Februar

• The Usability Week i New York
• International Search Summit i San Jose
• Software2012 i Oslo

Mars

• IA Summit i New Orleans
• SXSW Interactive i Austin
• MX: Managing Experience i San Francisco, California
• The Usability Week i Las Vegas
• The Usability Week i Edinburgh
• Rosenfeld Media UX Workshops Spring 2012 Tour i Mountain View

April

• SXSW Interactivei Austin, Texas
• UX London
• The Usability Week i San Francisco
• The Usability Week i Amsterdam
• UX Immersion i Portland
• UX Intensive i Amsterdam
• Future Insights Live i Las Vegas
• An Event Apart i Seattle
• The Next Web i Amsterdam

Mai

• Nordiske mediedager i Bergen
• CHI 2012 i Austin
• The Usability Week i Washinton D.C.
• Confab – the content strategy conference i Minneapolis
• Future of Web Design i London
• UX Lx i Lisboa
• Intralife i Oslo
• Rosenfeld Media UX Workshops Spring 2012 Tour i New York
• WebVisions i Portland

Juni

• InnoTown i Ålesund
• UPA International Conference i Henderson
• An Event Apart i Boston

Juli

• An Event Apart i Austin
• WebVisions i Barcelona

August

• UX Week i San Francisco
• An Event Apart i Washington D.C.

September

• The 22nd International Symposium on Human Factors in Telecommunication i Salzburg
• Webdagene i Oslo
• EuroIA i Praha
• dConstruct i Brighton

November

• User Interface 17 Conference i Boston
• WebVisions i Atlanta

Desember

• LeWeb i Paris

Forsiden til The Boston Globe i 1024x768

Nå som du akkurat har lagt ned wap-sidene, startet å sende alle smarttelefoner til touch.ditt-nettsted.no og endelig fått godkjent appen din av Apple, så er det plutselig enda en ting du må fikse: Responsiv design.

Slitsomt? Vi forstår deg.

Responsiv design handler i utgangspunktet om å skrive HTML og CSS slik at nettstedet fungerer best mulig i alle mulige situasjoner.

Å følge standardene for HTML og CSS har lenge vært et bra prinsipp. Når offentlige nettsteder kjemper om å oppfylle Difi-kravene som gjelder disse standardene, er det for eksempel bra for både brukere med skjermlesere og søkemotorer.

Responsiv design gjør at samme nettsted kan tilpasse seg skjermstørrelsen på mobil, nettbrett og PC. Adressen til begge disse sidene er http://bostonglobe.com

Responsiv design gir oss en enkel måte å få samme side til å fungere bra i alle mulige skjermstørrelser. Det å følge standarder handler ikke bare om at nettstedet skal se bra ut i både Firefox og Safari, men også om å støtte utallige mobiltelefoner og andre dingser som brukerne i økende grad besøker nettstedet ditt med.

Mobilguru Luke Wroblewski og vennene hans har filosofert rundt situasjonen vi er i og kommet med en oppfordring: «Think and behave in a future-friendly way»

Responsiv design fungerer i dag, er fremtidsvennlig, men også en vennlig gest til brukerne dine. Tenk «følge standarder» i stedet for «nymotens tåkeprat», så høres responsiv design litt mindre ut som en hype.

Folk bruker mobilen til alt

På flere norske nettsteder kommer i dag 4-5% av besøkene fra ulike mobiler og nettbrett. Mange med mobilbesøk i denne størrelsesorden vurderer å tilpasse nettstedet til mobil eller har gjort det. Offentlige nettsteder får til og med stjerne i margen av Difi. Andre har så mye som 25% mobiltrafikk uten at nettstedet er tilpasset eller fungerer spesielt bra på små skjermer.

Vår erfaring er at brukerne stort sett vil det samme uavhengig av om de sitter på mobil eller foran en PC-skjerm. På toll.no er årsavgiften like populær på mobil som på PC. Mobilbrukere er litt mer interessert i alkohol- og tobakkskvota, mens PC-brukere sjekker tolltariffen litt oftere.

