Mitt første møte med Web2.0Expo i New York var workshopen Designing for Tablet Experiences med Henrik Olsen fra Hot Studios. Den ga meg en enkel og grei modell for hvordan man kan jobbe seg fra idé til konkret konsept for en app. Fra å definere ideen gikk vi videre til å se på brukerscenario, innhold og funksjoner før vi startet å lage mer konkrete skisser på skjermbilder og interaksjonsprinsipper.

Mine skisser fra workshopen

Vil du også lage konsept for en app? Slik gjør du det:

1. Hva er den store ideen?

På dette trinnet definerer du hva som er problemet du ønsker å løse. Du ser også på primære og sekundære målgrupper for appen din, og hvor man skal bruke appen. Er dette noe man skal bruke hjemme eller på farten, og i hvilken situasjon? Ved å finne svar på disse tre spørsmålene ser du om appen en planlegger å lage faktisk har livets rett. Dekker den reelle brukerbehov, og tilfører den noe mer enn det en vanlig nettside kan gjøre? Hvis svaret på de siste spørsmålene er ja kan du gå videre i prosessen.

Når du har funnet ut om appen har livets rett ut fra brukernes behov må du vurdere hvordan du skal tjene penger på den. Hva er forretningsmodellen? Noen må betale for moroa, og hvis du ikke har noen ideer om hvem som skal dra opp lommeboka bør du stoppe her. Det er viktig å tenke gjennom betalingsmodellen, om det er selve appen som koster penger, om det er andre tjenester tilknyttet den man må betale for, eller om man kan finansiere utviklingen på andre måter.

2. Lag storyboard for brukerscenario

Her skal du tegne ut appen i bruk. Fokuser på brukssituasjonen, miljøet brukeren er i, hvilke behov som oppstår i situasjonen og hvordan appen skal dekke behovet. I workshopen valgte jeg å jobbe med et eksempelcase der man skulle lage en app for jobbsøkere. I scenarioet tegnet jeg ut prosessen fra man søkte jobb til man var ferdig med jobbintervjuet, og i hvilke situasjoner man hadde bruk for appen.

Å tegne ut scenarioet hjalp meg å tenke gjennom alle situasjonene hvor appen kunne være nyttig uten å gå for mye ned på detaljer. Vi skulle også tenke gjennom om man måtte være online for å bruke appen og om man trengte data fra andre enheter.

3. Finn ut hva som er kjernefunksjoner og beskriv innholdet i appen

Når du jobber med å lage en app er det viktig å begrense innholdet og ikke gape over for mye. I dette trinnet må du forsøke å finne ut hva som er de viktigste egenskapene og funksjonene appen skal ha og beskrive disse. Se også på hva som er det viktigste innholdet.

I mitt eksempel fant jeg ut at viktige funksjoner var å ha tilgang til data om jobbsøknader (CV, søknadstekst, stillingsutlysning), intervjuer(sted, tid) og personer(intervjuer, andre kontaktpersoner hos bedriften der du søker jobb) og muligheter til å legge inn varsler i forhold til avtaler og søknadsfrister. Innhold appen burde ha er blant annet kart, notater om de ulike jobbene og informasjon om kontaktpersoner.

Denne øvelsen var kanskje den jeg synes var minst konkret, og det ble litt vanskelig å ha et tydelig skille mellom funksjoner og innhold. Hovedpoenget er nok å liste opp de viktigste egenskapene du vil at appen din skal ha, og si litt om hvordan dette skal fungere uten å gå rett ned på skissenivå hvis tegning ikke er det du er mest komfortabel med.

4. Tegn ut kjernesidene

I dette trinnet går du i gang med å tegne ut noen av de viktigste sidene i appen. Her kan du konkretisere mer. Vis hvordan sidene og funksjonene fungerer i forhold til hverandre, eventuelt i kombinasjon med et flytdiagram som viser en oversikt over hvordan appen fungerer. I workshopen ble også vanlige interaksjonsprinsipper for nettbrett gjennomgått, og jeg forsøkte å tenke på hvilke prinsipper som ville fungere best for min app mens jeg jobbet med skissene.

Touch gestures, kilde http://www.lukew.com/touch/

Interaksjon på touchskjermer har vært et tema i flere foredrag her på Web2.0 Expo. Det jeg synes var mest spennende var Josh Clark (kommer på Yggdrasil i neste uke) som snakket om hvorfor “Buttons are a hack”. Som interaksjonsdesigner har man mange spennende muligheter på touchskjermer, og man kan ikke tenke på samme måte som når man jobber med en vanlig nettside.

