Lenker i løpende tekst: Tilgjengelig eller ikke? 18

Vi anbefaler vanligvis å legge relevante lenker i løpende tekst. Grunnen til det er at vi i brukertester gang etter gang ser at folk feiler når lenkene ikke plasseres i kontekst. Å samle opp lenker i adskilte bokser, eksempelvis “Relevante lenker” eller “Se også” innebærer nesten alltid at disse lenkene overses.

Illustrasjon av teksten "lenker i løpende tekst" hvor hvert ord har fått bein å løpe med

Fordi vi bruker eyetracking vet vi at problemet er at folk ikke ser lenkene når de ligger utenfor kontekst. Det vi derimot ser, er at lenker i løpende tekst trekker blikket til seg. Folk hopper fra lenke til lenke med blikket, og når folk bruker skjermlesere, er det også vanlig å hoppe fra lenke til lenke.

Difi er uenig

Difi har på sine nettsider publisert en samling veiledninger og anbefalinger som skal hjelpe næringslivet med å oppfylle kravene i den nye forskriften om universell utforming av nettsider. Disse er bra, men en av deres anbefalinger var overaskende. Difi gir en generell anbefaling om at “lenker bør ikke plasseres inne i løpende tekst” fordi de “forstyrrer lesbarheten, og risikerer å sende brukeren videre uten å ha lest hele teksten”. Det er heller anbefalt å legge lenkene i en liste etter teksten, eller på bunn av siden.

For og imot

Er det virkelig slik at det vi oppfatter som brukervennlig for en gruppe mennesker er lite tilgjengelig for en annen? Vi har fått svar fra Difi at de skal revurdere sine anbefalinger på denne siden, men hva burde den egentlig være?

Argumenter mot lenker i løpende tekst

Argumenter for lenker i løpende tekst

Vår anbefaling

Når det gjelder lenker i løpende tekst holder det ikke med en ja /nei anbefaling. Vi trenger å differensiere på hva vi bruker lenkene til. Vi foreslår at lenker kan deles i tre grupper: Navigasjonslenker, referanselenker og handlingsdrivere.

Navigasjonslenker

Dette er lenker i menyer, utlisting av artikler og brødsmulestier. De hjelper brukeren i å forstå hvor de er og gi dem mulighet til å finne frem til innholdet de leter etter. Et nettsted bør være konsekvent på hvor disse blir plassert. De blir med andre ord ikke påvirket av Difis anbefaling mot lenker i løpende tekst.

Referanselenker

Referanselenker viser til innhold som gir mer utdypende informasjon om noe du leser om. Det er med andre ord lenker som ikke er hovedpoenget med teksten, men som er utdypende eller relatert til budskapet.

Slike lenker mener vi bør plasseres i løpende tekst fordi kontekst her er så viktig for forståelsen og nytten. Presentér lenker til utfyllende innhold i sammenheng med det som blir skrevet om. Man skal ikke lenke til absolutt alt – vi er ikke alle Wikipedia – men man bør legge inn lenker der det tilfører teksten noe for flertallet.

Handlingsdrivere

Handlingsdrivere er de viktigste lenkene på siden. Dette er lenkene du må trykke på for å få gjort det du kom for, for eksempel “Bli medlem” eller “Søk stilling” eller “Last ned programmet”.

Handlingsdrivere bør skilles ut, både visuelt og i kode. Kontekst blir her ikke like viktig, da de er relevante til hele siden og ikke bare en del av teksten. Det er også viktige å enkelt kunne identifisere disse uten å lese teksten da de representerer hva folk flest kommer for. I slike tilfeller bør man ikke plassere lenken i løpende tekst.

Er du enig?

WCAG sier ikke noe konkret om lenker i løpende tekst, så her trenger vi utvikle våre egne retningslinjer.

Vår anbefaling er bare et forslag. Vi trenger å gjøre flere brukertester og høste erfaringer på hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Hvor plasserer du dine lenker?


Lyst til å lære mer om tilgjengelighet? Sammen med Teknologi for alle holder vi et kurs i Universell utforming av nettsider kommende torsdag!