Hvis dette også gjelder nettstedet ditt, bør du ikke gi mobilbrukere en strippet versjon av nettstedet som bare inneholder litt av det de har behov for. Med responsiv design kan brukere på mobil og nettbrett få tilgang til hele nettstedet ditt.

På en tidligere mobilutgave av SAS.no var det ikke mulig å bestille billett

Det er ikke bare hva folk bruker nettstedet til, men hva folk bruker det med som bestemmer om nettstedet ditt blir bedre med responsiv design eller ikke.

Skal du skrote appen?

Da Apple lanserte iPhone i USA i 2007 var det uten App Store, og ikke mulig å installere flere programmer enn de som fulgte med. Alternativet Apple gav brukerne var å kjøre programmer i nettleseren, altså programmer bygd med HTML, CSS og Javascript.

Det har selvfølgelig forandret seg totalt med App Store, som nå inneholder over 550.000 apps.

Verken Apples «Web Apps»-alternativ fra 2007 eller responsiv design kan erstatte alt det en app kan gjøre. Men med mindre brukerne dine trenger tilgang til spesiell funksjonalitet i telefonen (for eksempel kameraet), er det ikke sikkert at du må lage en app.

Å ha en app i dag gjør deg ikke kul eller til kongen på byen. I noen uheldige tilfeller gjør det deg til en irriterende masekopp. Den eneste fordelen med å laste ned appene til Failblog og IMDB ser ut til å være å slippe å bli spurt om å laste ned appene:

I motsetning til disse appene er responsiv design ikke bare fiffig, det er også veldig lite irriterende.

Vi ser spesielt etter:

• Tekstforfattere med kunnskap om design/UX: Du er opptatt av hvordan innholdet spiller på lag med design og funksjonalitet. Du er et råskinn på å spisse, velge bort og forsterke når du skriver.
• Prosjektledere med bakgrunn fra design/UX: Du har erfaring fra selskaper som jobber med brukeropplevelse og er en racer på prosjektledelse og kundeoppfølging. Din rolle blir å drive de store designprosessene våre.
• Designere: Du kan utvikle et designkonsept fra a til å, fra den store ideen til alle de små detaljene. Du ønsker å jobbe med digitale produkter og er opptatt av ny teknologi og webstandarder.
• Interaksjonsdesignere: Du vet hva brukerne vil ha og evner å omgjøre dette til gode grensesnitt. Du er en webpotet med erfaring fra for eksempel webanalyse, innhold og/eller design.

Kjernen i alt vi driver med er å skape knakende gode digitale løsninger (mobil, web, intranett osv) som gir verdi til kundene våre.

Hva kan vi tilby?

• Utfordrende og spennende prosjekter du kan være med å prege.
• God lønn + betalt overtid og bonus.
• Én uke + 30.000,- til å dra på kurs og konferanser hvert år.
• 6 ukers ferie.
• Norges beste lunsj.

Slik søker du jobb

Send en kortfattet søknad med CV (og designere: 3-5 arbeidsprøver) til jobb@netliferesearch.com. Søknadsfrist: mandag 6. februar.

Hos oss er de ansatte alt fra journalister til produktdesignere. Vi er mer opptatt av at du brenner for å lage gode digitale løsninger og er flink til det, enn at du har doktorgrad.

Her finner du litt mer informasjon om oss som jobber i Netlife.

— 95% of the information on the web is written language. It is only logical to say that a web designer should get good training in the main discipline of shaping written information, in other words: Typography.

Oliver Reichenstein

Når det kommer til design for digitale kanaler virker det fortsatt som om noen tror at grafiske grunnregler er mindre viktige, eller strengt tatt kan nedprioriteres og overses. Min opplevelse er at mange av de norske byråene har et altfor lavt nivå på designhåndverket i sine leveranser. Grunnen til dette er ikke nødvendigvis at designkonseptet i seg selv alltid er dårlig, men at vi ikke er flinke nok til å inkorporere design, innhold og funksjon sammen.

En nøkkel her er å jobbe mer tverrfaglig, slik vi prøver å gjøre i Netlife Research, og som vi også har beskrevet tidligere. Som designere må vi tilnærme oss andre fagdisipliner for å heve nivået på sluttleveransen, og virkelig ivareta merkevaren til produktet/tjenesten. Nok med flate designskisser!