Funker det?

Med tilsammen 40 minutters aktiv jobbing med de fire trinnene var jeg forbauset over hvor mange konkrete ideer jeg hadde fått ned på papiret, og at jeg faktisk hadde et (nesten) ferdig konsept for den appen jeg hadde jobbet med. Selvfølgelig krever det mye mer for å lage ferdig interaksjonsdesign til en app, men jeg synes trinnene som ble presentert gjorde det enkelt å komme seg raskt videre fra idé til noe mer konkret.

Det var også med på å sette fokus på det som er viktig når man designer for mobile grensesnitt, nemlig å tenke scenariobasert og fokusere på situasjonen brukeren er i der og da. Å tenke nøye gjennom hvordan man skal interagere med appen er også viktig med tanke på at touchskjermer ikke har like mange etablerte konvensjoner som vanlige nettsider.

For å få vite litt om hvilke erfaringer studentene har gjort seg i løpet av det første halvåret tok vår superjuniorinternettekspert Ane Magnussen en prat med Arthur Myhre Scott som er grafisk designer hos Norman ASA og studerer interaksjonsdesign.

Ane:
Hvorfor ville du studere interaksjonsdesign og brukervennlighet?

Arthur:
Jeg ønsket å oppdatere min egen kompetanse slik at jeg kunne overbevise i faglige diskusjoner på jobb der det ofte kan ende opp med at man sitter og synser uten at en har faglig grunnlag for sine egne argumenter. Føler allerede at jeg har lært mye som har gjort at jeg får mer gjennomslag i diskusjoner og at jeg har kunnskapen som gjør det lettere å ta de riktige avgjørelsene når jeg jobber med design.

Ane:
Hva har du lært så langt?

Arthur:
Har lært mye om prosessen man bør gå gjennom når man skal lage nye løsninger. Vi er nå halvveis i studiet og har lært om alt fra personas og brukerintervjuer til ulike nivåer av prototyping. Det er mye jeg har vært borti før, men det er fint å få prøve det ut selv. Synes også at det er veldig lærerikt å se hvordan andre jobber og få kommentarer fra de andre studentene på det jeg lager.

I jobben min er jeg vant til å gå fra en designskisse og direkte videre til teknisk utvikling. Nå har jeg lært hvordan jeg kan lage et bedre konsept ved å jobbe med strategi, målsetninger og brukerintervjuer før jeg starter å skisse. Å lære mer om hvordan man jobber med prototyper både på papir og digitalt har også vært nyttig. Jeg gleder meg til å lære mer om brukertesting og eyetracking som vi skal gå gjennom på neste samling.

Ane:
Hvem synes du at studiet passer for?

Arthur:
Helt klart for de som allerede jobber med programmering eller grafisk design relatert til web/grensesnitt. Da vil en kunne relatere mye av det en lærer til problemstillinger en har møtt i jobbsammenheng tidligere, og det tror jeg gjør det en lærer enda mer interessant. Man får rett og slett mer ut av studiet hvis en har litt erfaring med interaksjonsdesign eller relaterte fagområder fra før.

Ane:
Hva vil du si til de som vurderer å studere interaksjonsdesign?

Arthur:
Hvis de jobber med web og vil bli bedre på det de gjør vil studiet hjelpe de med kunnskap som gjør det lettere å argumentere for bedre design og brukeropplevelser. Jeg vil anbefale studiet til alle som brenner for faget og som ønsker å lære hvordan de kan lage løsninger som er tilpasset brukerne.

Har du også lyst til å lære mer om interaksjonsdesign og brukervennlighet?

Studietilbudet er et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og IGM. IGM står for den faglige tilretteleggingen og utviklingen av studiet, og det er gjennom IGM at vi i Netlife har fått muligheten til å være med som forelesere og veiledere. Dette er et deltidsstudium som gir 30 studiepoeng og tas over ett år. Du kan lese studiebeskrivelsen og melde deg på studiet på IGM sine nettsider.

Tid:    28. Januar 2010 kl 0800-1100
Sted:  Bjørvika konferansesenter, Christian Frederiks plass 6.

