Australske James Robertson viser oss de mest innovative intranettløsningene og lærer oss hvordan vi skal designe gode intranett for mobile plattformer på konferansen Intralife 2011 26.-27. mai i Oslo.

Oss: James, we are excited about meeting you in Norway in May! Why should we not miss your talk about intranet on mobile devices?

James: Mobile is huge in the consumer space, and iPhones and Android devices
have completely changed the game. But what about our staff within organisations?

Senior managers are demanding iPhones and iPads, and it’s a matter of months before they start wanting to access corporate tools on these devices. This includes email, calendar, the intranet and business systems.

This is a great opportunity for intranet teams, but also a lot of pressure! This is your chance to think about enterprise mobile strategy, and to see examples of what can be done. This will help you to keep ahead of senior manager expectations, and to be seen as a star within your organisation!

Oss: What occupies your thoughts these days?

James: We know a lot today about how to solve practical problems, such as
getting good content, making search work, and getting business support. We know how to design intranets that work.

But where is the future of intranets? What does a truly great intranet look like? Technologies such as mobile, collaboration and enterprise 2.0 are changing how we think. There is also a growing expectation that intranets will directly support the business, beyond just providing the leave form and policy.

So this is an exciting time for intranets. I think the next 2-5 years will transform how we deliver intranets, and I’m looking forward to being part of shaping that vision.

Oss: What are you going to teach us during your full-day workshop?

James: The biggest complaint from staff about intranets: I can’t find anything! There is no point in changing technology platforms if staff still struggle to use the site.

This workshop is about providing practical methodologies and tools for delivering an intranet that works for staff. Following a simple user-centred design (UCD) methodology, teams can make sure that navigation and page design makes sense.

The workshop will also explore the role of intranets, and what innovative intranets are doing. Key topics such as the design of the homepage, and the use of personalisation will also be explored.

Oss: What makes you happy?

James: This trip I’ll be visiting great Scandinavian countries such as Sweden and Norway, as well as the tiny Faroe Islands. So I’ll be bringing my camera! :-)

Da er det vårt ansvar å sørge for å gi James et best mulig opphold i Norge. Det er en fin arbeidsoppgave ☺.

Vi gir bort bøkene Designing intranets: Creating sites that work og What every intranet team should know til alle som melder seg på Intralife innen fredag den 13. (mai). Skriv inn “iallenkelhet” i kommentarfeltet i påmeldingsskjemaet, og bøkene er dine :-)

Håper å se DEG! Se informasjon, priser og meld deg på Intralife 2011.

Les forresten intervjuet med Gerry, som holder keynote og stiller til en real fight med James fredag 27. Mai.

Gerry skal snakke på Intralife 27. mai – konferansen laget av og for Intranettfolk. Vi ringte ham og lurte på hvorfor vi IKKE bør gå glipp av foredraget hans. Etter å ha snakket med ham sier vi bare én ting: Vi gleder oss!!

Oss: Hi Gerry, what are you going to talk about at Intralife?

Gerry: I’m going to focus on exploring the sexual habits of wild Irish salmon. And then perhaps give a dissertation on why James Joyce’s Finnegans Wake is perfect night time reading for children. If we have time over I’ll do a bit on how the number one objective of your intranet should be to improve productivity. A great intranet—as someone once told me—is a “survivor’s guide to a shitty week.” A great intranet is about employee tasks—making them faster, easier to complete.

A great intranet is NOT an IT solution. Putting IT in charge of the intranet is like giving Santa a credit card. Lots and lots of cool toys get bought, but are they really what we need? A great intranet is NOT a communication megaphone. Giving an intranet to a communicator is like giving a pub to an alcoholic.

We need both IT and Communications! And we need HR and all the other major parts of the organization to work together. It’s impossible to have a successful intranet without a strong governance board representing all the key stakeholders in the organization. Successful intranet management is by definition collaborative.

And the key metric? Time. It’s all about time. The number of complaint, the number one reason why staff all over the world say they don’t like / or don’t want to use the intranet is: “It’s a waste of time.” Intranets should save time, not waste it. This is the sort of stuff I’ll be talking about.

Oss: Why should we not miss out on your talk?

Gerry: Because I’ll be handing out Irish chocolates and glasses of whiskey. A lot of what I do is about helping web professionals do a better job and build a better career for themselves. So, if you’re interested in advancing your career there will hopefully be some interesting stuff for you. I’ll be talking about how organizations such as Tetra Pak, HSBC and Microsoft are using these task management methods for their intranets, and seeing real results that are getting the attention of and respect from senior management.

Oss: What fascinates you at the moment?

Gerry: Music. But then that always has. And for some reason I’m fascinated right now by the Second World War and am reading humongous long books like The Rise and Fall of the Third Reich. Another fascinating thing is the role of finding people within a modern organization. It becomes more complicated and even more essential. More complicated because a lot of the people you need to find to do your job don’t even work for the organization. They’re contractors, independent consultants, etc. And it’s more essential because the modern organization is highly fluid and cross-functional and collaborative. So, the people you need are not ‘sitting’ close by. You need to reach out to them. So, finding people is a very interesting challenge.