Joakim Bording

Flere artikler av Joakim CV

Ida Aalen

Flere artikler av Ida CV

18 kommentarer

  1. Hvor viktig er den direkte konteksten til en lenke i løpende tekst, egentlig? Dersom brukeren har lest teksten, kan en liste med referanselenker i footer av artikkelen utformes på en sånn måte at man gjenkjenner konteksten.

    F.eks. dersom man vil lenke til en kilde for tall man presenterer i artikkelen, kan man spare dette til listen med referanselenker nederst i artikkelen, og gi denne lenken en forklarende tekst som forklarer at den er kilde til tallene man har referert til.

    En slik metode vil også gjøre det ryddigere mtp. tilfeller der man presenterer mange forskjellige fakta, sitater, osv. fra en ekstern kilde i teksten. Da slipper man å lure på hvordan man skal lenke opp kilden til informasjonen, og trenger heller ikke gjenta samme lenke mange ganger.

    Er det ikke også mer sannsynlig at brukeren kommer til å bevege seg videre til interne referanselenker dersom man sparer disse til en liste på slutten? De fleste har ikke lyst til å forstyrre lesingen med å klikke på lenker i midten av den, eller hoppe ut for å lese disse. Presenteres de etter man er ferdig å lese, er man i modus for å lese noe nytt, gjerne relatert til det man nettopp har lest.

    Apropos Wikipedia, har de lenker i løpende tekst, nemlig fotnotelenkene som viser til referanselenkene nederst, dersom man ønsker å gå direkte til disse. Det gir også koblingen mellom teksten og referanselenken.

    Så ser det mer akademisk og seriøst ut! ;)

  2. Utfordringen er at det er vanskelig for oss som designere, skribenter og utviklere å virkelig vite hvilke lenker som er mer å forstå som kilder og hvilke det er trolig at folk faktisk ønsker å klikke seg videre til.

    Se for eksempel dette avsnittet om undersøkelse og diagnose av lungekreft på Kreftforeningens nettsider:
    https://kreftforeningen.no/lungekreft#investigationanddiagnosis

    Man lister da opp mulige undersøkelsesmetoder. Kanskje fikk du svaret ditt allerede der. Men vel så mange vil kanskje ønske å klikke seg videre til sidene om f eks CT-undersøkelse, røntgen eller skjelettscintigrafi.

  3. Enkelte ganger snubler Difi i sin enfoldighet. Slik som her…

  4. Inndeling av navigasjons-, referanse- og handlingsdriverlenker med forskjellige anbefalinger oppklarer litt, men tilslører hovedsaken: Forutberegneligheten av hvor du havner om du klikker. Hvis man stopper midt i tekst for å lure på hvor en mystisk lenketekst sender deg, blir man forvirret og mister konsentrasjonen i lesninga. DIFI har sikkert latt seg bekymre av alle de krypiske lenketekstene og påklatta les mer-lenkene som utrente nettskibenter strør om seg med då dei laga tilrådinga si i Leikanger.

    Et utilsiktet fortrinn ved wikier er at siden standardmåten å lage lenker på er at lenketekst er identisk med sidetittel på siden en lenker til, vet man (nesten) alltid hvor en havner om man klikker på en blå lenke. Forutberegnelighet er innebygd i publiseringssystemet. Teksten kan leses uten at leseren må stoppe for å gruble over hvor lenkene leder hen. På Wikipedia kan dermed det dere kaller referanselenker skilles i artikkelreferanser (i løpende tekst), mens fotnoter/referanser kan skilles ut til nestsiste avsnitt. Konvensjonen med fotnoter er kjent fra sakprosapapirbøker, så rene kildehenvisninger røres ikke sammen med artikler ment for videre lesning, som mange nettsteder forvirrer med. Så mye av Wikipedias hypersuksess som hypertekstsamling skyldes at artikkellenking, kildehenvisninger og anbefalte eksterne nettadresser oftest er logiske og selvforklarende. Hverfall hvis en sammenligner med de nyhetssyke rotete navigasjonshierarkiene med mystiske lenketekster som nettstedene Netlife lever av å rydde i.

