtte føre til endringer. I løpet av utviklingen fikk UDI en ny grafisk profil. De oppdaget at kontrasten i profilfargene ikke oppfylte kontrastkravene de hadde satt seg for å sikre lesbarhet. Da universell utforming var overgipende for kravspesifikasjonen valgte Spidsberg å gå tilbake til de grafiske designerne som hadde laget profilen og gjøre de justeringene som var nødvendig for å møte behovene for kontrast.

De nye nettsidene til UDI, som nå er bygget basert på universell utforming, blir lansert i februar 2014.

Christian og Derek: Web Accessibility (Webdagene 2013) from webdagene