Teknosjekk av Norges største nettsteder 2

Hvilken teknologi er vanligst og hvordan takler norske nettsteder den økende trafikken fra mobiltelefoner og nettbrett? Vi har sjekket dette og flere andre ting på 80 store, norske nettsteder.

Vi har tatt utgangspunkt i forsiden på nettstedet til de 10 største aktørene innenfor disse 8 bransjene:

Dette har vi sjekket:

HTML5 er populært, men brukes det som det skal?

Vi sjekket hvilken HTML-standard nettstedene bruker.

Av de 80 nettstedene vi har sjekket, har 43 tatt i bruk HTML5. Men mange av disse bruker ikke de nye HTML5-elementene som <nav> og <section>.
Av de 80 nettstedene vi har sjekket, har 43 tatt i bruk HTML5. Men mange av disse bruker ikke de nye HTML5-elementene som <nav> og <section>.

HTML5 inneholder store og små forbedringer sammenlignet med sine forgjengere. Avspilling av lyd og video blir mer standardisert. Dokumenter blir semantisk rikere ved bruk av tagger som <nav> og <section>. Skjema blir enklere å fylle ut, blant annet fordi telefonen automatisk velger tall-tastatur når den møter på et skjemafelt som <input type=”tel”>

Imidlertid er det ikke alle nettsteder som identifiserer seg som HTML5 som bruker disse mulighetene. Av de 43 HTML5-nettstedene vi sjekket, er det hele 17 som ikke bruker et eneste HTML5-spesifikt element (<nav>, <section> og lignende). Det er også 3 av HTML5-nettstedene som bruker elementer som ikke lenger er en del av HTML5 (<font>, <center> og lignende).

I et økosystem bestående av søk og ørten forskjellige måter å aksessere innhold på, er det viktig å fortelle datamaskiner mest mulig om hva det er brukeren får tilgang på. Konsekvensen av å ikke gjøre det, kan være at teknologien ikke forstår hva du prøver å kommunisere. html5doctor.com har laget denne guiden til hvordan de nye elementene bør brukes.

HTML5 har støtte i mange nettlesere, men ikke alle støtter alt som er nytt. Du kan for eksempel bruke caniuse.com for å sjekke støtten for den funksjonen du ønsker å bruke.

Offentlige nettsteder har færrest kodefeil

HTML-validering er en automatisert test av om HTML-koden følger standardene fra W3C.

Vi sjekket nettstedene for feil med HTML-validatoren til W3C. De offentlige nettstedene (kommuner og statlige etater) er best på dette punktet. Alle de feilfrie nettstedene er kommuner, statlige etater eller universiteter/høgskoler.
Vi sjekket nettstedene for feil med HTML-validatoren til W3C. De offentlige nettstedene (kommuner og statlige etater) er best på dette punktet. Alle de feilfrie nettstedene er kommuner, statlige etater eller universiteter/høgskoler.

Variasjonen er stor blant nettstedene. Mens enkelte offentlige nettsteder har 0 feil, har flere av nyhetsnettstedene hundrevis av feil. Ofte dreier det seg om gjentakende feil, noe som forhåpentligvis enkelt kan fikses. W3C har laget denne listen over argumenter for hvorfor HTML-koden skal validere.

3 av de statlige nettstedene har ingen HTML-feil.
3 av de statlige nettstedene har ingen HTML-feil.

Difis krav til offentlige nettsteder har nok medvirket til at de offentlige nettstedene er best i klassen på dette punktet.

Royal Caribbean er et av mange nettsteder med mange unødvendige feil i HTML-koden. De aller fleste feilene er småfeil som gjentas mange ganger, og å rette disse hadde for eksempel gjort det lettere å finne feil som kan ha større konsekvenser for brukeropplevelsen.
Royal Caribbean er et av mange nettsteder med mange unødvendige feil i HTML-koden. De aller fleste feilene er småfeil som gjentas mange ganger, og å rette disse hadde for eksempel gjort det lettere å finne feil som kan ha større konsekvenser for brukeropplevelsen.

Sjekk dine egne sider på nettsidene til W3C. Våre egne nettsider har for øvrig 7 feil.

Mange lenker på forsiden

Vi sjekket hvor mange unike lenker det finnes på forsidene til de ulike nettstedene. At nettbutikkene og nyhetsnettstedene lenker til mange sider, overrasker nok ingen.