Program:

0800-0830     Frokost

0830-0840     Velkommen ved Ove Dalen

 0840-1000     Value-driven intranets: how to prove to senior management that your intranet is delivering real value to the organization ved Gerry McGovern

1000-1015     Pause

1015-1045     Eirik Hafver Rønjum viser et rykende ferskt intranettkonsept utviklet for Pfizer Sverige. Slik finner du ut hva dine kollegaer virkelig ønsker, og hvordan du kan gjøre arbeidsdagen til de ansatte litt enklere.

Påmelding:

http://www.netliferesearch.no/kurs/gratis-morgenmote-med-gerry-mcgovern.

Påmelding til frokostseminaret er bindene. De som reserverer plass regnes som påmeldte etter 25. januar. Hvis du har meldt deg på men må melde avbud kan du sende en mail til live@netliferesearch.com

Litt om Gerry McGovern:

Gerry har fire bøker på samvittigheten. Den siste – Killer Web Content – blir omtalt som den viktigste boken om innhold på nett.

Gerry McGovern ble i 2006 beskrevet av The Irish Times som en av de fem mest betydningsfulle personene for utviklingen av internettmediet. McGovern har jobbet med blant annet BBC, IKEA og Microsoft.

Gerry er en erfaren, internasjonal foredragsholder og hans inspirerende innlegg har gitt han tittelen Beste taler på en rekke konferanser. 26. og 27. Januar holder han MasterClass om Oppgavefokusert markedsføring og Effektivt webinnhold i offentlig sektor. Ønsker du å delta på disse kursene kan du lese mer om de og melde deg på via våre nettsider.

PS! Har du ikke meldt deg inn i Intranettverket enda? Gjør det nå ved å sende en mail til intranett@netliferesearch.com og få tilgang til sonen vår på Origo!

Intranettverket starter med fest på Bjørvika Konferansesenter 1500-1800 mandag 2. november. Alle som ønsker å delta er velkommen til å melde seg på her.

Program for oppstartsfesten:

1500: Forfriskninger og velkommen

1510: Hva kjennetegner et bra intranett i 2010?

1600: Typiske utfordringer og erfaringer fra arbeid med intranett

1645: Åpen diskusjon

1700: Sprudlevann

Intranettverksforumet vil etter oppstartsfesten fortsette med kvartalsvise samlinger med foredrag, gruppediskusjoner og evaluering av ulike typer intranett. Her ønsker vi også innspill fra medlemmene i forhold til hvilke temaer som kan være interessante. I tillegg vil medlemskap i intranettverket gi tilgang til et forum på nett der en har mulighet til å drøfte ulike intranettrelaterte problemstillinger med intranetteksperter fra NetLife Research og andre intranettansvarlige. Følg med på bloggen for mer informasjon.

Høres dette spennende ut? Meld deg på oppstartsfesten og få mer informasjon om intranettverket!

Kom gjerne med en kommentar om du har ideer eller innspill til intranettverket.

Ved å bruke enkel og tilgjengelig HTML, lage en-kolonnes layout og holde på merkevaren din ved å bruke logo, farger og typografi fra den grafiske profilen til firmaet ditt er du allerede på god vei til å lage en bra mobil nettside.

Hvordan kan du gjøre dette i praksis?

Første skritt er å jobbe med CSS og HTML. Gjør du dette arbeidet systematisk, vil du få en side som laster raskt, noe som er enda viktigere på mobil enn for en vanlig webside. Unngå å bruke bilder som navigasjonselementer og husk å bruke ALT-tagger.
Når denne jobben er gjort, fokuser på layouten. Hvordan skal nettsiden din se ut når du bare kan bruke en kolonne? Prioriter innholdet og legg det viktigste øverst. Unngå å bruke store bilder.
Tilslutt, tenk merkevarbygging. Den mobile nettsiden din bør ha samme logo, farger og typografi som du har på den vanlige nettsiden. Finn ut hva det er som gjør at brukeren kjenner igjen selskapet ditt og bruk disse elementene også på den mobile nettsiden. Det er greit å bruke bilder, men pass på at de ikke er for store.
På FOWD fikk vi også vite at mobilnettsider ofte har bedre tilgjengelighet enn vanlige nettsider på grunn av layout (en kolonne), mindre bilder og bedre prioritert innhold. Meagan Fisher tipset også om nettsiden mobify.me der en kan lage en mobilversjon av sitt eget nettsted.
Har noen av dere gode eller dårlige erfaring med å designe websider for mobil?