I tillegg til å prototype bruker jeg en rekke hjelpemidler til å lage et digitalt design. De fleste av disse går på håndtering/prioritering av innhold med hjelp av det viktigeste verktøyet en designer har. Typografi.

Hvis du ikke sett Tim Brown (Typekit) sitt foredrag: “More Perfect Typography” fra Build Conference, er det godt investerte 30 minutter.

Jeg bruker ofte Tim sin ModularScale for å finne riktig rytme i mitt typografihierarki. Det bør du også gjøre!

Jeg venter også nysgjerrig på tjenesten Typecast som gir mulighet til å prøve ut typokomposisjoner, og generere semantisk markup, direkte i din nettleser.

Det beste er selvfølgelig alltid å lage design med utgangspunkt i reelt innhold, men i de tilfeller dette ikke er mulig bruker jeg Loremify, en fin liten widget for OS X til å generere dummytekst raskt og enkelt.

På vei til/fra jobb er The Font Game for iPhone og iPad en velbrukt klassiker, som tar opp kampen mot Angry Birds og Cut The Rope. I skrivende stund er mitt rekord oppe i 26/30 på mode: ”Rather difficult”. Slå det om du kan!

Hva er dine favoritter?

Utviklere, grafiske designere, interaksjonsdesignere, innholdsfolk. De etablerte fagområdene viskes snart ut og du blir erstattet av neste generasjon webarbeidere.

Vi som dominerer webbransjen i dag har alle vokst opp uten internett og vært vitne til en digital revolusjon på mange områder i samfunnet. Vi har lært oss å bruke de nye mediene og i større eller mindre grad vært med og forme utviklingen.

De som utdanner seg nå har fått internett inn med morsmelken, de puster digitalt og tenker ikke over at det er mulig å gjøre noe annet. De tar moderne verktøy som en selvfølge og ser framover med dette som utgangspunkt.

Mens vi har kjempet oss gjennom browserkriger, sloss mot tabelldesign, stått på barikadene for brukervennlighet og nektet å la oss underkue av sjefer uten tro på “dette internettet”, kommer fjortisene til dekket bord og står på våre skuldre.

Vi har bygd internett, de lever i det.

Og det er dette som gir dem trumfkortet. De trenger ikke bruke utdanningen sin på å lære teknologier som er utdatert før de tar eksamen. De trenger ikke ta en bredere utdanning fordi weben ikke er noe sikkert levebrød. De trenger ikke lete med lampe og lykte for å finne nettsteder som kan brukes til noe fornuftig, lese obskure blogger for å lære at gode nettsteder er enkle og rett på sak, eller bli stemplet som mistilpassede outsidere fordi de vil jobbe med web.

De er midt i det.

De lever alt på internett. Internett gjennomsyrer hverdagen deres. Det er nyttig, relevant, uungåelig og sosialt. Brukervennlighet og godt design er en selvfølge og teknologien allemannseie.

Det er der de starter. Det er med dette utgangspunktet de lærer seg webfaget. Det er dette de har i bagasjen når de tenker ut nye ideer og skaper neste generasjon nettjenester.

De er ikke utviklere, grafisk designere, interaksjonsdesignere eller innholdsfolk. De jobber med web. De designer gode løsninger, der brukervennlige prinsipper er en selvfølge, koding et naturlig verktøy og alt kan læres på nett. De har ikke studert hvordan mennesker bruker teknologien – de former sin egen verden.

Webarbeideren er på vei. Alle vi som har bygd oss opp innen et fagfelt vil virke snevre. Vår dybde vil ikke lenger være avgjørende og vår manglende bredde blir en svakhet.

Det er 2012. Jeg vil ikke spå verdens undergang – heller ikke webens undergang. Men skillet mellom de tradisjonelle fagområdene vil falle. Om ikke i år, så i hvert fall snart.

Fjortisene kommer. Hva gjør du for å forberede deg?

Dette er bloggpostene som traff våre lesere best i 2011.

