- Går det an! sier testpersonene, og jeg slår av en spøk og sier:

- Joda, men vi kan ikke lese tankene dine. Enda. Mens jeg egentlig har mest tro på at jetpacken min kommer til å komme i posten før det kommer til å skje.

Så ler vi godt.

Det er allerede på vei

I juni var jeg i London for å holde et foredrag på EyeTrackUX om bruk av metodetriangulering, altså bruke flere datakilder, for å vurdere kvaliteten på et nettsted. Foredraget gikk fint, og det ble en god nerdeprat i etterkant. Det jeg, og de andre som snakket om mer metodologiske utfordringer raskt innså, var at neurotesting var det store nye. Det ble vist store bilder av de lekreste nye dingser, og video som koblet eyetrackingvisualisering med data om den emosjonelle tilstanden til testpersonen.

Mynd - det siste innen hjerneforskning for dummies fra neurofocus.com

Frustrasjometer™

Et av eksemplene som ble vist, var en testperson som hadde store problemer med å fylle ut et skjema. Etter hvert som testpersonen roter seg mer og mer inn i valideringen, ser vi at kurven for frustrasjon øker. Ganske fine data å ha hvis man skal overbevise sjefen om at dette må fikses.

Dette utstyret har hovedsaklig blitt brukt til testing av reklame, men er altså på full fart inn i brukeropplevelsesbransjen.

WebProNews intervjuer Roger Dooley om neuro web design

Hva tror du? Blir denne teknologien det neste innen avansert brukertesting?

Jeg venter fremdeles på jetpacken min.

1. Få orden på referansenumre, billetter og adresser

Jeg greier aldri å huske på få med meg alle utskrifter av billetter og referansenummere når jeg skal på tur. Et helt uvurderlig verktøy er TripIt, som holder orden på alle detaljene for turen din. Du videresender kvitteringen du har fått på e-post, så blir detaljene for flybilletter, hoteller, billeie etc. samlet på ett sted. Du slipper å rote gjennom gamle e-poster på flyplassen når damen i skranken spør pent om adressen til hotellet du skal bo på.

Tripit har egne apper for iPhone, Android og Blackberry, slik at du alltid har med deg det du trenger

2. Lesestoff på turen

Jeg finner ofte artikler som jeg har lyst til å lese, men det passer aldri når man sitter på jobb og har andre ting å gjøre. Instapaper gjør jobben. Instapaper formaterer artiklene i et behagelig leseformat, og gjør at du kan laste ned artikkelen til mobiltelefonen din når du er hjemme. Du slipper dessuten å betale for svinedyr datatrafikk når du er i utlandet, ved at artiklene lagres på mobilen din.

Når du finner en interessant artikkel å lese, bookmerker du den med en bookmarklet fra Instapaper. På jakt etter gode features å lese? Sjekk ut www.longform.org som er en samling gode artikler som oppdateres daglig. Er du på jakt etter fagstoff, kan jeg anbefale å se gjennom Karis supre oversikt over 78 UX-blogger det er verdt å følge

3. Hvor mye koster leiebilen?

Med de siste valutasvingningene er det ikke så lett å finne ut hvor mye middagen eller leiebilen kommer til å koste. Google har noen fine funksjoner her. Hvis leiebilen koster 400 dollar, skriver du “400 usd in nok” og Google finner de siste valutakursene og regner om for deg. Husket du ikke at Ringgit er myntenheten i Malaysia? Google fikser det også: Bruk f.eks 400 malaysian money in norway money, så finner den svaret allikevel.

Har du flere ferietips?

Dette får du ved å brukerteste:

• Kunnskap (istedenfor spekulasjon) om hvordan nettstedet ditt fungerer. Hvis testpersonene dine går på trynet på samme sted hver gang, gjør også brukerne dine det hver eneste dag også.
• Diskusjons- og konklusjonsgrunnlag for designavgjørelser, slik at man gjør de riktige valgene i endring og videreutvikling av nettstedet.
• Enighet om hvilke behov nettstedet skal dekke – er funksjonaliteten den samme som brukerne ønsker seg?

Når bør det testes?

Brukertester kan gjennomføres av nettstedet helt fra de første grove papirskissene og til det har gått på lufta.

