Nei, seriffer gir ikke bedre lesbarhet 19

Hos Netlife Research er vi opptatt av måling og empiri. Når vi gjør et valg eller kommer med en anbefaling vil vi, så langt det er mulig, støtte oss på data for å hjelpe oss med å ta riktig valg. Når det gjelder design og visuelle valg er det ofte vanskelig å måle seg frem til en fasit, selv om det finnes både forskning på- og myter om dette.

Langlesning

Det er en utbredt oppfatning at skrifter med seriffer, som for eksempel Times New Roman, er mer lesbare og derfor egner seg bedre til lengre tekster enn skrifter uten seriffer, som Arial. Det må jo være en grunn til at lange romaner nesten alltid er satt i en skrifttype med seriffer?

seriffornottoseriff-01

Det er gjort mange lesbarhetsstudier på ulike skrifttyper for å finne ut hvilken skriftfamile som er mest lesbar. Ole Lund, PhD (Førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik) en av verdens fremste forskere på typografi, og har i sin doktorgradsavhandling (1999) funnet store mangler med mange av disse undersøkelsene.

Lund konkluderer (antiklimatisk) med at det ikke finnes solid forskning som understøtter teorien om at skrifttyper med seriffer er mer lesbare enn skrifttyper uten, selv i lengre tekster og verken på trykk eller skjerm.

Skjermskrift

En annen vanlig teori er at skrifttyper med seriffer egner seg dårligere til lesing på skjerm enn skrifter uten. Dette fordi skjermer har vesentlig lavere oppløsning enn papir, og at seriffene dermed blir grøtete visuell støy.

På moderne skjermer, og med teknologier som anti-aliasing, subpixel rendering og hinting som utjevner de harde kantene man kan få fra piksler er det heller ikke her funnet noen signifikant forskjell (Bernard 2000).

Konklusjon

Det finnes et utall meninger og myter om lesbarhet og typografi:

Myte Fakta
Skrifttyper med seriffer egner seg bedre til lengre tekster. Det kan hende, men det finnes ingen god forskning som støtter opp under teorien.
Skrift uten seriffer er bedre til tekst i små størrelser. Det spørs på hvilke fonter man sammenligner. Det kan være langt større forskjell på to skrifttyper uten seriffer enn én med og én uten.
Det er lettere å se forskjell på enkeltbokstaver når de har seriffer, for eksempel l og I. Igjen spørs dette på hvilken font man ser på. Ikke alle sans-serifer er som Helvetica. Videre er det ikke sikkert at dette alltid er så nøye: vi leser ord i bolker og ikke som én og én bokstav.
Seriffer hjelper med å lede øyet langs linjen. Mulig, men det finnes ikke god forskning som støtter oppunder dette. I praksis har man ikke klart å påvise noen forskjell i lesehastighet eller forståelse mellom skriftfamiliene.
Seriffer egner seg ikke til bruk på skjerm. Hvis det er tilfellet finnes det ingen forskning som bekrefter dette. Moderne skjermteknologi har god oppløsning, og er i stand til å vise seriffer skarpt også i mindre størrelser.

Det er ingen overbevisende argumenter som forteller oss at det er noe annet enn estetiske grunner til å velge en skrift med seriffer fremfor en uten. Det er mange variabler som påvirker lesbarhet, deriblant x-høyde, tykkelse, kontrast, med mer, men det finnes ingen god forskning som tilsier at seriffer er en viktig faktor. Det kan være langt større forskjell på to skrifter uten seriffer enn én med og én uten.

Til slutt vil jeg gjerne peke på en studie utført av Kevin Larson (Microsoft) og Rosalind Picard (MIT): The Aesthetics of Reading. Her har forskerene forsøkt å finne en sammenheng mellom god typografi (altså ikke bare valg av font, men summen av mange typografiske virkemidler) og preferanse, forståelse og lesehastighet. Overraskende nok kunne tekstene innheholde grove typografiske feil uten at dette hadde noen negativ effekt. Når de undersøkte nærmere fant de at god typografi utgjorde en signifikant forbedring på humør og opplevd varighet (at tiden går fort når du har det gøy). Kanskje nøkkelen til bedre typografisk forskning ligger i å finne bedre ting å måle?

Videre lesning om lesbarhetsforskning