1. Netlife redesign:  I mars fikk Netlife Research ny merkevareplattform og grafisk profil. Her gir Inge et innblikk i prosessen bak designet.
2. App eller webapplikasjoner? Hva skiller apper fra webapplikasjoner og når er det smart å utvikle det ene fremfor det andre? Nikolai forklarer.
3. 5 metoder for å sjekke om nettstedet ditt funker: Vet du hva brukerne dine vil ha, hva de er fornøyd med og hvordan de opptrer på nettstedet ditt? Bjørn viser deg fem metoder for å komme i gang.
4. Unngå tapsprosjekt – prøv vår ROI-kalkulator: Får du noe igjen for investeringene på web? Anders har utviklet en ROI-kalkulator som hjelper deg med å finne ut hvor lønnsomt nettstedet ditt egentlig er. Denne har Smashing Magazine publisert en variant av.
5. Sosiale medier 2012 edition. Dette bør du tenke på: Nå har vi kommet så langt at vi ikke leker sosiale medier lenger, det må planlegges på samme måte som arbeid med andre kommunikasjons- og markedstiltak. Sesilie forteller hvordan.
6. Navigasjon: 5 myter og 1 paradigmeskifte: Are går gjennom hovedpoenga fra debatt-innlegget som forårsaka ein ganske heftig debatt på Kjøkkenfesten for ei tid tilbake.
7. En nybegynners vei fra papirskisser til HTML5: Må designere kunne kode for å gjøre en skikkelig jobb? Ida gir deg et nybegynnerperspektiv på koding som prototypingsverktøy.
8. Dette kjennetegner en god webskribent: Ove forteller hva vi ser etter når vi ansetter innholdshoder i Netlife Research.
9. - Konsulenter, skjerp dere: Slutt å synse. Slutt å kaste bort tiden vår. Eivind Lund er klinkende klar i sin tale til landets webkonsulenter. Bjørn rapporterer fra den nå så kjente debatten mellom Jostein og Eivind på Webdagene.
10. 5 grunner til at norske nettbutikker bør gå mobilt: 2011 – året da mobil e-handel begynte å ta av! Anders stiller spørsmålet: Har du råd til å vente?

Hva har du lyst til at vi skal skrive om (evt. skrive mer om) i 2012?

Det er ikke bare hos mennesker det er blitt populært med tabletter. Katteiere kan nå bruke ipaden til å underholde sine pelskledde venner… Ja, det er sant, det finnes massevis av apps for cats!

Apps for cats er ment å gjøre det samme for kjæledyret som hva det vanligvis gjør for mennesker: hjelpe å bekjempe kjedsomhet. De første spillene kom i starten av 2011, og nå finnes det rikelig å velge mellom i appstore. De fleste appsene er gratis å laste ned, og er basert på å engasjere kattens jaktinstinkter. Kjernen i spillene er: noe som beveger seg over skjermen – som en mus eller en prikk – om katten treffer bytte, belønnes den med en lyd eller visuell respons.

Jeg har hørt om katter som er så opptatt av apps at de ikke lar eierne sine være alene når de tar frem iPaden, og siden jeg har en katt bestemte jeg meg for å laste ned spill som jeg testet på den.

Disse spillene har vi testet:

Game for Cats (14 kr.)
Spillet har to nivåer. Det første har en rød prikk som beveger seg på sort bakgrunn. Dette nivået er gratis. Etter at katten har spillet dette (eller ikke) i ca. ett minutt, kommer det frem en varsel som spør om du vil oppgradere til muse/sommerfugl nivået for 14 kr.

Paint for cats (14 kr.)
Tittelen sier alt, det er et tegnespill for katter.

Cat toys (Gratis)
Her skal pus jage en mus som er fanget i en eske.

Apps for cats (Gratis)
Har to skjermer og flere typer insekter man kan velge mellom. Insektene lager mjaue lyder når katten treffer dem. ( Mjauelyden høres mistenkelig menneskelig ut.)