Ved et totalt redesign av nettstedet, kan det lønne seg å lage en kjapp prototype som man brukertester. Alt fra papirtegninger til ferdig programmerte prototyper kan testes – det er ikke nødvendig med et fiks ferdig design for å få resultater fra en brukertest.

Hvis man tester på skisser (alt fra blyanttegninger, PowerPoint, Photoshop etc.), kan man raskt finne ut om konseptet man har funnet er riktig. Det lønner seg å finne ut dette så tidlig som mulig før man har brent av det man har av budsjetter på teknologi og programmering. Dess lengre man har kommet i prosessen – dess dyrere er endringene.

Skal man teste et nettsted som allerede er på lufta, lønner det seg å kjøre i gang så fort man har anledning. Hvis det er planer om et redesign, gir en brukertest også viktig kunnskap om hvordan det nye nettstedet bør være.

5 steg til et brukertestet nettsted

1. Rekruttering av testpersoner

   Gjenta etter meg:

   Jeg skal aldri, aldri bruke kolleger som testpersoner med mindre jeg tester et intranett eller et internt system

   Dette er avgjørende for at du skal få et godt testresultat. Dersom du bruker testpersoner som vet for mye om organisasjonen din og snakker det interne språket, vil du ikke lære mye av testen. Dessuten risikerer du å forsterke problemene fordi konklusjonen blir at brukerne ikke har problemer med å finne frem.

   Prøv å identifisere målgruppene som bruker nettstedet ditt i dag, og rekrutter et representativt utvalg blant disse målgruppene. Åtte testpersoner er tilstrekkelig for å finne de fleste bruksproblemene. Pass også på å få med deg testpersoner med ulike internettkunnskaper. Rekrutterer du testpersoner som er for flinke, har du ikke rekruttert et representativt utvalg.
   For rekruttering kan du bruke et rekrutteringsbyrå eller rekruttere selv. Men husk: kollegene dine ikke er gode testpersoner!

2. Testlokale og oppsett av utstyr

   I utgangspunktet trenger du kun en datamaskin, og kanskje noe programvare for å gjøre opptak av testen. For Windows finnes for eksempel Morae, mens for Mac kan du for eksempel bruke Silverback, laget av våre venner i Clearleft.

   Dersom du ønsker å ha publikum på testen (som anbefales på det varmeste), trenger du litt mer utstyr:
   Du trenger to rom som ligger vegg i vegg, og som du kan trekke kabler mellom. På denne måten kan du få overført skjermbildet som testpersonen ser på, videobilde av testpersonen og lyden av hva som snakkes om. Det ene rommet vil være et observasjonsrom, hvor man kan sitte og følge med på hva som foregår i testen. Det andre rommet er testrommet, og det er her du vil sitte sammen med testpersonen for å se

   • Videokamera eller webkamera for å filme testpersonen underveis i testen
   • Overføring av skjermbildet brukeren ser til naborommet
   • Overføring av lyden, slik at man kan høre hva testpersonen sier underveis i testen

   Hvis du ikke har lyst til å koble mye for å få testrommet opp å gå, kan du også bruke chat-programmer som iChat og Skype, så lenge de har innebygd støtte for lydoverføring og deling av skjermen som testpersonen bruker.

3. Testoppgaver – hva er det egentlig du vil finne ut av?

   I tillegg til testpersoner trenger du testoppgaver. Prøv å finne oppgaver som er relevante for brukerne dine, basert på hva hovedformålet med nettsiden din er. Det kan for eksempel være å finne et produkt som brukeren synes ser godt ut og gjennomføre et kjøp, finne frem til åpningstider for en butikk eller et kontor og finne kontaktinformasjon til kundeservice etc.

   For å finne gode testoppgaver kan du bruke flere inspirasjonskilder. Du kan bruke nettstatistikken din til å finne sider som har mye besøk og lage oppgaver som løses på disse sidene. En av mine favoritter er å se på de interne søkeloggene for å se hva brukerne skriver inn i søkefeltet på nettstedet ditt (hvis du har et). Når brukerne dine søker, signaliserer de et behov og en forventning om hva de tror de kan finne på nettstedet ditt. Denne søkeloggen er også en viktig kilde til kunnskap om hvordan nettstedet ditt fungerer.
   Har du ikke de interne søkeloggene dine? Snakk med IT-avdelingen, leverandøren av publiseringsplattformen din eller sett opp Google Analytics slik at det samles inn søkefraser som brukes i det interne søket ditt.