Oss: Thanks Gerry! Were looking forward to having you over in May.

Så: Gerry kommer definitivt til Intralife. Kommer du?

Obs: Earlybird går ut førstkommende tirsdag (15. mars).

• Se informasjon, priser og meld deg på Intralife 2011

I løpet av konferansen tok jeg stadig meg selv i å bli sittende og studere workshop- og presentasjonsteknikker. Det er på tide å dele de viktigste tipsene jeg plukket med meg:

1. Sssssshhhhh!

bilde fra charmcity.com

Du har gitt workshopdeltakerne i møtet en praktisk oppgave, og nå er tiden de har fått løpt ut. Du har gitt dem 5-minutters varselet, og nå prøver du å få avsluttet oppgirede diskusjoner på en god måte, for å samle deltakerne om en plenumsdiskusjon rundt jobben de har gjort.

Du kan klappe i hendene. Heve stemmen litt for å bli hørt. Gå rundt til hvert enkelt bord og be dem om å gjøre seg ferdige.

Av Dave Gray lærte jeg dog det mest effektive trikset av alle: Ikke hev stemmen, men simpelthen si en lang ”sssssssssshhhhhhhhh”-lyd.

Det er supereffektivt. Alle stopper opp, og du har skaffet deg oppmerksomheten til samtlige deltakere. Nå kan du introdusere gruppearbeidet. Så enkelt.

2. Bryt isen ved å la deltakerne være kreative fra starten

Et godt virkemiddel for å bryte isen i en workshop eller et møte er det velkjente alle-skriver-på-lapper-hva-de-vil-ha-ut-av-dagen trikset.

Morsommere var øvelsen Be-alle-om-å-tegne-seg-selv-i-en-tegning-som-beskriver-hvordan-de-føler-seg. Ta en runde rundt bordet slik at alle får vist frem og forklart sine tegninger. Skaper garantert latter!

Avslutt dagen med samme øvelse: Hvordan føler de seg nå?
La tegningene være en del av navneskiltene, hvis dere trenger navneskilt.

3.Hold deg selv i bakgrunnen – det er deltakerne som skal drive workshopen fremover

Her var godeste Dave Gray et unikum. Jeg har sjelden sett en workshop/møteholder så tilbaketrukket, men likevel så nærværende.

Det er lett å gå i fella med å ”lede” for mye. Det er deltagerne, og ikke fasilitator, som skal komme opp med løsningene og svarene. Fasilitator skal guide deltakerne på vei, helst nesten uten at disse merker det.

Prøv å la være å komme luskende inn og stille deg bak grupper som diskuterer, for å lytte til dem. Det virker hemmende på den dynamikken som gruppa har bygget opp.

4. Tidspunktet for møtet eller workshopen bestemmer i stor grad hva du oppnår

• Ønsker du aktive møtedeltagere? -> Legg møtet til morgenen.
  Folk er friske, opplagte og klare for å bidra.
• Vil du oppnå enighet blant deltagerne? -> Legg møtet til ettermiddagen.
  Folk er slitne, begynner å tenke på hjemveien, og har lettere for å si seg enige.

5. Våg å ta pauser i foredraget – det får folk til å lytte

Ikke kjør på som en dampveilas. Små tenkepauser i et foredrag er nydelig – det gir tilhørerne en sjanse til å reflektere, hente seg inn, og skjerpe sansene.

Våg også å hoppe over noen momenter hvis du ser at det er riktig – du må ikke si alt du hadde tenkt å si.

Og snakk sakte (jepp det er en selvfølge, men lett å glemme). Det er frustrerende å være tilhører til en foredragsholder som raser av gårde uten pustepauser.

6. Hold budskapet enkelt!

Ikke vær redd for at du gjør budskapet for banalt. Det kan være vanskelig å henge med på foredrag. Selv om innholdet og sammenhengene virker krystallklare for foredragsholderen skal det mye omtanke til for at innholdet blir like krystallklart for tilhørerne.

—
Jeg tar med stor glede og takk imot tips fra andre! Er interessert i alle møte-, workshop- og presentasjonsteknikker du kan oppdrive.

Kristin, Gjermund, Dale, Lillian, Veronica hos Facebook

“Er dette Facebook?” “Hvor er Facebook?” “Hva???” Slik var stemningen da bilen vår svingte opp på parkeringsplassen til Facebook i Silicon Valley tidligere i dag. Veronicas venn Dale hadde invitert oss på besøk.

Ingen skilt. Anonym bygning. Det var utenfor.

Hva skjer på innsiden?

Inne fant vi strålende opplagte, entusiastiske mennesker, mange farger, et veldig åpent kontorlandskap, og Mark Zuckerberg i tett samtale med Google.