Cat Game ( Gratis)
Cat Game tilbyr både et 30-sekunders spill, og et uten tidsbegrensinger. Du kan velge mellom fem forskjellige bakgrunner, men uavhengig av bakgrunn er spillets kjerne å jage en laserprikk som svirrer på skjermen.

Pounce (14 kr)
Her kan man velge mellom fire ulike gjenstander/leker og bestemme en animert bevegelse som leken skal bevege seg i.

Friskies spillene (Gratis)
Jitterbug – Store fargerike biller og insekter som kryper over skjermen. Party Mix-up- Et spill hvor katten får lov å leke med maten. Tasty treashures hunt-  Fargerike høner og oster som skal fanges. Og Cat fishing- En fiskedam hvor katten skal fange fiskene som svømmer rundt på skjermen. Det finnes en rekke andre fiskedamspill, og vi testet tre til: Koi Pond, Wa Kingyo Le og Koi Pond 3D, men av alle disse var det Cat fishing fra Friskies som fikk mest interesse.

Så hvilken app er best?
Om jeg skal anbefale noen av appsene er det Cat Fishing og Game for Cats. Det var disse spillene som engasjerte katten min mest. Om dette engasjementet kom på grunn av at disse spillene var de to første spille han prøvde og siden ble lei, eller om det var disse to han likte best er litt vanskelig å si.

Og dessverre klarte ikke katten min å engasjere seg så mye som jeg hadde sett for meg på forhånd.  Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over den labre interessen hans som falt ettersom han prøvde nye spill. Selv om han så på skjermen og fulgte handlingen tett, så hadde han tilsynelatende lært at dyrene på skjermen hverken kunne fanges eller spises og han ga litt f … tilslutt.

Mye arbeid, tenker du kanskje. Men det er såre enkelt. Du oppretter bare en egen CSS som slår inn når brukerne printer siden. Et enkelt grep som gir brukerne en bedre opplevelse, sparer miljøet og som gir deg nye muligheter for markedsføring – hvis du tenker at hver utskrift potensielt er en brosjyre.

Slik gjør du det på 1-2-3

1. Opprett et eget stilsett og lenk til det fra HTML-kildekoden.
2. Fjern elementer som for eksempel menyer, faktabokser og søkeboks.
3. Juster bredde, fonter, farger, lenker med mer.

For mer informasjon om hvordan du gjør dette helt konkret:
CSS Design: Going to Print
Print stylesheet: The definitive guide

Et par gode eksempler

Det finnes flere eksempler på nettsteder som har laget gode stilsett for utskrift. Et stjerneeksepler er A List Apart, en online journal med artikler om temaer som usability, design, innhold og mobil. Slik ser en artikkel ut på nettstedet:

Dersom du skriver ut den samme artikkelen ser den ganske så annerledes ut. Legg merke til at designet er tilpasset utskrift, med større skrift og full bredde. Menyer og logoen, som egentlig bare tar opp plass og som ikke er hensiktmessig på papir, er borte vekk. Legg også merke til lenken som synliggjør URL-en.

Et annet godt eksempel er fra 24ways.org:

Eller dette, fra nsb.no:

Husk at du kan tilpasse andre typer sider enn journalartikler, blogginnlegg og pressemeldinger. Tilpasing for utskrift kan være like aktuelt på produktsider, temasider eller Om oss-sider. Det er heller ikke sikkert at du skal tilpasse alt. Noen sider, som printes mye, er et godt utgangspunkt.

Tenk over hvilket innhold du bør inkludere i utskriftsversjonen, og fjern det som ikke gir mening på print. Om ikke annet: Tenk på hvor mye papir brukerne sparer ved at du komprimerer innholdet ned på færre sider.

Har du tilpasset nettsidene dine for utskrift? Eller kjenner du til nettsteder som gjør en god jobb med akkurat dette? Please let us know in the comments.