   Når du skriver testoppgavene, pass på at du ikke bruker de ordene som er brukt på nettstedet ditt. Hvis du gjør dette, vil testpersonene dine bare skumme over forsiden din på jakt etter de magiske ordene du akkurat sa, uten egentlig å se så godt på hva som faktisk finnes der.

   I steden for å spørre ”kan du finne siden for kundeservice”, kan du bruke for eksempel ”hvis jakken du kjøpte på nett hadde en flekk når du fikk den, hvordan ville du byttet den?”

4. Gjennomføring av selve testen

   Når du har ordnet testpersoner, lokale å gjennomføre testen i, laget testoppgaver og invitert de du mener bør være med å observere testen, er du klar for testdagen.

   Det er viktig å skape god stemning i testrommet sammen med testpersonen. Du må fortelle om at det blir gjort et opptak av testen, og hva formålet med testen er. I tillegg er det svært viktig at du understreker at det ikke er noen krav om å gjøre oppgavene så fort eller riktig som mulig, og at det faktisk er bra for deg at de får problemer underveis. Prøv å få testpersonen til å slappe av og gjøre det samme som om de satt hjemme.

5. Observasjon og konklusjon

   Når testpersonene løser oppgavene, pass på at du er mer oppmerksom på hva de faktisk gjør enn hva de sier. Hvis du spør på slutten av testen ”Hvordan synes du nettsiden var å bruke” vil testpersonene ofte svare at ”den var kjempefin” og ”lett å bruke” selv om de i praksis ikke har greid å løse en eneste oppgave underveis i testen. Øynene dine er det viktigste instrumentet i testen.

Brukertesting er en viktig kilde til kunnskap om hvor godt nettstedet ditt egentlig er, og det hjelper deg med å fokusere hvor arbeidsinnsatsen bør fokuseres for videreutvikling av nettstedet. La brukerne dine løse praktiske oppgaver på nettstedet, og du får garantert noen overraskelser.

Lykke til med testingen!

PS – Hvis du er interessert i testing, kan du lese Lives post om moderering av brukertest, min post om hvordan man bruker eye-tracking, se en video av hvordan eye-tracking ser ut, eller se hvordan vi kan hjelpe deg med brukertesting

Hvorfor er politi.no et kroneksempel på nyhetssyken?

Når man lager en informasjonsarkitektur, er det første man gjør å identifisere målgruppene sine, og hva slags informasjon disse trenger. Indrefileten på politi.no består bare av nyheter, som f.eks.

Årsberetning Kripos 2008-Årsberetningen er todelt med en saksdel og en statistikk- og talldel.

Hvem tror politidirektoratet er sin primære målgruppe? Jeg vil påstå at det ikke er den jevne Nordmann i gata når man vier byråkratiske nyheter så mye plass som dette. I tillegg til å tapetsere forsiden med nyheter, bevilges det også en egen fane til “Aktuelt”.

Det finnes riktignok egne innganger i toppen for å anmelde forhold, pass etc, men disse bør synliggjøres langt bedre enn det de er på nye politi.no.

For mer om nyhetssyken, se Mona Hallands intervju på digi-TV eller Ove Dalen på nettskriving.no

Hvorfor må dere forklare hvordan navigasjonen fungerer?

Når vet du at navigasjonen din ikke fungerer og bryter sammen? Nettopp, når du må forklare hvordan den fungerer, og du trenger halvtomme mellomsider for å få arkitekturen til å gå opp.

Klipp fra "råd fra politiet"

Rådet fra politiet er altså at svaret finnes et sted i venstremenyen.

Hvilket politidistrikt tilhører du?

For å få lokal informasjon fra politiet, fremdeles utelukkende nyhetsfokusert, må du velge hvilket politidistrikt du tilhører i en rullegardinmeny i høyre topp. Det er i alt 27 politidistrikter omtrent to pr. fylke. Jeg er sikker på at folk i politiet vet hvilket distrikt de tilhører, men det vet ikke nødvendigvis publikum. Hvorfor ikke bruke fylker som primærinngang, for så å dele fylket i to politidistrikter.