For en uke siden lanserte Facebook tjenesten Places, et slags Gowalla.
Men dette er kanskje ingenting imot den superhemmelige lanseringen som skjer i løpet av kort tid. En diger nedtellingsblokk viser 38 dager…

Den store familien

Hos Facebook sitter alle sammen, selv toppsjefene, i åpent kontorlandskap. På takterrassen står det en kokk og griller spareribs under den blå himmelen. De ansatte spiser både frokost, lunsj og middag sammen, og fredagspilsen er legendarisk.

Utendørs lunsj i 91 Fahrenheit

Mens Dale tar oss gjennom alle avdelingene blir han stoppet utallige ganger av kolleger som vil ha ham med på sykkelturer og bbq´s.

Smarte hoder rett fra universitetet

Flinke folk hentes fra skolebenken eller fra andre kule selskaper som Google og Yahoo. Gjennomsnittsalderen er 28, og Dale sier at de ansatte i Facebook blir værende dobbelt så lenge som andre selskaper i Silicon Valley. Det vil si 3-4 år, mot 18-24 måneder.

Dette må jo være drømmestedet å starte karrieren. Steve Chen jobbet som intern her i ca 6 måneder før han hoppet av og startet YouTube. Hvem vet hva andre kloke hoder i den store mursteinsbygningen sitter og klekker ut akkurat nå. Det neste store kan komme derfra. Tiden vil vise.

Dale takker oss for besøket :)

• Skaffe oppmerksomhet
• Filtrere målgruppen
• Skape nysgjerrighet
• Vise fordelene ved å lese artikkelen

1. Finn ord som leserne dine tenner på og skap nysgjerrighet

Det er ikke for ingenting at tabloidpressen omfavner ord som sex, drap, tortur, juks, smerte, osv. Disse ordene suger leserne til seg som fluer til et fluepapir. Tabloidpressen er flinke til å kontinuerlig måle og analysere, og de vet hvilke overskrifter som selger, og dermed øker klikkraten.

• Drakk ofrenes blod etter trippeldrapet (VG, 26. august 2009)
• Slik forsvarer han homo-drap (VG, 23. februar 2010)
• Ubeskyttet president-sex skaper HIV-strid (VG, 4. februar 2010)

Slike overskrifter gir suksess i tabloidpressen. Dette er ikke så overraskende. Titlene skaper nysgjerrighet, de fenger, og de inneholder ord som trigger lesernes oppmerksomhet.

Det er sjelden vi bloggere og fagfolk får muligheten til å bruke ordene sex, drap, tortur osv. i våre overskrifter. Men vi kan også skape en nysgjerrighet, gjennom å vise at her kan du få noe gratis (hei! Hvem vil ikke det?), du vil dele en hemmelighet med leserne dine (spennende), si til leserne at ”ved å gjøre sånn og sånn gjør du det enkelt for deg selv”, eller ”følg disse rådene og du vil bli rik”.

2. Gi brukeren nok informasjon til å forstå hva artikkelen din handler om

Hvilken overskrift synes du fungerer best:

1. Hvorfor skremmer du kundene dine? eller
2. Hvorfor kundene forlater nettsida di uten å kjøpe noe, og hva du skal gjøre med det

Selv om a) er en fascinerende overskrift, har b) noen fordeler a) ikke har. Overskrift b):

• Er tydelig på hva forfatteren kommer til å snakke om
• Lover en løsning på problemet (og dette er den egentlige nytteverdien til leseren)
• Bruker ledeordet Hvorfor, som i mange tilfeller kan være sterkere enn å stille et spørsmål til leseren

Overskriften er et løfte til potensielle lesere. Derfor må den kommunisere tydelig hvorfor leseren skal bruke av sin dyrebare tid på å lese din artikkel (“what’s in it for me?”).

3. Bruk tall i overskriften din

Overskrifter som lister opp et antall grunner, hemmeligheter, steg, måter, retningslinjer osv. fungerer, fordi de gir helt spesifikke løfter om hva leseren kan forvente. Det er en kvantifiserbar måte å vise hva leseren får igjen for investering av tiden sin, som vil øke sjansen for handling.

Overskrifter som inneholder tall fungerer også perfekt for å bygge din autoritet, og demonstrerer at du kontrollerer temaet. Så lenge du også leverer bra innhold med kvalitet, vil du ha en fornøyd leser :-)

Her er noen klassiske listeoverskrifter, som du kan gjenbruke i andre situasjoner:

Seks typer foredragsholdere – hvilken gruppe er du i?

Folk flest elsker det når de kan fokusere på seg selv. Gi dem kategorier hvor de kan plassere seg selv.

10 måter å spare penger

Dette er en klassiker som bare kan feile hvis selve innholdet i artikkelen flopper.

Fem kjente symptomer på psoriasis

Sympatiser med leserne dine og erkjenn deres bekymringer, og de vil kanskje bestemme seg for å lese ditt innhold.

Gratis bok forteller deg 12 hemmeligheter om bloggskriving

Det magiske ordet “gratis” og det spennende ordet “hemmeligheter” kombinert med et spesifikt tall, bør gi deg mange lesere.