Kreative teknikker hjelper oss til å se det vi ikke ser og høre det dere ikke sier. En ny idé blir ikke født ved å koke suppe på konkurrentenes løsninger, men ved å snu og vende på de steinene man har for å sette sammen en ny og bedre virkelighet. Å jobbe med konseptutvikling og nye ideer er noe av det som inspirerer meg mest i jobben som konsulent, og det å lære seg litt av teknikkene vi kan vil være nyttige verktøy for dere også. Her er et lite utvalg av idéutviklingsmetoder dere kan teste ut hjemme, med eller uten labfrakk:

Oppvarmingsøvelser

Kreativt samspill i en gruppe fungerer best når det er rom for lek, galskap, feiling og utforsking. Det gjelder å skape en atmosfære hvor man løfter hverandre og går ut av de vante rollene. Å bryte isen, løse opp stemingen og få frigjort energi er nyttige øvelser om ikke gruppedeltakerne kjenner hverandre fra før, og øvelsene kan også fungere som en fin oppvarming til oppgaven man senere skal arbeide sammen om.

1. Scenarier: En i gruppa starter en aktivitet og de andre i gruppa skal raskt og uten å tenke for mye utfylle aktiviteten som til sammen gir en helhet. Eksempelvis om noen spiller at han sitter i kassen i en butikk skal de andre gruppemedlemmene utfylle butikkrollene som kunder, barn i kø, handlevogn, matvarer etc. Øvelsen kan gjerne knyttes opp mot den oppgaven man skal løse.

2. Kasteballhistorie: Deltakerne forteller historier til hverandre der den ene avløser den andre ved å kaste en ball til hverandre. Historien kan knyttes opp til oppgaven. Skal man for eksempel lage et nytt intranett kan man fortelle historier rundt dette.

3. Maskinen: En deltaker i gruppen lager en bevegelse med en lyd som antyder en maskindel. De andre i gruppen gjør tilsvarende for andre maskindeler, slik at de til sammen lager en hel maskin med mange bevegelser og lyder.

4. Ville ideer: Hver deltaker skal utvikle ti ville og ugjennomtenkte ideer på ti minutter, uten tid til evaluering. Ideene presenteres gruppen.

Motivasjonen for oppvarmingsøvelsene er å starte assosiasjonsprosesser, vekke humor og engasjement samt sette deltakerne over i en positiv og ledig steming for resten av dagen. Det å kunne le og tulle litt løser opp stemningen og gjør deltakerne mer trygge på hverandre samt øker toleransegrensen for å gjøre og si noe “feil”.

Brainstormingsmetoder

Tradisjonell brainstorming er ulike metoder for fri assosiasjon der man tømmer seg for ideer eller problemstillinger uten å være kritisk. Dette er enkle metoder som fungerer bra på emner og tema som ikke er så komplekse, og er gode i gruppesammenheng. En svakhet ved metoden er at man ikke tvinges ut av det vante tankemønsteret så det å finne på noe nytt kan bli vanskelig dersom gruppen tenker veldig likt i utgangspunktet.

1. Brainwriting Pool: Om man ønsker å gå et skritt videre og tillate videreutvikling av ideer som blir lagt på bordet kan man forsøke seg på en Brainwriting Pool (Gescka, Schaude og Hamilton, 1973). Her sitter gruppen sammen og hver har fått utlevert en bunke A3-ark. Hver idé skrives eller tegnes ned på et ark og legges i en felles bunke på midten av bordet. Når man begynner å gå tom for ideer starter man på de andre ideene som ligger i “poolen” i midten. Slik holder man på til sesjonen starter naturlig opp. Det er viktig å holde et høyt tempo, bruk gjerne kun 30 sekunder pr idé. I etterkant går gruppen i fellesskap gjennom alle ideene i bunken og det er igjen lov å bygge videre på ideene som blir gjennomgått.

2. Tostegs brainwriting:
Følger metoden over, men følges av en sesjon der man velger ut de 5-6 beste ideene. Noen av disse kan godt være ekstreme. Igjen utvikler man fem nye ideer som konkretiserer og utvider de opprinnelige. På denne måten kan man få klargjort den første tanken samt utviklet en rekke nye ideer. Fordelen med å dele metoden i to steg er at man kommer dypere inn i materien og får testet ut flere vinkler av den samme problemstillingen.