Dette er en kjent problemstilling ved at man bruker en organisasjonsmessig navigasjon på nettstedet, som ikke er intuitivt for noen andre enn ansatte i etaten.

Les også Anders Hoffs Trekk opp rullegardinmenyene for godt for mer kunnskap om bruk av rullegardinmenyer.

Hva er adressen til Bergen politikammer?

Prøv et søk på “Bergen politikammer” (desverre umulig å lenke opp), og du får to treff, og ingen av dem forteller noe som helst om adressen eller kontortelefonen til Bergen politikammer.

Søkeresultater etter Bergen politikammer

Et annet problem, er at søkefeltet og politidistriktvalget er plassert på toppen av grafikk. Vi har sett problemer med dette i utallige brukertester. Feltet er rett og slett ikke synlig nok, og blir oversett av brukerne.

Dette er hva politiet bør gjøre i første omgang

1. Lag et oppgaveorientert design, som støtter de vanligste oppgavene det norske folk har i forhold til politimyndigetene
2. Bruk innholdsfeltet til å dra opp tjenestene i steden for å gjemme dem bort i en lang og uoversiktlig venstemeny – et godt eksempel kan være www.directgov.co.uk, som viser grupperte innganger til de vanligste spørsmålene.
   

   Eksempel på navigasjonssystem fra directgov.co.uk

3. Hiv ut nyhetene! Forsidens funksjon bør være å gi best mulige navigasjonsmuligheter inn til tjenestene, ikke å tvinge brukeren til å prøve å forstå navigasjonsmodellen.
4. Søket må fungere. Venstremenyen med en masse forskjellige måter å avgrense søket på vet vi at ikke fungerer. Det blir for mange valg for brukerne til å kunne gjøre seg nytte av det. Søk etter pass, og døm selv…

Artikkel med kommentarer fra meg og andre på db.no

Her er mine tips om hva som bør gjøres:

Skaff et bedre domene!

Et godt domene er lett å huske, og man skriver adressen riktig første gang. Nettsiden (jeg antar) alle oss i den bekymrede befolkning skal bruke er www.pandemi.no. Det funker ikke. Det er vanskelig å huske og er et fremmedord. Hvilket søkeord tror du at folk bruker for å finne informasjon? Du gjettet riktig – svineinfluensa. (Ja, jeg vet at det er en luring som har kjøpt domenet svineinfluensa.no).

Gjør det lettere å finne pandemi.no fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet og andre aktuelle nettsteder



Hvor er den gode inngangen til www.pandemi.no?

Når man søker på svineinfluensa i Google, er den første siden Folkehelseinstituttets temasider om emnet. Denne siden er ikke for folk som deg og meg som trenger enkel informasjon. Siden vi skal bruke er pandemi.no – hvor inngangen er gjemt i et lite banner på høyre side. Noen av dere har kanskje hørt om “banner blindness”? Når man leter etter informasjon er man veldig tekstfokusert, og banneret vil bli oversett. Lag en fin tekstlig inngang med god understreket lenke i introduksjonen av temasiden. Gjennom erfaring basert på 3500 personer som har vært innom i brukertester, vet vi at høyremargen ikke er der man bør plassere viktig informasjon.

Jeg tror jeg er syk – hva er symptomene, og hva skal jeg gjøre?

Hvis jeg finner frem til pandemi.no, er det gode odds for å vite mer om selve sykdommen ganske store. Det viktigste for meg er å se hvilke symptomer som kjennetegner svineinfluensa, hva jeg skal foreta meg dersom jeg mistenker at jeg er syk, og ikke minst “er det farlig”?



Slik ser pandemi.no som skal redde oss ut.

FHI bruker toppen av siden til å fortelle meg at de skal gi meg løpende informasjon i steden for å gi meg informasjonen. Dette er et klassisk problem: tenk “show it – don’t tell it” hele tiden. Lurer du på hva symptomene er? Hint – ta en titt under det lite triggende spørsmål og svar.

Hvem må passe seg?