4. Bruk ordet du så mye som mulig

Du ville aldri referert til noen med tredjeperson hvis du sto ansikt til ansikt med dem. Snakk direkte til leserne dine, bruk du, deg, dine. Det knytter leseren til deg, og skaper en fellesskapsfølelse: Dere deler noe.

Sammenlign disse to overskriftene

1. Hvordan mine lesere hjalp meg med å forbedre bloggen min
2. Slik forbedret du bloggen min

Ved å bruke ordet du i overskrift b) konverserer du med leseren din. Ordene du og min står også i fin kontrast til hverandre.

Ordet hjalp i overskrift a) trengs ikke, siden det at du forbedret min blogg betyr at du hjalp meg.

5. Legg til ordet “hvordan…” eller “slik…”

Eksempler:

1. Hvordan sy din egen kjole og vinne festen på 1-2-3
2. Hvordan bli rik ved å gjøre ingenting

Det morsomme er at mye av grunnen til at “hvordan…” overskrifter fungerer, er at folk ikke egentlig har lyst til å lære noe som helst. De har det travelt nok som det er, tusen takk.

Men det er nettopp pga våre sinnssyke travle liv at vi umiddelbart leter etter “billige” triks, råd, tips og metoder for å gjøre livet enklere for oss selv.

Legger du inn en dobbel belønning som i b), bli rik og gjøre ingenting, har du økt sjansene for at leserne skal fange opp din artikkel ytterligere.

Se på disse tre eksemplene, fra hhv Aftenpostens Oslopuls og Cosmopolitan:

3. Mett og blid for lite
4. Få en glad kjæreste på 1,2,3
5. Kle deg som en million dollar

Alle tre vekker en interesse. Overskrift c) fordi den lover en dobbel fordel (mett og blid for lite), d) fordi den lover en enkel og rask vei til blid kjæreste, og e) fordi, – hvem ville ikke like å se ut som en million dollar?

Ved å legge til frasen hvordan, lover vi med ett enda mer til leseren, og overskriften blir enda mer kraftfull:

• Hvordan bli mett og blid for lite
• Hvordan få en glad kjæreste på 1,2,3
• Hvordan kle deg som en million dollar

Ordet “slik” har samme effekt som “hvordan”, og lover også noe spesifikt til leseren:

• Slik skal vi gjøre Oslo tryggere
• Slik bruker du mobil-GPS
• Slik får du barna til å vaske hendene

6. Let etter de riktige nøkkelordene

I tillegg til punkt 1-5: Bruk søkemotorer for å finne ut hvilke nøkkelord leserne dine har i hodet for det temaet du skal snakke om.Både interne søkelogger og søkemotorenes egne logger, f.eks. Google Trends.

Hvorfor? Fordi en overskrift må snakke leserens språk for å fenge, tiltrekke seg oppmerksomhet fra flere lesere, bli lenket til fra flere steder, og få flere sosiale bokmerker.

Som en bonus vil gode nøkkelord hjelpe din artikkel med å nå høyt opp i søkemotorer.

“Takk for tips”, tenker du kanskje tørt nå. “Men hvordan skal jeg komme opp med verdens beste overskrifter?” Det beste svaret er: Let etter inspirasjon. Scan overskrifter i aviser og tabloidpresse, sladreblader, motemagasiner og blogger. Les bøker som inneholder konkrete forslag på overskrifter. Gode overskrifter som er bevist å fungere kan alltid tilpasses andre kontekster. Det er ikke stjeling, det er gjenbruk, og helt ok.

(Med “bevist å fungere” mener jeg overskrifter som har fått folk til å dra fram lommeboka og gjennomført et kjøp, fått mange til å lese og kommentere en bloggpost, klikket inn og lest en hel nyhetsartikkel, osv.)

Er du interessert i flere tips om hvordan skrive gode overskrifter? Mange av tipsene servert her er hentet fra Copyblogger, som er en fantastisk kilde til informasjon!

Her er Victor Schwab’s 100 forslag til gode overskrifter for reklame.

Du finner flere eksempler og analyser i David Garfinkels bok Advertising Headlines That Make You Rich: Create Winning Ads, Web Pages, Sales Letters and More

Andre mobilmodeller er også i siget, spesielt HTC Hero og Android.

Det er med andre ord viktig å få din nettside til å kle lommeformatet.

Debatten om spesialtilpasning til mobilmodell og operativsystem tar vi ikke denne gangen. Noen retningslinjer er generelle og går på tvers av mobilprodusent, modell og operativsystem. Jeg har samlet ni minstekrav for mobiltilpasset design:

1: Tilpass designet til den konteksten brukeren befinner seg

Opera Software gjennomfører månedlige undersøkelser hvor de analyserer trender og registrerer oftest besøkte sider via Opera Mini: State of the Mobile Web.

