Stol på webredaktøren din! 1

Etter at jeg ble konsulent, har jeg opplevd flere ganger at en kunde ber meg hjelpe ham eller henne med å overbevise en sjef om at et eller annet er riktig og viktig. Det er alltid hyggelig å få oppdrag, det alltid fint å kunne hjelpe til, og det er som regel mulig å lykkes, siden de fleste ledere er smarte, oppegående mennesker som gjerne lytter til tips, råd og gode argumenter.

Men overraskende mange lytter ikke når innspillene kommer fra deres egne kolleger og ansatte, det er først når noen kommer utenfra at budskapet når helt frem. Jeg kjenner til dette fenomenet fra den andre siden også, jeg har ved flere anledninger benyttet trikset “lei inn konsulent for å fortelle noen akkurat det samme som du har prøvd å si selv”. Rett og slett fordi folk, og da særlig sjefer, ofte er mer tilbøyelige til å lytte til innleide konsulenter enn til sine egne.

Noe av dette har selvfølgelig å gjøre med at konsulenter ofte er eksperter på et eller annet smalt, mens de ansatte er mer allroundere som ikke har like inngående kunnskap innenfor hver eneste lille disiplin i faget. Det er ingenting feil med det, noe av hensikten med å leie inn konsulenter er jo ofte at man vil ha inn spesialkompetanse, ikke bare at man vil forsterke med mer av det samme.

Men. Litt for mange ganger skjer følgende: En webredaktør prøver å nå frem til sin egen leder, eller til ledergruppa, eller til kollegene sine, med HELT grunnleggende ting.

Som at “det er lurt å tenke på hva brukerne er ute etter hvis man vil lage brukervennlige nettsider”. Eller “vi burde ikke strukturere innholdet på nettsidene våre etter hvordan organisasjonskartet ser ut”. Eller “det er bedre om redaktøren prioriterer hva som skal være på forsiden enn at ledergruppa diskuterer seg frem til det”.

Du trenger ikke være innholdsekspert for å vite sånt. Du trenger heller ikke å være noe slags retorisk supertalent for å forklare det. Med mindre du er ansatt, altså. For da vil ingen høre på deg.

Og jeg lurer altså så veldig på hvorfor det er sånn. Jeg har spurt ganske mange om dette. Ingen har noe godt svar, men mange kjenner igjen problemstillingen fra sin egen arbeidsplass, og fra andre fagområder enn webkommunikasjon.

Noen foreslår at det har med penger å gjøre, altså at man er mer tilbøyelig til å høre på råd man har betalt for enn råd man får gratis, og det kan sikkert stemme. Bortsett fra at regnestykket er så bort i natta feil at jeg håper de som tenker sånn sitter med svært god avstand til en hvilken som helst form for budsjettansvar.

Joda, det koster penger å leie inn sånne som meg. Men leier du inn sånne som meg en time, vedder du sånn et sted mellom 1000 og 2000 kroner på at vi har greie på det vi snakker om.

Men la oss nå si at du ansetter en webredaktør på 35. La oss si at webredaktøren din har master i digital kommunikasjon eller noe sånt, at hun har noen års erfaring fra webarbeid i en stor virksomhet, og at du gir henne en årslønn på 500.000. En vanlig måte å regne ut reelle kostnader ved å ha ansatte på, er å gange lønnen med 1,3. Denne nye redaktøren din vil altså koste deg 650.000 i året. Hun har 30 år igjen i arbeidslivet. Du kan ikke vite hvor lenge hun blir hos deg, men du må jo ta utgangspunkt i de 30 årene.

Det riktige regnestykket er altså:
Konsulent (og vi tar i litt, både på sats og timeantall): 2000 x 5 = “Jeg vedder ti tusen på at denne personen har greie på ting.”
Webredaktør: 650.000 x 30 = “Jeg vedder nitten og en halv million kroner på at at denne personen har greie på ting.”

Det er ofte veldig lurt å hente inn konsulenter. Vi kan masse, vi kan se ting fra utsiden, vi har ofte erfaring fra lignende problemstillinger, og når du ikke trenger oss lenger, trenger du ikke å betale for oss mer. Vi har masse å bidra med.

Men hvis du har veddet mange millioner av arbeidsgiverens penger på at én bestemt person kan et helt bestemt fag, da synes jeg du OGSÅ skal lytte til rådene du får fra akkurat den personen innenfor akkurat det faget.

Enten det, eller ta en grundig revurdering av ansettelsesprosessene dine. Gode råd er sjukt dyre hvis du betaler svimlende summer for å få dem, for så å la være å lytte til dem, siden de kommer fra en av dine egne.