I menyen finner man valget “Risikogrupper”. Hvem som er i risikogruppene er også svært viktig å få formidlet. Dette bør presenteres i tekst på forsiden, for å få fanget opp dem som er i gruppen. Slik det er satt opp i dag vil mange som befinner seg i risikogruppen ikke få informasjon om at de er utsatte, fordi at de ikke selv forestiller seg at de er i risikogruppen.

Glem nyhetsfokuseringen!

Pandemi.no er bygget opp som en nyhetstjeneste. Dette er igjen et klassisk brukervennlighetsproblem. Det viktigste på siden (som er statisk informasjon om symptomer, forebygging og hva man skal foreta seg) drukner i nyheter om f.eks. at sykehusene øker kapasiteten på respiratorer. Ikke la nyhetsproduksjonen ødelegge for innholdet vanlige folk er interessert i.

Helsedirektoratet (som har opprettet informasjonstelefonen) vil ikke ha mulighet til å besvare alle telefonhenvendelsene som kommer hvis så mange som man frykter vil bli syke. Internett er kanalen det er naturlig å satse på. Pandemi.no holder ikke kvaliteten som er nødvendig å håndtere informasjonsbehovet Norges befolkning har behov for.

 Søppel, avfall eller renovativt materiale?

Et eksempel kan være kommunen som på nettsidene sine utelukkende snakker om renovasjon og avfall, mens alle innbyggerne først og fremst tenker på søppel. Søppel kalles avfall i hele den kommunale organisasjonen, og finner veien ut på nettet hvor dette ordet brukes sjeldnere i dagligtale. I Bergen er det vel nesten bare ordet boss som brukes :)

Dette kan kanskje oppfattes som flisespikkeri, men i våre mange brukertester har vi har sett at slike begrepsdetaljer har stor betydning. Vi testet blant annet nettsidene til et fagforbund, hvor menyvalget til siden for de tillitsvalgte skulle kalles “ABC for tillitsvalgte” – siden det var navnet på permen som tidligere ble sendt ut. Dette menyvalget var plassert i en klassisk venstremeny. Vi så at brukerne hadde store problemer med å finne dette valget, og endret navnet i menyen til “For tillitsvalgte”. Etter at navnet ble endret hadde brukerne minimalt med problemer.

En annen måte avsenderfokus kan vise seg er gjennom nyhetsfokus. En særlig utsatt gruppe er offentlige nettsteder. Ønsket om å være oppdatert blir oversatt til at man skal produsere nyheter. Helseforetakene er et godt eksempel:

Her får nyhetsproduksjon nesten alt fokuset, og mange av disse sakene ville gjort seg mye bedre på et intranett enn på nettsidene. Pasienter er tydeligvis ikke i fokus.

Hvordan unngår du slike problemer?

• Sjekk din interne søkelogg: Her finner du de ordene brukerne selv er på jakt etter. Finnes det fornuftige søkeresultater på disse ordene?
• Har du en klar oppfatning om hvem du snakker til når du skriver? Ha en bestemt person i tankene når du skriver. Jeg pleier å tenke på min svigermor når jeg forsøker å finne gode og beskrivende ord for menyvalg på nettsidene jeg jobber med (unnskyld svigermor!). Er dette ord som hun ville lagt den samme betydningen i som meg?
• Hvor mye kunnskap forlanger du av brukerne dine? Du kan aldri forvente at brukerne har samme inngående kunnskap om emnet siden handler om som deg selv. Bruker du ord som bare er kjent innenfor kontorets fire vegger? Brukes ord som har en annen betydning for folk utenfor organisasjonen?

Hvlike knep bruker du for å unngå organisasjonsvrengning?

Nå er selvsagt finn.no et eksempel hvor dette stemmer spesielt godt, i og med at produktet faktisk er annonser, og det er dette brukerne faktisk kommer for å få. Hun viste en rekke eksempler på hvordan annonsene ser ut, har stor betydning for antall klikk. Et av eksemplene fra Sesam er hvordan annonsene i bildesøket bruker bilder for å treffe brukerens modus ved å ligne mer på innholdet brukeren er ute etter. Tidligere hadde dette annonsefeltet bare tekstlenker, og ved å bruke bilder økte klikkfrekvensen drastisk.