Dette er statistikk over de mest besøkte nettsidene i Storbritannia i august 2009, via Opera Mini:

1. facebook.com
2. google.com
3. bbc.co.uk (up from 4)
4. live.com (up from 5)
5. yahoo.com (down from 3)
6. wikipedia.org
7. youtube.com
8. bebo.com
9. my.opera.com
10. ebay.co.uk

Sjekk ut undersøkelsen for å se statistikk fra flere land i Europa eller andre verdensdeler.

Det som kjennetegner flere av disse nettsidene på mobil (må innrømme at jeg ikke har sjekket ut alle) er at designerne har vurdert brukerbehov i kontekst, og prioritert innhold og funksjoner.

YouTube har skrelt ned sitt tilbud via sin iPhone app, og brukeren kan søke, legge i favoritter, eller få anbefalte og mest viste videoer.

Facebook har prioritert opp de aller viktigste funskjonene, som å få oppdateringer på hva vennene dine holder på med, og sende meldinger.

Dette betyr ikke nødvendigvis at du skal fjerne innhold og funksjonalitet fra mobilversjonen din, men at du skal identifisere de viktigste oppgavene utifra kontekst og løfte disse frem. Slik oppnår du et mobilvennlig design.

Hvis flere vurderer brukernes kontekst og prioriterer, vil vi se en mobilsurfing som i større grad også beveger seg mot  tjenestebaserte funksjoner.

Dette var jeg inne på i min bloggpost Mobilsurfing = surfing på et «utvannet» Internett.

2: Ikke repeter navigasjonen på alle sider…

Brukervennlige nettsider som er designet for PC repeterer vanligvis navigasjonen på alle sider. Men skjermplass på en mobiltelefon er hellig. Navigasjonen kan gjøre at brukeren må skrolle laaaangt ned for å komme til innholdet.

Derfor: vis kun navigasjonen på forsiden. På alle andre sider bør du ta med lenker til forsiden og til andre viktige punkt som brukeren har vært igjennom. For eksempel vha. en brødsmulesti, som BBC har gjort:

3: …men ta med basisnavigasjon på alle sider

Noen mobile nettlesere skipper basisnavigasjon som Tilbake-knappen for å spare plass. Pass derfor på alltid å ha med en «Tilbake» knapp eller lenke på alle sider.

Annen viktig basisnavigasjon kan være (avhengig av innhold/tjeneste) «Neste side», «alle resultater», «alternativ reisevei», osv.

4: Vis tydelig hvilket element som er i fokus

Å bevege musepekeren på en mobiltelefon er knotete. Det må derfor ikke være noen tvil om hvilket element som er i fokus.

Uthev den fokuserte lenken eller knappen ved å endre font og bakgrunnsfarge, eller evt. forstørr elementet.

Hva du enn gjør, la brukeren slippe å lete etter musepekeren.

Markering av lenke i fokus på trafikanten.no: 

5: Pass på at rekkefølgen på tab-index er gjennomtenkt

Denne retningslinjen følger logisk etter retningslinje 4:

Fordi det er tungt å navigere med mus på mobiltelefon føles piltaster mer effektivt og behagelig. Tenk derfor gjennom rekkefølgen på tab-indexen, slik at den følger en logisk rekkefølge sett opp mot formålet med siden.

6: Gjør det enkelt for brukerne å legge inn informasjon

Å skrive inn tekst på en mobiltelefon kan føles grusomt tregt, og det er lett å skrive feil med et 12-knappers tastatur (eller å treffe riktig bokstav på et lite touch-tastatur).

Brukerne ender også fort opp med å skrive inn søkeord som gir dårlige eller ingen resultater. Det er tungt å måtte «prøve seg frem» på en mobiltelefon.

Et sett godt gjennomtenkte lenker og gode søkeordforslag kan gjøre mobiltjenesten din svært brukervennlig. Tillatt brukerne dine å foreta valg som et alternativ til å skrive inn fri tekst.

7: Sørg for en mobilvennlig sidelayout

Pass på at din nettside på mobil ser slik ut:		Og ikke slik:

8: Vis bare essensiell informasjon

For å unngå eventuelle misforståelser: Dette betyr ikke at vi skal strippe ned informasjon og vise så lite som mulig. Folk er villige til å lese store mengder informasjon på en liten skjerm, hvis det gir dem en verdi i den konteksten de befinner seg i. Det er ikke mengde tekst det dreier seg om, men kvaliteten på teksten.

Viktig innhold kan fort overskygges av uviktige elementer som «Om oss», «Hjelp», reklametekster eller lignende.

Noen mobilbrukere betaler også mer jo større datamengde de laster ned. Brukere blir frustrerte hvis de må betale for innhold som de ikke ønsker seg.

9: Test nedlastingstiden på hver side

Å komme til neste skjermside kan ta lang tid. Optimer din mobiltilpassede nettside slik at den lastes så raskt som mulig, f.eks. ved å unngå store, tunge elementer som sinker nedlastingstiden.

Til slutt: Ikke glem å teste på sluttbrukerne dine. En brukertest vil alltid finne ting som ikke dekkes av generelle retningslinjer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker brukertesting av mobile enheter.

