E-handel handler om å hjelpe kundene til å ta de riktige valgene (les kjøpe et eller flere produkt). Og for å kunne ta riktige designvalg i grensesnittet må vi forsikre oss om at vi dekker behovet til sluttbruker.

Her er det ingen vei utenom – man må rett og slett ta seg tid til å bli kjent med kundegruppene sine, drive intense “user research”. Selv om dette ofte oppfattes som litt kjedelig og tidkrevende ligger det enorme gevinster i å kunne “forutse” de produktegenskapene en bestemt målgruppe er opptatt av og som trigger et kjøp. Denne kunnskapen må belyses i den delen av handleprosessen det det vanskelige valget tas – selve beslutningen om kjøp.

En funksjon som ofte kan bidra til et enklere valg for forbruker er sammenligningsfunskjonen. En av hemmelighetene bak en vellykket sammenligningsfunksjon er ikke teknologien i seg selv. Det sentrale er om de egenskapene man sammenligner på har en verdi for kunden og at den diferensierer de produktene man sammenligner. Og selv om mennesker av natur ofte elsker å ta valg, vil for mange valg gjøre beslutningsprosessen enda vanskeligere og faktisk redusere sannsynligheten for kjøp.

Det ironiske med netthandel er at man ofte mister kunden etter at han eller hun har bestemt seg – i betalingsprosessen. Dette er egentlig absurd fra et logisk ståsted og kan sanmmenlignes med at kunden ikke får lov til å betale alle produktene han har tatt med seg til kassen.

I 2010 vil dette være “å drite seg ut”, da det er totalt unødvendig å miste en kunde som står med pengene i hånden.

Noen av de store på netthandel viser litt av evolusjonen bak en stadig bedre betalingsprosess. Amazon har tatt konsekvensen av dette og laget et design som plutselig endrer siden dramatisk etter at kunden har gått til kassen. Fra kassen og inn er det fokus på en eneste ting GTC (Get the cash), og derfor er alle andre elementer som virker for styrrende på dette, fjernet.

Les omtalen av foredraget på digi.no

Amazon før kjøp

Amazon etter kjøp

Hele 550 deltakere på denne konferansen gjorde IA Summit 06 til et faglig mekka, med mange av de største innen fagfeltet på podiet: Peter Morville, Jared Spool, Jessie James Garrett, David Weinberger, Lou Rosenfeld med flere.

Et av de bedre foredragene var Chiara Fox fra Adaptive Path sin “in depth presentation” av innholdsanalyse, Content Analysis: Methods and Mentoring. En innholdsanalyse er kort forklart en prosess for å kartlegge og bedømme innholdet på en gitt nettside. Dette betyr blant annet å bestemme:

• Dybden og bredden av strukturen på et gitt nettsted
• Antall dokumenter og innholdselementer som er med
• Hvordan innholdet er strukturert
• Ulike mønstre og sammenhenger mellom innholdselementene

En innholdsanalyse identifiserer, kort fortalt sammenhengen (eller mangel på sammenheng) mellom de ulike innholdselementene som totalt utgjør på nettstedet ditt.
På bildet til venstre ser du Jostein Magnussen fra NetLife Research og Jared Spool på IA Summit 06.

Det er ingen hemmelighet at mange nettsteder, og ikke minst intranett, har en voldsom informasjonsmengde; nye kataloger, nye seksjoner, et ukjent antall dokumenter, mange som har ligget siden tidenes morgen. Ofte også dobbeltpubliseringer og uferdige dokumenter.

Dersom man ikke rydder opp i rotet vil viktig informasjon og innhold drukne i mengden. Konsekvensene er mange; det blir vanskelig å finne frem, vanskelig å lete mellom ulike versjoner av samme dokument, langsomme søk og flere dokumenter som aldri ser dagens elektroniske lys igjen.

En velorganisert innholdsanalyse identifiserer innhold som er uferdig, utdatert, feil eller totalt uinteressant, både fra et organisasjonsperspektiv (mål og visjoner) eller et sluttbrukerperspektiv (brukernes behov eller ønsker). Funn man gjør i denne analysen vil lede til en mye bedre forståelse av hvordan man bør gruppere og strukturere innholdet i ulike sammenhenger. Man leter etter likheter (mellom ulike innholdselementer) og direkte sammenhenger mellom dem. Typiske sammenhenger kan være:

• Kryssalgsmuligheter mellom produkter
• Lenker mellom seksjoner, for eksempel mellom et produkt og brukermanualen
• Nye måter å benytte støttemateriell til et tema eller produkt
• Relatert innhold

En innholdsanalyse blir typisk gjennomført:

• Ved overgangen til en ny plattform eller publiseringssystem (CMS)
• I begynnelsen av et redesign/rearkitektur-prosjekt
• I forbindelse med oppgaveanalyser og bygging av mentale modeller

Chiara Fox påpeker viktigheten av at informasjonsarkitekten eller de som skal bygge informasjonsarkitekturen og interaksjonsdesignet, selv gjør denne analysen (eller i det minste leder den).

Det er svært viktig at de som skal forbedre og redesigne strukturen kjenner analysen til fingerspissene. Dermed blir kunnskapen best ivaretatt inn i et eventuelt redesign av informasjonsarkitekturen.

Ellers var de hotteste temaene:

• AJAX – Se artiklene under.
• Findability – Ambient Findability – Peter Morvilles nye bok
• Fasettert klassifikasjon og navigasjon – Dette betyr at man kan sortere informasjon etter ulike aspekter, se f.eks vinmonopolet.no, søk på rød. Nå kan du sortere etter ulike fasetter som pris, land, passer til osv.
• Web 2.0 – Nye nettjenester som er basert på deling og sosial interaksjon, se f.eks. underskog.no
• Tagging – en åpen form for kategorisering som gjør at alle kan lage sine egne merkelapper på innhold, f.eks. flickr.com
• Wireframes for Web-applikasjoner – hvordan lage wireframes for dynamisk innhold?
• The Arctic Usability Challenge 2008 – Web subzero. Gled dere til denne konferansen!