    DIFI burde kanskje operasjonalisert noen flere nettskrivingsprinsipper i sine innflytelsesrike anbefalinger, i stedet for å fraråde nettsteder (gode!) vaner for lenking i løpende tekst.

  5. Takk for gode poenger @Harald! Det er en kunst å lage gode lenketekster, og det er alltids en fare for at en uerfaren skribenter kan gjøre innholdet mindre tilgjengelig med lenkevalgene. Vi trenger likevel å komme frem til balanserte anbefalinger for tilgjengelige nettsider som ikke forenkler mer enn hva som er hensiktsmessig.

    “Forutberegnlighet” er forresten et nydelig ord jeg må bruke mye oftere! :)

  6. @Joakim
    Angående ordet forutberegnlighet. Tyskerne har et enda mer presist ord, Vertrauensschutz som betyr noe sånt som “rettslig beskyttelse av publikums berettigede forventninger til hvordan systemet skal fungere”. Riktignok er et juridisk faguttrykk, men grunntanken bak dette fagordet hadde vært enda mer oppklarende i nettbrukervennlighet.

  7. Er det ikke en viss fare for at dersom “handlingsdrivere skilles ut, både visuelt og i kode”, at de virker som bannere, og dermed rammes av “banner blindness?

  8. Begrunnelsen for Difi-anbefalingen er rørende naiv: “risikerer å sende brukeren videre uten å ha lest hele teksten.”. Først tenkte jeg de neppe kunne mene alvor, men så innså jeg at det er jo DENNE brukeren / leseren Difi som regel har i tankene når de produserer tekster: Personen Som Leser Hele Teksten Fra Begynnelse Til Slutt. Isåfall forklarer det en hel del. Men vi vet jo at ikke alle leser alt, for å si det litt forsiktig. Derfor, hvis man i det hele tatt skal gi noen føringer her – utover “bruk huet og lag gode lenker” -, må man i det minste skjelne mellom sider og sider. For tekster der selve tekstinnholdet er det som løser brukerens oppgave og alle lenker bare er fordypnings- eller aproposstoff, kan lenker i løpende tekst sikkert være forstyrrende. Men for alle sider der flere oppgaveløsninger er mulige, og der lenkene kan være vel så viktige for brukeren som teksten, er det jo nettopp et poeng at leseren skal slippe å lese hele teksten. Å gi generelle retningslinjer for dette uten å si noe om genre eller sidetype, blir bortimot umulig. Sånn ellers: Det @Harald sa.

  9. @Halvor Det avhenger av designet. Banner blindness kan oppstå når seksjoner eller blokker av innholdet blir oppfattet som urelevant (reklame) eller at de visuelt ikke oppfattes å høre til resten av innholdet. Å skille ut handlingsdrivere visuelt behøver ikke være mer enn en tydelig knapp i en sterk farge under tekstinnholdet. Det burde ikke trigge banner blindness men heller øker sjansen for at folk legger merke til lenken.

  10. Vi i Difi er nok ikke helt enig i at vår anbefaling skal leses som at lenker aldri bør plasseres i løpende tekst, men ser at mange vil lese dagens innhold som dette. Vi er derfor glad for at Netlife Research løfter problemstillingen og bidrar med gode argumenter for og imot bruk av lenker i løpende tekst. Sammen med kommentarene gir dette en utfyllende hjelp til de som skal vurdere dette for sine løsninger. En slik vurdering må gjøres med bakgrunn i kontekst og målgruppen som skal benytte løsningen, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til hvorfor man velger den ene løsningen fremfor den andre. Vi vil revidere veiledningen på uu.difi.no slik at det blir klarere at det er argumenter for og imot bruk lenker i løpende tekst. Takk for gode innspill.

  11. @Frank Takk for en god oppsummering! Dere har gjort et bra arbeid med deres UU sider, og skal ha kudos for at dere jobber for å stadig forbedre dem. Loven har laget et stort behov for gode metoder og anbefalinger,og her er dere en viktig førstelinje for mange.