Vil du lese mer om webdesign for mobil?

• MobileDesign.org: Nettsamfunn for alle som er interessert i web design for mobile enheter, i regi av guru og mobilekspert Brian Fling
• Opera Software gjennomfører månedlige undersøkelser hvor de analyserer trender og registrerer oftest besøkte sider via Opera Mini: State of the Mobile Web
• Jakob Nielsen og hans team gjennomførte i vår en større undersøkelse, Mobile Usability
• Live gir tre gode tips for mobil webdesign
• Skal man lage egne versjoner av nettsidene tilpasset mobil, eller ikke? Jeg mener JA. Det er uansett en egen diskusjon, som er debattert uttallige steder på den store verdensveven. Blant annet i Thors blogginnlegg UI12: Fire metoder for mobil webdesign.

• Foran vårt Intranettseminar i vår twittret vi om det, og før vi foretok oss noe annet, hadde vi fått inn flere påmeldte
• Live-twittring fra det samme Intranettseminaret førte til flere henvendelser fra potensielle kunder



• Vi gjennomførte en Twitter quiz om brukervennlighet, og opplevde et stort engasjement hvor 20-30 personer deltok. (Premien var gratis kurs om selvbetjening på web).
• Vi har løst flere usability utfordringer på Twitter; enten ved selv å sende ut spørsmål eller ved å svare på andres spørsmål, og starte samtaler.
• Facebook, Twitter og blogg er våre hovedkanaler for å informere om store arrangementer som f.eks Webdagene. Og det funker: Webdagene 2009 er snart fullbooket!

Faren er at jobbtwitring fort blir kjedelig (skrekk og gru). Det må være mer enn å fortelle leserne dine om dagens rutiner slik som Jeffrey Hayzlett, markedstoppsjef i Kodak, som rapporterer time for time om arbeidsdagens rutiner, møter, lunsj.
Hvis man mikser sin twitter-profil med sin private profil kan det også fort bli kjedelig (som Adam Brown, sjef for digital kommuniaksjon i Coca-Cola, som forteller at han har vasket bilen). I andre situasjoner kan det rett og slett ende opp som pinlig.

Hvorfor og hvordan bruker din bedrift/organisasjon sosiale medier som virkemiddel, eller hvorfor bruker dere det ikke?

John Pettengill mener at brukere ikke fortjener mindre innhold på sin mobil, de fortjener mer.  Mobilen har nemlig et unikt fortrinn som datamaskinen hjemme ikke har: kontekst.

Under serveres problemene med mobilsurfing i dag og løsningene presentert som case studier.

Problemene

Noen uker før lansering av nettstedet du har jobbet med de siste månedene, kommer beskjeden fra oppdragsgiver: ”Forresten, vi ønsker en versjon tilpasset mobil også”. Mobiloptimiserte versjoner av nettsider som i utgangspunktet er laget med datamaskinen hjemme for øyet, er ikke mobiltilpasset web.

Hvorfor ikke?

Det eneste de mobiloptimiserte versjonene tilbyr brukerne er den samme, gamle weben. De tilbyr bredt innhold og kraftig funksjonalitet. Som dog ikke gir mening når det blir servert på en telefon.

Telefonen er ikke det samme som datamaskinen hjemme. Datamaskinen hjemme har stor skjerm, stort tastatur, rask forbindelse, og brukere som slumrer komfortabelt i pysjen. Telefonen har på den andre siden liten skjerm, bittelite tastatur og brukere som er på farten.

For å sitere Pettengill:

We have a powerful, locationally aware, communication holy grail. And we are using it to play Sudoku and read the Times. It’s like asking Frank Gehry to build a birdhouse. It’s a waste of time.

Pettengill påstår at det eneste gode mobilen gjør for oss I dag er å fylle opp dødtiden vår med underholdning. Telefonen er blitt vår erstatning for bok, TV eller Nintendo. I stedet for å finne opp nye bruksområder repeterer vi gamle. Dette er spesielt idiotisk med tanke på at telefonen har det tidligere nevnte fortrinnet som datamaskinen hjemme ikke har: Nemlig kontekst.

Løsningene presentert som case studier:

Barnes and Noble

Barnes and Noble er den største bokhandelkjeden I USA. De har store, moderne butikklokaler som tilbyr alt fra bøker, tidsskrifter, magasiner, aviser, dvd’er, musikk, grafiske noveller, gaver og spill. Mange har kaféer.

Når du sitter hjemme ved datamaskinen har Barnes and Noble en robust nettside hvor du kan finne en butikk eller kjøpe bøker. Og når du er ute kan nettsiden på telefonen din fortsatt være en god ressurs. Men hva med når du befinner deg inne i en Barnes and Noble butikk? Da er det kult å kunne

• søke etter en bok på akkurat den Barnes and Noble.
• bli fortalt hvor i butikken denne boka befinner seg.
• prøvehøre CDer via telefonen din, i stedet for å stå i kø ved øretelefonene som tilbyr prøvelytting.
• bestille en kaffe latte fra kaféen uten å måtte flytte deg fra den seksjonen i butikken hvor du befinner deg.