Vi (NetLife Research) var mest opptatt av 2 ting, finne nye og bedre metoder til de ulike fasene av vår BRUK-modell, samt knytte faglig sterke kontakter til vårt nettverk. Begge deler ble godt ivaretatt under konferansen, og det var hyggelig å treffe mange av våre venner fra tidligere konferanser “over there”.

Det ble ikke så mye tid til overs, men Vancouver var en flott by omkranset av snødekte fjell og kirsebærtrær i full blomst inne i byen. En liten naturopplevelse var selvsagt på sin plass, og “gutta på tur” følelsen tok kanskje litt overhånd da vi bestemte oss for å gå tilbake til byen etter en tur i en nasjonalpark. Å gå 3 timer på hard asfalt med dårlige sko…. vel la oss si det slik at vi fikk sterke minner fra turen på godt og vondt. Til høyre kan du se et bilde av Even Risbakken som nyter naturen i Vancouver.

Neste nyhetsbrev vil i tillegg til mer fra IA Summit, inneholde reisebrev fra San Fransisco, der Gjermund Alsos vil dele litt kunnskap og opplevelser fra USAs vestkyst under årets Usability Week i San Fransisco.

Målet var User Experience Week 2005 – 4 dager med foredrag, case studier og inspirasjon. Arrangør var Adaptive Path. De skuffet ikke og stilte med hele sitt stjernegalleri – innen strategi, informasjonsarkitektur, interaksjonsdesign og selvfølgelig litt input om AJAX og trender.

En annen av pionerene innen usability, Jared Spool, var gjesteforeleser. Mye faglig viten , inspirasjon og gode diskusjoner gjorde denne korte uken til en faglig fantastisk opplevelse. Mange av våre kunder vil i løpet av 2006 få innblikk i inspirasjonen og innspill til metoder som vi har tatt med oss tilbake. Både intensjonsanalyse og Remote usabilitytesting er metoder som allerede er tatt i bruk i flere prosjekter!

Neste år reiser vi nok enda flere! Ta gjerne kontakt med oss dersom noen av dere kunder har lyst til bli med oss. Anbefales!

Søkesiden ved Universitetet i Tromsø. Tall er lagt på av oss.

Figuren over viser siden man kommer til når man klikker på SØK fra forsiden. Jeg forventer da å kunne søke fra denne siden, men det får jeg ikke.

1. Uforståelig språkbruk: Ikke bruk CR: da går det deg ille!
   Nei, jeg hadde ikke tenkt å bruke CR, jeg vet ikke hva CR er for noe engang. Siden “bare” er uthevet og det hele står med utropstegn er det tydelig at dette er rimelig alvorlig. Etter en kjapp visuell inspeksjon av tastaturet mitt slår jeg fast at jeg ikke har noen CR-tast heller. Torstein Helleve ved UIO forteller meg at dette er språk fra tiden før datamaskinen – Carriage Return. Med andre ord at skrivemaskinhodet flyttes tilbake! Tasten som er videreført i datamaskinen som Return. Betegnelsen brukes visstnok fortsatt i programmeringsverden. Før jeg går videre får jeg sikre at informasjonskapsler står på slik at jeg slipper å få opp “O-punktet” i WebSIM-strukturen – Hum.faks toppside. Det ville jo vært for ille…
2. Malplassert overskrift: Overskrifter skal ramme inn elementer som de gjelder for
   Søkefeltene til UIT viser at det er navn jeg kan søke på her. Men hva slags navn, og hvor søker jeg? Overskriften midt på siden og til høyre for SØK – knappen viser at det er i den interne telefonkatalogen jeg søker. Det gikk imidlertid rimelig lang tid før jeg forstod dette.
3. Plassering: Plassering av søk knapp / lenker. I flere brukertester i det siste har vi sett hvordan brukerne sliter med å forstå hva som omfattes av søket. Årsaken er ofte at SØK- knappen er plassert feil. I dette tilfellet burde SØK-knappen plasseres under feltene slik at brukerne forstår at begge feltene er omfattet av knappen og at ikke for eksempel “Avansert” er startknappen.
4. Hmm… Skal jeg søke i de Nye eller Gamle sidene? Brukeren får her et rimelig umulig valg. Det kan virke som om søkemotoren er laget for de som har førstehånds kjennskap til UIT sine websider. Hvordan kan jeg vite hvor det jeg er ute etter befinner seg.
5. Uforståelig lenke: Telefonkatalogen øverst i hjørnet. I brukertester har vi sett hvordan mange brukere misforstår slike varemerker som dette. Er dette en betegnelse på telefonkatalogsøket inne på nettsidene til UIT eller? At det er en lenke videre til telefonkatalogen.no er i hvertfall meget vanskelig å forstå.
6. Mange lenker: Det er ikke naturlig for brukere å benytte UIT sin søkeside som en oversikt over eksterne søkemotorer. På siden over er det så mange lenker at det fort kan bli forvirrende for brukeren. Lenker til eksterne søkemotorer kan derfor samles under overskriften “Eksterne søk” på denne siden eller som en lenke som heter “Eksterne søk”.

Oppsummert: Klikker man på søk bør man komme til søk. Her er det så mange valg og så rare valg at vi ikke trenger en brukertest for å påstå at dette garantert forvirrer mange brukere. Det kan virke som disse sidene er laget for en teknisk kompetent bruker som kjenner disse websidenes utvikling godt, men den brukeren trenger vel knapt søkemulighetene for å finne frem…