  12. @Harald på forsiden av http://webdagene.no/ er et eksempel på en handlingsdriver jeg vil si er skilt ut visuelt som en stor grønn lenke (med utseende som en knapp) som heter “Priser og påmelding”. (Den burde kanskje vært tydeligere skilt ut i kode også? Nå er den kun en lenke inne i en p)

  13. Da er nettsidene våre oppdatert med en foreløpig tekst som nyanserer veiledningen om plassering av lenker.

    @Joakim Takk for hyggelig tilbakemelding. Veiledning er en av hovedoppgavene til tilsynet og vi tar gjerne imot forslag til forbedringer og klargjøring til uu@difi.no

  14. Spot on på hva jeg jobber med og tenker på om dagen :)

    Jeg lærte for noen måneder siden at når det gjelder online tekst, blir bare i underkant av 30% av ordene lest. Det er ganske lite, men man har jo også litt andre lesevaner på nett. Vi er “utålmodige”, scanner og “leter” etter informasjon og nøkkelord mer enn vi kanskje mer enn vi leser på samme måte vi ville gjort på papir.

    Jeg tror at referanselinker er viktige for å beholde leseren i kontekst – og ikke tvinge dem ut på jakt etter mer informasjon når lesingen er avsluttet. Mange av oss er såpass “vant” til dette lesemønsteret at vi ikke lar oss forstyrre av linker underveis i en tekst før vi registrerer at de er relevante for oss. Kanskje de også hjelper oss til å scanne / forstå teksten raskere?

    Alt med måte selvfølgelig, men med velskrevne (webtilpassede) tekster og gode referanselinker tror jeg på bedre tilgjengelighet for alle ;)

  15. Kvar lenkjer bør plasseres avheng av mange faktorer, og det er som de seier vanskeleg å lage ein regel som fungerer for alle tilfeller.

    Noko som ikkje er belyst i artikkelen er design. Eg vil tru at utforming har mykje å seie for om brukaren “oppdager” lenkjer både i kontekst men og utanfor kontekst. Fortsatt (i 2014!) mottek eg design der lenkjer ikkje framstår som lenkjer i brødtekst. Dersom designet består av for dårlege kontraster der det i tillegg er vanskeleg å skilje lenkjer frå tekst, så blir det vanskeleg å vite kvifor brukaren faktisk ikkje finn lenkja. Er det plassering, design, språk eller typografi som er grunnen? Det hadde våre veldig interessant å teste dette opp mot kvarandre.

  16. Takk for interessant artikkel. Enig i det meste som er skrevet her. Synes Skatteetaten.no har lyktes godt i å benytte lenker slik det er beskrevet i artikkelen, se f.eks. siden med informasjon og lenke til skjema for navneendring: http://www.skatteetaten.no/no/Skjemaer/Endre-navn/
    Jeg tror det er liten sjanse for at den handlingsdrivende lenka på denne siden blir rammet av banner blindness (og det er jeg rimelig sikker på at Laura Arlov, Lars Rønn, m.fl. har brukertestet også.) Godt jobba!

    For øvrig ser det ut til at mange aviser har lagt seg på en slags konvensjon med å legge aproposlenker godt adskilt med Les-også-lenker fortløpende nedover i artiklene i stedet for å legge alle sammen nederst. Det synes jeg fungerer bra for meg, og er mindre forstyrrende og lettere å finne tilbake til hvis man leser artikkelen ferdig. Se f.eks. http://www.aftenposten.no/bolig/–Eiendomsmegleren-skulle-ha-96000-kr-Det-er-hinsides–7676468.html

  17. Las denne først i dag og kan ikke si meg mer enig. Lenker i kontekst gjør at man faktisk leser de, lenker utenfor, blir nettopp det – utenfor…

  18. Pingback: → Led meg ikke inn i fristelse! | Digital formidling Anja

Skriv en kommentar

  • *

XHTML: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>