Steg for steg: Sånn oppleves det.

Starbucks

For de som ikke kjenner Starbucks er dette en amerikanskbasert, multinasjonal kjede av kaffebarer. (Som forresten lager verdens beste Chai latte om du skulle befinne deg i nærheten av en).

Et scenario: Du sitter og koser deg på en Starbucks kafé med en kaffe i hånda. Du hører en kul låt over høyttaleranlegget, og du tenker ”Åh! Lurer på hvem som spiller den låta?”.

Den gode nyheten (for de som sitter på en Starbucks kafé og eier en iPhone) er at Apple og Starbucks har inngått et samarbeid. Dermed kan iPhone vise kaffedrikkerne hvilken sang de hører på i kaféen. Bekvemmelig nok har Apple også en musikkbutikk hvor den kaffedrikkende kan laste ned låta… I praksis kan du altså sitte i timesvis på Starbuck, drikke kaffe og høre på/kjøpe musikk. Ikke verdens verste måte å tilbringe en formiddag på.

Hva er moralen i denne historien? Starbucks gir sine brukere rett informasjon til rett tid, og verktøy tilpasset miljøet brukerne befinner seg i.

Photo: Pinot Dita

Oppsummeringene: Hva har vi lært av dette?

1. Ikke tenk et 1:1 forhold mellom en nettside og dens mobiltilpassede versjon.
2. Finn muligheter utenfor den “dødtiden” hvor brukeren stort sett benytter telefonen sin til surfing I dag. Telefonen kan brukes til langt mer enn å lese nettaviser og sjekke togtabellen.
3. Å gjøre innhold tilgjengelig på telefon er bare grunntanken. La oss gjøre vårt ytterste for å utvikle ideer utover dette. Tenk kontekst. Kombiner oppgaver som i utgangspunktet er separate, men som ikke burde være det.
4. Husk at en mobiltilpasset tjeneste kan passe godt sammen med din merkevare, selv om den ikke nødvendigvis har noe direkte med ditt forretningsområde å gjøre.

Vil du lese gjennom hele presentasjonen til John Pettengill kan du finne den her.

“Mobile Search is just growing in importance”.   (Peter Morville, IA Summit 2009)

Browsing and searching are often tightly interwened, and that will most likely only increase. Especially on mobile phones.

We are already overwhelmed by information overload. When surfing on a mobile phone, finding the right information, and being able to process it, can be even more difficult than when surfing on a computer.

In his workshop at IA Summit 2009 Peter Morville adressed  amongst others Mobile Search.

“5 or 10 years from now, we will still start with the search engine”. (Peter Morville)

When standing in the  streets of a new town, craving sushi for dinner, you expect GoogleMaps to lead you to the nearest sushi restaurant  (and it does). But what doesn’t GoogleMaps do for you, that you would wish it would help you with? (Standing there, all confused and helpless). I would like to be filled in with a short-listed menu for the restaurants. (I might not bother to go there if they don’t have what I like). I also want to know the opening hours. (Yeah, it’s good to know where the restaurant or the shop is, but it won’t help me if it’s closed when I get there). What else? Let’s make a wishlist, it’s fun :-).

An extended ability to take action is crucial on the mobile. Taptu is an entertainment search engine for mobile phones. You can search for all sorts of cool stuff like music, videos and images. They also have an I’m bored section, where you can find out what are the most popular searches on Taptu, see what other people are sharing with friends or check out the hottest searches on Taptu today. This is mobile search and social search combined in a new and funny way.

When dealing with user interfaces for mobile phones one important issue is to reduce the amount of typing. Thus, iPhone have launched their Voice Search. The application will apparently allow users to speak commands such as “Where’s the nearest pharmacy” into the iPhone and it will be sent to Google’s servers and come back with a search result, according to The New York Times.

Results shall be shown within seconds and apparently will include local information if you choose to allow the application to send your GPS data to Google. Have anyone tried this app, and if so, what are your experience with it? It would be fun to know!

An interesting question which Peter Morville discussed at his workshop is how to access large data sets from a mobile phone? Typically, interfaces for mobile search require keyword text entry, which can be slow on a mobile device and is often not suited for browsing tasks. FaThumb offers a fasetted interface to the mobile screen. This allows users to filter results by navigating a hierarchy of metatadata (facets). Studies done during the development process (pdf, 531 kB) showed that facet navigation was well liked and more effective than text entry for browsing tasks.

The Norwegian company Opera Software is currently working on Fingertouch, a technology designed to make interacting with the Web easier and simpler on touch-based devices. Fingertouch provides visual feedback when you hit a Web link or a form field, and assists you by zooming in on elements so it is clear that they are being focused on:

You can download the new beta version of Opera Mobile for Symbian UiQ here.

