La oss IKKE ta et møte på det 7

Det er altfor mange møter på de fleste arbeidsplasser. Det er på tide å brette opp ermene.

Humoristisk bilde om møter
«Hold et møte!» av Robin Sandborg. PDF-versjon.


Opprinnelsen til ordet møte stammer fra det gammelengelske verbet «mētan», i dagens talespråk «come upon», som betyr noe sånt som «å oppdage». Dessverre handler de færreste møter om å oppdage noe som helst.

Møte er med andre ord ikke lenger et verb, men et substantiv som altfor ofte betyr «mennesker som sitter på hver sin side av et bord og prater forbi hverandre, gjesper, ser på en Powerpoint-presentasjon og ikke kommer frem til noe som helst.»

Jeg har sittet i møter og tenkt at «dette er helt unødvendig». Sett på klokka og tenkt «dæven, som de preiker». Det finnes trolig få bedrifter i Norge som gjennomfører effektive møter med en klar agenda. Dette er spørsmålet vi bør stille oss: Var det nødvendig å ha et møte i utgangspunktet? Hva skjer hvis vi avlyser møtet? Faller organisasjonen sammen?

Møter får oss til å føle at vi gjør noe. Sannheten er at vi egentlig ikke får gjort noe fordi vi sitter i møter.

Ofte er det de samme menneskene som snakker på hvert møte. De ekstroverte, som liker lyden av sin egen stemme. En utfordring med det er at møtet kan ende opp med å handle om ord og abstraksjoner, ikke konkrete ting. Denne skravlingen tar veldig mye energi. Misforstå meg rett, jeg liker å prate med folk, men noen ganger er kanskje ikke et møte riktig kanal for det man ønsker å oppnå.

Og så mye tid som det tar! Åtte personer i et timeslangt møte er i praksis et dagsverk. I tillegg er det alltid noen som i forkant av møtet «bare skal hente en kaffekopp», får en viktig telefon, eller kommer inn døra etter møtet er sparket igang – kramer-style. Som om ikke dette er nok må jo folk bruke mye tid på å forberede seg til møter også. Den totale kostnaden for møter er enorm. Er den verdt alle timene med tapt produktivitet?

Ifølge informasjonsarkitekt Kevin Hoffman er gode møter i vår bransje fylt med empati, tillit og tverrfaglig samarbeid som fører til nye ideer. Dette er ikke noe vi kan vedta, men vi kan rigge hodene våre på en måte som gjør at vi får mest mulig ut av møtene. Om vi i det hele tatt skal ha et møte da.

Hvordan får du ditt team, avdeling eller organisasjon til å trekke i denne retningen? Hoffman gir deg svarene på Webdagene den 22. oktober.

Skal du likevel ha et møte? Dette bør du huske på:

Øyvind Storli Hoel

Innholdsrådgiver og følsom detaljfanatiker som elsker tekst, tone og kode.

Flere artikler av Øyvind CV

7 kommentarer

  1. Sjekk dette foredraget om samme ca det samme temaet: http://www.ted.com/talks/jason_fried_why_work_doesn_t_happen_at_work#t-770541

  2. fint innspill. men det er jo fortsatt et stykke unna da. det er litt som høre Venstre snakke om kollektivtrafikk, at den burde bli bedre. alle er enige om det. men skal det bli fart på sakene, må det bli gratis.

    det samme gjelder møter. møter er for folk som vil vise at de har klart å stå opp om morgenen. strengt tatt bør de fleste det, hvis de er ansatt et sted.

    og da er vi ved sakens kjerne. problemet med flinke folk i kreative yrker er at de fortsatt ofte er ansatt. det er ikke særlig smart. for da må de på møter, på kick-offs, eller på koseturer til New York sånn rett etter påske. i en hel uke. for eksempel.

    i tillegg må de stille på jobb. og vise at de er der. og at de har gjort noe.

    i stedet for faktisk å gjøre noe. hjemmefra. som selvstendig næringsdrivende.

    just me five cents, påsan.

    cheers,
    Thor

  3. Det bilde på toppen er vel rett og slett kopi av den originale på engelsk, jeg synes du burde ha gitt kilde:

    http://cdn.iwastesomuchtime.com/91320131106113.jpg

  4. Enig! Jeg ønsker å føye til noe til lista som jeg brenner for: Hvis man må ha et møte, så synes jeg generelt man er for lite kritisk til HVEM som må være med på møtet. Det er ikke alltid hele prosjektgruppa og alle eksterne samarbeidsparter trenger å være med. Min erfaring er at på møter der alle er med blir mindre effektive, mer rotete og mer utmattende fordi man legger samtalen på et nivå alle kan forstå i stedet for at f.eks. kun leder og to “eksperter” skal forstå. (F.eks. kan ofte IT-eksperten og jeg som prosjektleder være på nett, men de rundt forstår ikke hva vi snakker om, og pga spørsmål blir vi distrahert med å måtte forklare til andre som strengt tatt ikke skal være med å ta noen avgjørelser på det det gjelder.)
    Noen ganger kan det være lurt å dele møtet i flere deler – f.eks. en fellesdel for alle, og så utvalgte saker for et mindre utvalg deltagere. Andre ganger bør leder heller gå fra kontor til kontor, eller telefon etter telefon og snakke med de få det gjelder etter tur (dette er en strategi introverte ledere oftere bruker enn ekstroverte).

  5. Jostein: Er i utgangspunktet enig, men da ville krediteringen blitt slik: (trad.) På samme måte som i eviggrønne sanger vi ikke kjenner opphavet til. Men om du kan fortelle meg hvem som laget den engelske versjonen krediterer jeg mer enn gjerne. Flere av poengene i artikkelen finner du også i boka Rework av 37signals, men jeg tror ikke de var de første som hevdet dem.

  6. Godt flere setter fokus på dette :)

    Se forøvrig her for tips til hvordan du skal håndtere et telefonmøte: http://butikkeier.no/2014/01/27/telefonmoter-i-det-virkelige-liv-reglene-vi-alle-bor-folge/

    De fleste bommer her.

  7. For ikke å nevne at det skrives alt for mange og lange blogg-innlegg. De to første setningene var gode og informative. Kulepunktlisten like så, for unge & uerfarne som ikke visste slikt fra før. De øvrige 419 i midten var unødvendig tomprat.

Skriv en kommentar

  • *

XHTML: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>