Video fra Webdagene 08 er nå rett rundt hjørnet, og vi venter i spenning på gjensyn med alle de fantastiske foredragsholderne. For å korte ventetiden kan jeg tipse om at noen av foredragene fra GEL 08 konferansen som jeg og Synve var på i New York i vår nå er tilgjengelige på GEL sine nettsider. Anbefaler særlig foredraget med Terry Border der han forteller om sine bøyde kunstverk – hvis du hører noen som ler veldig høyt i bakgrunnen skal du ikke se bort fra at det er meg. De som er opptatt av menneske-maskin interaksjon bør sjekke ut de fantastiske skapningene til Kelly Dobson. Enjoy!

Brukertesting er en god måte å finne ut av hva som er de vanligste problemene brukerne møter på et nettsted. Vi i NetLife har gjort brukertester med over 1500 personer, og selv har jeg sett over 100 testpersoner i aksjon på ulike nettsteder. En brukertest gjennomføres alltid med en moderator som leder testpersonen gjennom ulike oppgaver på nettstedet, og en observator som følger med på det testpersonen gjør fra et annet rom ved hjelp av overføring av skjermbilde og lyd. (Vil du lese mer om hvordan vi gjennomfører en  brukertest kan du gjøre det her.) Moderatoren er altså den personen som har direkte kontakt med testpersonen i løpet av den timen testen pågår. Her kommer noen tips om hva en bør og ikke bør gjøre som moderator for å få mest mulig informasjon ut av hver testperson.

Skap en god ramme rundt testen

Testpersoner er ofte litt usikre på settingen de er i når de kommer på en brukertest. De vet ikke helt hva de skal gjøre og hva som forventes av de. Det er moderators oppgave å forklare hva som skal foregå og skape trygghet i denne situasjonen. Ta deg tid til litt småprat i starten, by på noe å drikke og gi uttrykk for at testpersonen gjør et viktig bidrag ved å ta seg tid til å delta på testen. Forklar testpersonen hvilke rettigheter hun har og hvordan utstyret som brukes under testen virker. Det er også viktig å gi informasjon om rammene (varighet, hvilke oppgaver testpersonen skal gjennom) og hva resultatene vil bli brukt til for at testpersonen skal føle seg trygg. I tillegg er det viktig å gjøre testpersonene oppmerksomme på at det er nettstedet/prototypen som skal testes og ikke de. Dette bør understrekes for at testpersonene ikke skal føle at de må prestere og dermed ikke tør å påpeke ting de ikke forstår på nettstedet.

Få testpersonene til å tenke høyt

Det er vanlig at moderator ber testpersonene tenke høyt i starten av testen. For noen er ikke dette noe problem, men mange trenger litt hjelp for å huske på dette gjennom hele testen. Å minne testpersonen på å tenke høyt i tillegg til å stille oppfølgingsspørsmål som “Hva tenkte du nå? Hvorfor klikket du der? Hvor har du kommet nå? Hva er det du leter etter her?” tvinger de til å fortelle hva som er bakgrunnen for hvor de klikker på nettstedet.

Hold fokus

I løpet av en times test kan det være at testpersonene mister fokus og begynner å utforske nettstedet uten å fokusere på oppgavene. Andre kan begynne å fortelle personlige historier eller forklare deg hvordan testopplegget egentlig burde ha vært. Som moderator er det viktig å gi testpersonen tid til å snakke, men samtidig følge med og passe på at den timen testen varer faktisk brukes til å avdekke bruksproblemer på nettstedet. Når testpersonene roter seg bort i andre ting er det lov å avbryte høflig og minne om oppgavene som skal løses.

Ikke følg scriptet slavisk

Som moderator må en være åpen for å endre på rekkefølgen på oppgavene i testscriptet og akseptere at man kanskje ikke kommer gjennom alle spørsmålene med hver testperson. La alle bruke den tida de trenger så lenge de er inne på problemstillingene testen fokuserer på. Har testpersonen rotet seg helt bort kan det være lurt å gå videre til neste oppgave. Noen ganger passer det å utforske andre deler av nettstedet enn det man har planlagt på forhånd. Se an testpersonen og situasjonen, og gjør det du mener fungerer best der og da.