Ideen kan være god, men det er avgjørende at et slikt krevende og viktig prosjekt involverer topp kompetanse på brukskvalitet- og testing. La ikke dette prosjektet bli et i rekken av offentlige prosjekter som kjører i gang og bruker millioner av skattekroner, men glemmer det viktigste: At noen faktisk skal bruke det ferdige systemet.

Her er fire  fallgruver som Regjeringen bør være klar over når de setter igang dette prosjektet:

1. Teknisk sikkerhet vurderes som viktigere enn sosial sikkerhet

Det er en overhengende fare for at teknisk sikkerhet vurderes som viktigere enn sosial sikkerhet (les: brukervennlighet) i slike prosjekter. Til tross for at mennesker er det svakeste ledd her. All verdens kryptering kan ikke hindre at folk skriver ned passordet sitt på en lapp og legger i lommeboka eller klistrer på pc’en fordi det er umulig å huske.

For å få smartkortet med eID må brukeren ifølge kilder Computerworld har snakket med, møte opp på et politikontor (samme utleveringsrutine som pass). Glemmer brukeren passordet til eID-en, må den sannsynligvis sendes som rekommandert post.

Passordene bør genereres på en fornuftig måte, a la hatt42cola, eller eventuelt la brukeren velge seg passord selv. Da med gitte begrensninger (ikke ord som finnes i ordlister, må inneholde et visst antall tall og små/store bokstaver etc).

2. Et hav av ulike identifiseringsmetoder skaper forvirring
Hvor mange ulike passord og pinkoder har du? Og hvor ofte sliter du med å (raskt) få utført tjenester, fordi du ikke finner igjen passordet, må lete, eller må bruke “glemt passord” funksjon? For min del skjer det (altfor) ofte.

Det er allerede mange sikkerhetssystemer og mange begreper i sving, og ingen av dem er tydelige. To av disse er:

• MinID: Akkurat lansert av Regjeringen. Skal erstatte PIN-koder på selvangivelsen, og brukes blant annet på Norge.no. Eneste forskjell fra “gammel” løsning er at man får et papirkort med PIN-koder uavhengig av selvangivelsen. PIN-kortet til MinID har ikke ordet “MinID” på seg, enda det er det det kalles overalt. Det står “norge.no” og “Minside”, men når det skal brukes andre steder og man referer til “MinID” vil ikke brukerne skjønne at det er det det refereres til.
• BankID: fra BankIDs nettside: “BankID er en personlig og enkel elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet. BankID tilbys og utstedes av bankene i Norge.” Utfordringen med BankID er at mange tror de har denne, fordi de har den svarte kodebrikka. Men det er ikke BankID, BankID er innloggingssystemet. Hvem skjønner det? Postbankens kunder har for eksempel kodebrikka, men ikke BankID.

Vi trenger ikke enda et forvirrende sikkerhetssystem – vi trenger en opprydning!  La brukere av elektronisk ID benytte den samme identiteten på tvers av tjenester. Vi etterlyser et samarbeid mellom eID, MinID, BankID, BuyPass Smartkort…

3. Systemet blir altfor vanskelig å implementere og bruke

For å få eID til å fungere på nettsider, kreves det at det kobles til en smartkortleser, noe svært mange brukere ikke er vant til å forholde seg til. Kortet brukes dessuten på ulike typer pc-er, operativsystemer, programvare, nettlesere og smartkortlesere. Dette kan skape et hav av konfigurasjoner, og dermed kreve mye brukerstøtte fra myndighetene.

Finland har allerede gjennomført eID på smartkort, og her er noen av sidene
som viser hva brukerne må forholde seg til.

Det blir en selvfølge at brukeren ikke skal måtte forholde seg til en tabell over kortlesere a’la den finske. Kortleseren må være svært enkel å implementere for den enkelte bruker. I det legger jeg at prosessen er tydelig, brukeren skal måtte foreta så få valg som mulig underveis, og alle instruksjoner må være skrevet på et menneskelig språk. Det gjelder også eventuelle feilmeldinger.

Helst skal man kunne utvikle én type kortleser, som fungerer på alle typer pc-er, operativsystemer og nettlesere.

Her må det stilles strenge krav til grensesnitt, og man må teste, teste, teste….

4. Man glemmer å følge med i tiden

Det å kreve en kortleser er også veldig i strid med den utviklingen man forventer seg. Mens flere og flere bruker internett på mobile enheter, jobber myndighetene med en sikkerhetsløsning som baserer seg på at folk bruker internett på PCen hjemme. Løsningen kan fort være avleggs før den er lansert. Jobb heller med en sikker løsning der mobiltelefonen kan brukes som identifikasjon. Mobilen er personlig + folk har den alltid med = den perfekte IDen (i brukerens hode).

Et smartkort er like lett å stjele som et PIN-kort eller en mobiltelefon…

Her kan du lese artikkelen til Mats Lillesund om eID i Computerworld og på VG Nett.

Hva tenker du om elektronisk identifisering og Regjeringens eID prosjekt?