Slipp innholdet fri fra PDF-filen

Netlife
Netlife
Published in
4 min readSep 23, 2014

--

De færreste oppsøker en nettside for å laste ned en PDF-fil. Likevel gjemmer fortsatt mange gullinnholdet sitt i dette formatet. Flere aviser og blader følger den samme veien når de tilbyr lesere innhold for nettbrett.

Mange eksempler

Sykepleierforbundet har i likhet med flere norske fagforeninger, mye av innholdet som omhandler lønns- og arbeidsvilkår i nedlastbare formater. Vår erfaring fra arbeid med flere andre fagforeninger er at dette ofte er en hovedgrunn til å besøke nettsiden.

Det samme gjelder Arbeidstilsynet. Mye av innholdet som er laget for å veilede målgruppene ligger i lite tilgjengelige nedlastbare formater. Her skiller Arbeidstilsynet seg lite fra andre tilsynsmyndigheter. Såkalte veiledere lages for papirformater, og legges deretter ut.

Eksemplene er tilfeldig valgt og representerer status på mange nettsteder.

Anno 1999

Jeg husker godt hvordan vedlikehold av en såkalt ressursside med nedlastbare PDF-dokumenter var en viktig del av den første webredaktørjobben min tidlig på 2000-tallet.

PDF-filer på nett er en rest fra internettsidenes barndom. Bevisstheten rundt å tilpasse innholdet til rammebetingelsene nettmediet setter, var lav den gang. I 1999 handlet det om å slenge ut det som fantes av brosjyrer og annet trykt materiell. Men Sir Tim Berners-Lee la til rette for noe annet enn print da han laget The HyperText Markup Language på slutten av 80-tallet.

Det er naturlig at produktene i en tidlig fase låner uttrykk fra eldre medier. Remediering kaller vi gjerne dette. Derfor fikk mye av det tidlige innholdet på nett form av papir gjennom pdf- filer. Men ingen kan lenger påstå at internett er et nytt medium. Vi vet mye om hva som funker og ikke i digital kommunikasjon.

Svarer på brukerbehov

Bak innholdet i PDF-filene kan det ligge mye godt researcharbeid. Tekstene svarer på konkrete brukerbehov som de som har skrevet har fått innsikt i ved å snakke med målgruppene. Dessverre er den nedlastbare filen ofte vanskelig å finne og nyttiggjøre seg av for brukerne:

  • De er mindre søkbare enn annet innhold.
  • De ligge for mange klikk unna siden brukeren starter. på
  • De mangler innledende beskrivelser eller titler med triggerord.
  • De er verken tilgjengelige på alle plattformer, eller universelt utformet.
  • De egner seg dårlig for innhold som ikke er tekst.
  • De kan bli tunge å laste ned.

Er brukeren så heldig å finne en PDF med innhold hun er interesserte i, møter hun ofte nye problemer når hun skal lese. Særlig om hun benytter en mobil. Noe over halvparten av de som besøker nettstedet ditt nå antakelig gjør. Og om hun har en skriver tilgjengelige er ytterst usikkert.

Den samme gamle historien

Jeg blir oppriktig lei meg når jeg ser at den samme pdf-historien gjentar seg når en del blader og aviser vil gjøre innholdet sitt tilgjengelig for nettbrett.

Det er nå over tre år siden jeg gjorde en analyse av første generasjons nettbrettløsninger fra et utvalg mediebedrifter. Løsningen var da å anse som distribusjonskanaler, og lite som innovative utfordrere i medielandsskapet. Nettbrettene har de samme forutsetningene som internett i sin tid hadde til å gi innholdet og produktet ny form gjennom hyppige oppdateringer, hypertekst, interaktivitet og multimedialitet. Min analyse vist imidlertid at produktene i langt større grad bygger på papir- enn nettformater. Dette var også noe av bakgrunnen for at den store oppslutningen uteble i starten.

Fortsatt består den digitale konverteringen for mange aviser og blader i å gjøre papirinnhold tilgjengelig i en mer eller mindre god PDF-leser.

Veien ut i PDF-uføret

Det er antakelig flere grunner til at man havner i PDF-uføret.

Organisasjonen tenker papir. De som jobber med innhold i organisasjonen din er vant til å tenke i trykte formater når de skal formidle. Som netthode er det da din oppgave å lære opp organisasjonen. Diskusjonen om hva som er det mest egnede formatet for budskapet bør tas tidlig og på ledernivå, ikke når noen sender deg nok en PDF-fil til publisering på nettsiden.

Dere tror andre format enn PDF er mer kostbare. Det kan de være, men ikke på lengre sikt. Et nettsted med responsiv design fungerer godt på alle enheter og dingser. Prisen for ikke å nå frem med viktig budskap overstiger raskt prisen for et godt nettsted.

Dere ønsker egentlig ikke å gjøre innholdet tilgjengelig på nett. PDF-formatet blir et dårlig kompromiss mellom lesere som etterspør digital kommunikasjon og avsendere som vil forbli i papirverdenen. Dette tror jeg er tilfelle for en del aviser og blader, dessverre.

Misforstått snillhet. Aktører som tjener på at dere fortsetter å trykke innholdet deres tilbyr løsninger som gjør det superlett å publisere PDF-filer.

Du kan krysse av for det som passer for din organisasjon, eller fylle på med flere gode eller dårlige begrunnelser i kommentarfeltet.

Inn i den digitale verden

Konklusjonen er derfor klar. Har du innhold på nettsiden din som er relevant for brukerne og godt skrevet, må det ut av det begrensende PDF-formatet!

Gjør en innholdsanalyse

Begynn med å kartlegge alle PDF-filer på nettsiden din. Deretter vurderer du innholdet i dem.

  • Er det relevant for målgruppene dine?
  • Støtter det målet med nettsidene?
  • Er tekstkvaliteten god?

Hvis svarene er ja, er det første steget å konvertere innholdet til en HTML-side der du tilrettelegger teksten godt for nett. Mer hokus pokus trenger det ikke være. Er svaret nei, så sletter du filene.

Ha en digital strategi

Hvis problemet er at dere mangler bevissthet rundt hvorfor dere publiserer PDF-filer, eller at dere egentlig ikke vil være digitale, starter jobben på et høyere nivå i organisasjonen.

  • Hvem er målgruppene deres?
  • Hvilke medievaner har målgruppen? Hvor treffer du dem i dag og om 5 år? På mobilen, nettbrettet eller på papir?
  • Hva vil dere oppnå, og hvilke kanaler passer for det dere vil oppnå?

Er kanalen digital, er PDF-filen ikke en langsiktig løsning. Verken for nettsider, aviser eller blader!

--

--

Netlife
Netlife

Digitalbyrå i Oslo og Bergen. Vi lager lager digitale tjenester folk har glede og nytte av.