Gi brukerne respons underveis, men ikke svar på spørsmål eller gjør tolkninger av det som sies

Mange testpersoner blir usikre underveis i testen og kan begynne å stille moderator spørsmål. Ofte kan det være fristende å svare, men slik kan du som moderator lede testpersonen til å si og gjøre ting de ellers ikke ville gjort, og dermed ødelegge testresultatene. Still heller spørsmål tilbake som “Hva tror du om det? Hvordan forstår du det ut fra det du ser? Hva mener du om det?”. Det er også lov å gi uttrykk for at en heller ikke forstår det og gi testpersonen en følelse av at hun hjelper deg å finne ut av ting.

Når brukerne har løst en oppgave spør de ofte om de har kommet fram til rett svar. For å unngå å svare ja eller nei kan du som moderator be de forklare deg hva svaret er, evntuellt spørre “Hva tror du?”.
Hvis testpersonene formulerer seg uklart kan det være fristende å oppsummere det de sier med egne ord. Gjør du dette kan du risikere at du feiltolker ting som blir sagt og trekker feil konklusjoner. La testpersonen forklare seg grundig, og spør heller flere oppfølgingsspørsmål enn å si det du tror testpersonen mener med egne ord.

Endeløse spørsmål og det at du tilsynelatende ikke kan svare på noe kan av og til få deg til å virke som en idiot i forhold til testpersonene. Ikke vær redd for det. Jo dummere testpersonen tror du er, jo mer villig vil hun være til å forklare deg hvordan hun mener ting henger sammen.

Hvordan bli en god moderator?

Det finnes ingen fasit for å bli en god moderator. Noe av det som er morsomt med moderering er at man blir utfordret hver gang fordi ingen testpersoner er like og det som fungerer på noen ikke fungerer på andre. Det jeg har lært aller mest av når det gjelder moderering er å se andre moderere og prøve ut ting selv for å se hva som funker og ikke funker.
Dette er mine tips for moderering. Noen som har andre råd eller erfaringer fra gjennomføring av brukertester?

Workshopen var en god introduksjon til ulike improvisasjonsøvelser. Noe av det vi gjorde var å feire oss selv og andre i det vi gjorde feil, vi lærte å juge og forsøkte å kommunisere med andre gjennom kroppsspråk. I tillegg til øvelsene hadde vi diskusjoner som gikk på hvordan man kan utfordre seg selv i ulike situasjoner både i arbeidslivet og privat. Vanligvis har man et fast reportoar man spiller på – men hva skjer hvis en utfordrer seg selv til å reagere annerledes enn det en vanligvis gjør? Hvordan påvirker man gruppedynamikk ved måten en oppfører seg på, og kan en bruke dette bevisst til å skape positiv stemning i en gruppe og god framdrift i et prosjekt? Dette er noen av temaene som ble diskutert, og sammen med øvelsene var denne workshopen kort oppsummert veldig lærerik trening i det å kommunisere med andre. Det viktigste jeg lærte under workshopen var

• Utfordre deg selv! Hvis du ikke prøver noe nytt kommer du deg aldri videre.
• Vær med på å skape rom for feiling, både for deg selv og de du jobber med. Feir feilene dine!
• Lytt til andre. Hvis du ikke forstår hva de mener, lytt bedre.
• Når andre ikke forstår det du prøver å si, finn ut hva de ønsker å oppnå og selg inn dine ideer gjennom å appelere til deres ønsker og mål.
• Vi er mer forskjellige enn vi tror. Husk at andre har et annet utgangspunkt enn deg. Vær tydelig og forklar enkelt.
• Du påvirker andre med det du sier og gjør. Finn ut hva du kan gjøre for å være et positivt bidrag i ulike sammenhenger.
• Den første reaksjonen du har er ikke mer riktig enn den andre eller den tredje. Velg den reaksjonen som du mener er lurest når du kommuniserer med andre, ikke den du vanligvis velger eller den som føles mest naturlig.
• Ta andre alvorlig. Ikke ta deg selv så alvorlig.
• Hvis du er i en prosess eller møte der alt stopper opp er det lov å ta en timeout.
• Husk å leke! Hvis du ikke har det gøy med det du gjør er det lite sannsynlig at det vil gi andre en god opplevelse.