Nettbutikkene og nyhetsformidlerne har naturlig nok flest lenker på forsiden.
Nettbutikkene og nyhetsformidlerne har naturlig nok flest lenker på forsiden.

Vi vil ikke anbefale noen å måle brukervennligheten til et nettsted ut fra antall linker på forsiden, men det er interessant at så mange av nettstedene gir brukerne såpass mange valgmuligheter på førstesiden. I noen tilfeller skyldes det en spesiell menyteknikk:

Flere nettsteder, blant annet forsvaret.no og skatteetaten.no, lister ut undermenyer når du holder muspekeren over hovedmenyen. Teknikken medfører at antallet linker på forsiden blir høyt i vår måling.
Flere nettsteder, blant annet forsvaret.no og skatteetaten.no, lister ut undermenyer når du holder muspekeren over hovedmenyen. Teknikken medfører at antallet linker på forsiden blir høyt i vår måling.

Spesialløsning for mobil mer vanlig enn responsive nettsider

Vi har sjekket om nettstedene omdirigerer en mobilbruker til et alternativt nettsted, eventuelt om de bruker et eget malsett for mobiler. I mangel på et godt norsk ord, kaller vi disse teknikkene for dingsesniffing (device detection eller User Agent-detection på engelsk). Vi sjekket også om nettstedene er responsive, det vil si om de tilpasser seg til størrelsen på skjermen.

2 av 3 har en mobilløsning. Dingsesniffing (device detection eller User Agent-detection) og responsive design er omtrent like populært.
2 av 3 har en mobilløsning. Dingsesniffing (device detection eller User Agent-detection) og responsive design er omtrent like populært.

Det er fullt mulig at nettstedene uten mobilløsning tilbyr en annen form for mobiltilpassing (f.eks. en app), men vi har ikke sett spesielt etter dette hvis vi ikke fikk tilbud om det på forsiden.

Flere av nettstedene vi jobber med, har nå mer trafikk fra mobil og nettbrett enn fra desktop. Det betyr at en mobilvennlig versjon av nettstedet ikke bare er kjekt å ha, det er helt nødvendig.

Ikke overraskende har alle de største norske nettstedene en form for mobilversjon, og her er det dingsesniffing og spesialtilpassing av maler og innhold som er vanligst:

Alle de største nettsteder har mobilsider, de fleste har en spesialløsning og ikke responsiv design.
Alle de største nettsteder har mobilsider, de fleste har en spesialløsning og ikke responsiv design.

På den andre siden har vi universitetene og høgskolene, som er bransjen med flest responsive nettsteder. Offentlige nettsteder var nok generelt senere ute med mobilløsninger enn det nettavisene var, og i mellomtiden har responsiv design blitt et mer kjent og attraktivt alternativ. Fordelen er blant annet at man slipper å vedlikeholde flere versjoner av maler og/eller innhold i ulike tekniske løsninger.

Universitetene og høgskolene er bransjen med flest responsive nettsteder.
Universitetene og høgskolene er bransjen med flest responsive nettsteder.

Filstørrelse: De store er størst

Vi sjekket hvor mye data som må lastes ned ved første gangs besøk til desktop-versjonen av nettstedene.

Variasjonen er stor. De offentlige nettstedene er ofte dominert av tekst, mens nyhetsnettstedene har mange bilder og reklame som naturlig nok tar større plass.

Norges største nettsteder er også størst i filstørrelse. Tallene er gjennomsnitt av nettstedene i hver bransje.
Norges største nettsteder er også størst i filstørrelse. Tallene er gjennomsnitt av nettstedene i hver bransje.
Med sine 375 KB er Kriminalomsorgen et av de minste nettstedene å laste ned.
Med sine 375 KB er Kriminalomsorgen et av de minste nettstedene å laste ned.
På testtidspunktet var forsiden til Nettavisen blant de største å laste ned, med sine 10 MB. Mobilversjonen m.nettavisen.no varierte mellom 1,7 til 3,7MB.
På testtidspunktet var forsiden til Nettavisen blant de største å laste ned, med sine 10 MB. Mobilversjonen m.nettavisen.no varierte mellom 1,7 til 3,7MB.

Hvilke nettsteder vi har sjekket og tallene fordelt på bransjer finner du her.

Audun Rundberg

Flere artikler av Audun CV

Skriv en kommentar

  • *

XHTML: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>