Hun fortalte også at tilpassede annonser på de dypeste sidene (eller kjernesider om du vil) er de mest effektive. Når brukeren er på en produktside, artikkelside o.l. vet vi allerede mye om hva som vil være relevant reklame ift. det redaksjonelle innholdet på siden. På en annonse for en hytte på fjellet vil for eksempel annonser for solcellepaneler, skismøring og snøskuffer være relevante.

Vi i NetLife Research har jobbet en del med annonseplasseringer, blant annet for Edda Interaktiv. Noen av konklusjonene fra dette arbeidet refereres til i et intervju med Henning Sund (leder av Edda Interaktiv) i Dagens Medier

Andreas og Thor er på Lillehammer på Yggdrasil. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.

I følge NRK sliter Operaen med for få fysiske billettluker og lang ventetid på telefon.

Markedsjefen i Operaen, Liv-Beate Skavdahl uttaler:

Vi trodde flere av dem [kundene] ville bestille billetter over nett, derfor er ikke billettluka stor nok til å ta over all køen. Flere av våre publikummere er kanskje litt eldre og ikke vant til å bruke nettet

Jeg tror ikke alder har noen særlig betydning. Dårlig brukervennlighet rammer alle, uansett alder.

Gestural interfaces er en samlebetegnelse på interaksjonsformer som baserer seg på bevegelse. Dette kan for eksempel være å vifte med hånden, gjøre en grimase, eller peke og trykke med fingeren på skjerm.Prototype på et interaktivt bord som kan plasseres i en platebutikk. Legg merke til hvordan papirprototypen er interaktiv ved at man kan “bla i platene”.

I foredraget snakket han om noen av utfordringene med slike grensesnitt. Et grensesnitt som bruker en trykkfølsom skjerm kan ha flere problemer på bakgrunn av hvilken teknologi som er brukt. Et klassisk eksempel er hentet fra en automat som ble produsert for å brukes på travbaner for å plassere veddemål. På grunn av teknologien den trykkfølsomme skjermen var basert på, var at alle de gamle damene med juksenegler (visstnok en viktig brukergruppe på travbanen) var fullstendig ute av stand til å bruke grensesnittet. Jukseneglene gjorde at skjermen ikke plukket opp input i det hele tatt.

Et annet problem man må være oppmerksom på, er tilgjengelighet. NSB har i Norge fått mye kjeft på grunn av at blinde ikke kan kjøpe billetter på automatene, og må betale ekstra på toget. Dette er en stor utfordring for slike grensesnitt.

Noen eksempler på ikoner for Gestural Interfaces. Du kan lese mer om disse ikonene hos Adobe.

En annen utfordring er å vise folk at det faktisk eksisterer et grensesnitt, og hvordan man f.eks. kan vise at du kan skru på lyset ved å vifte med hendene. Det er gjort spede forsøk på å lage universelle symboler for å vise at det er et grensesnitt som er tilgjengelig. Ikonene til høyre er et av de første forsøkene på å lage slike universelle symboler.

Tips! Etter at jeg oppdaget Firefox-tilleggene som bruker mouse gestures, er dette det første jeg installerer. Og ja, jeg vet at Opera har hatt dette ferdig bygd inn i mange år :)

Even, Andreas og Thor er i San Fransisco på årets UX Week i regi av Adaptive Path. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.

Audrey Chen

Dette var situasjonen Comedy Central sto ovenfor når de skulle redesigne nettsidene til The Daily Show (vises på NRK2).

For å kategorisere dette stoffet laget man en folksonomi med over 15 000 tags. Dette ble gjort for at det skal være mulig å finne relaterte videoklipp, og kunne lage emner og spesialsider for current events.

Arbeidet med å kategorisere dette innholdet var enormt. Det gikk med ca 16 000 timer på å klippe episodene i enkeltklipp og tagge opp alt sammen.

Et annet triks som ble brukt for å skille de ulike videoene fra hverandre (han sitter jo mest ved skrivebordet sitt) er det såkalte “quote overlay”, hvor et sitat som identifiserer innholdet vises.

Videoen handler om brukervennlighet – enjoy :)

Even, Andreas og Thor er i San Fransisco på årets UX Week i regi av Adaptive Path. Vi legger fortløpende ut bilder fra konferansen på flickr.