Workshopen ble holdt av Michael Glenn og Jennifer Sauvageau som eier firmaet TryOut Toys Entertainment. De titulerer seg som Sphereplayspesialister, og reiser verden rundt for å lære folk denne kunstformen. I tillegg ønsker de å påvirke folk til å leke mer og utfordre seg selv på nye områder. Å se hvordan de leker med kulene er intet mindre enn imponerende, og veldig inspirerende i forhold til at man får lyst til å lære dette selv.

Etter ca tre timer med øving var faren for skader betraktelig mindre, og jeg lykkes faktisk med noen triks. Sphereplay er en god måte å myke opp stive PC-fingre på, i tillegg til at det er morsomt og er veldig sosialt – jeg traff bokstavelig talt veldig mange av de andre workshopdeltakerne underveis. Omtrent alle som var på kurset lærte seg minst et par triks, og du får en veldig god følelse av flyt og mestring i det du klarer å beherske kulene. Et lite minus ved workshopen var at vi ikke hadde mulighet til å kjøpe en kule der slik at vi kunne fortsette å øve hjemme. Må nok bestille en kule på nettet før jeg glemmer alle triksene jeg har lært. For de som får lyst til å prøve selv kan jeg avsløre at det er relativt lett å få til noen enkel triks, men at det krever masse øvelse hvis du vil få det til å se skikkelig profft ut.

Den første dagen hadde alle deltakerne mulighet til å velge ulike formiddags- og ettermiddagsworkshoper. De ulike workshopene foregikk på forskjellige steder i New York eller nærliggende områder. Noen av aktivitetene vi kunne velge mellom var gallerirunde i Chelseaområdet, gårdstur til et ysteri, bygging av bruer og å lage et eget ord. Du kan se en oversikt over alle aktivitetene her. Dagen ble avsluttet med en fest for alle deltakerne i regi av Google.

Dag 2 forgikk på TimesCenter der vi fikk se 17 foredragsholdere som holdt innlegg om sine lidenskaper. Her fikk man virkelig se hva det vil si å by på gode opplevelser. Følg med på bloggen framover for å få vite mer om hva vi opplevde på GEL2008.
Vi er veldig imponerte over hvordan konferansen ble arrangert, og har tatt med oss flere gode tips og triks for hvordan man får til et knirkefritt arrangement. Her oppsummerer vi noe av det vi lærte av ting som kan implementeres i møter, workshoper eller konferanser for å skape gode opplevelser for deltakerne.

• La folk være seg selv og gjør det naturlig å komme i kontakt med andre. På GEL ble vi presentert for aktiviteter som var sosiale og morsomme, noe som gjorde det naturlig å snakke med de andre konferansedeltakerne helt fra starten.
• Lag en god tidsplan, og hold tiden. Husk pauser. Vi fikk se 17 foredragsholdere på 9 og 1/2 timer inkludert pauser, og ble ikke utålmodige en eneste gang. Perfekt timing!
• Korte, poengterte foredrag er bedre enn lange. Foredragsholderne på GEL var utrolig flinke til å komme til kjernen og kommunisere budskapet sitt til deltakerne i løpet av kort tid.
• God mat og drikke er alltid et høydepunkt. Lunsjen vi fikk var veldig god, det eneste vi savnet her var et sted vi kunne sitte og spise den. Frokosten var derimot en skuffelse, men det er kanskje fordi vi er nordmenn at vi ikke vil spise kake til frokost?
• By på positive overraskelser gjennom dagen. Dessverre ble ikke vi heldige vinnere av de forskjellige premiene som ble delt ut, men fikk med oss spenningen som ligger i muligheten til å vinne.
• La folk ta med seg en positiv påminnelse på sine opplevelser når de går hjem. Vi fikk en fin goodybag med bøker, T-skjorte, blomsterfrø og andre effekter som vil by på gode opplevelser i tiden framover.
• Ha noe folk kan le av. GEL var full av morsomme opplevelser, både når det gjaldt foredrag og workshop. Når du ler så du griner under et foredrag glemmer du det ikke med det første.
• Vær personlig. Noe av det beste med GEL var at alle foredragsholderne virkelig bød på seg selv.
• Sørg for at den siste opplevelsen deltakerne har er positiv. Coctailparty med verdens beste øl (som kom fra bryggeriet til en av foredragsholderne) og fingermat var en god avslutning før vi dro hver til vårt.

Dette er våre tips fra GEL, og vi kommer til å gjøre vårt beste for å bruke de i praksis i tida framover. Har du noen gode konferanseopplevelser eller andre tips? Del de med oss!