Vrengningsmetoder

Noen ganger må vi tvinge oss selv til å tenke i nye baner. Ved å vrenge virkeligheten får man utvidet horisonten og startet en helt ny arena for idéutviklingen. Metodikken fungerer som et supplement til brainstorming, der man må tenke nytt og skape nye ideer å jobbe videre med. Her er alt lov. De galeste ideene er kun hjelpemidler for å stimulere oss til å tenke annerledes og nytt på noe vi kjenner godt. Man trenger ikke bruke lang tid på disse øvelsene, de kan fungere som små avbrekk for å få tankene videre og hjelpe oss fremover i prosessen.

1. Et annet perspektiv: Forestill deg at du selv er løsningen eller produktet. Om du for eksempel var konsernportalen din; hvordan har du det? Hvordan kjennes det når noen bruker løsningene dine? Er det noe du skulle ønske at de gjorde fremfor det de gjør i dag? Skulle du ønske at du så annerledes ut? Spill gjerne ut dette i et scenarie med gruppen for å visualisere bedre eller skriv et brev der produktet ditt fører dialogen.

2. Drømmesituasjon: Hvordan ser din optimale løsning ut? – Glem alt som er tekniske begrensninger, ikke tillatt og ikke mulig å gjennomføre. Igjen er alt lov. Målet med drømmeløsningen er at man skal kunne tenke seg forbi eventuelle hindringer og se om man finner måter å løse fastlåste problemstillinger på.

3. Fjerne eller legge til forutsetninger: Ved å fjerne eller legge til forutsetninger kan man også få øynene opp for andre måter å bruke løsningen på. Start med å ramse opp alle egenskapene eller funksjonene løsningen har. Eksempelvis har en kniv et håndtak. – Hva skjer om vi fjerner håndtaket? Eller hva om man fjerner alle søkefunksjonaliteter på en nettside? Hva skjer da? Tilsvarende kan man legge til forutsetninger – gjerne av det litt absurde slaget; kun damer med blomstrete hatt får bruke løsningen vår, kun gjester med hund får besøke restauranten etc.

Metodene kan virke litt småabsurde, men er absolutte behagelige friminutt med kreativt innhold. Man kan kjøre disse teknikkene både tidlig i idéutviklingsfaser og senere i utviklingsløp når man enten står litt fast eller bare ønsker å ta et skritt ut av boksen for å tenke i nye baner.

Lære mer om kreative teknikker?

Alle metodene beskrevet over og flere til finner du i boken “Slagkraft” skrevet av Erik Lerdahl. Han har en doktorgrad i kreativitet og innovasjonsprosesser fra NTNU og er en av de fremste fagpersonene innenfor dette fagområdet i Norden. Du finner mer informasjon om forfatteren og hans virke på slagkraft.no.

Ironisk nok ser det ut til å være resirkulering av sitater når man snakker om innovasjon. To sitater brukes ofte for å illustrere noe av problemene man kan støte på når man driver med brukerundersøkelser.

“If I’d asked my customers what they wanted, they’d have said a faster horse.”
Henry Ford.

“You can’t just ask customers what they want and then try to give that to them. By the time you get it built, they’ll want something new.”
Steve Jobs.

Jeg er helt enig i hva de sier. Det som får meg til å skyte ut piggene er når de blir brukt for å argumentere MOT nytten av å lære seg mer om hvem brukerne dine er og hva de gjør. Problemet ligger i at noen oppfatter at en grundig analyse av brukerne og deres behov hindrer en i å designe noe nytt og revolusjonerende.

Det er feil.

Gode brukerundersøkelser dikterer nemlig ikke noe som helst når det gjelder verken funksjonalitet eller design.

En god brukerundersøkelse skal rett og slett belyse problemområdet, vise hva brukernes behov er og tydeliggjøre hvilke oppgaver som skal løses, ikke hvordan de skal løses. Den skal informere, ikke diktere funksjonalitet og utforming.

Det vi trenger er et evidensbasert grunnlag for hva vi driver med og hjelpe oss til, som Eivind Lund sa på Webdagene, ”å slutte å synse”.

Vi skal vite.

Brukerundersøkelser som støtter nytenkning

Velg riktig metode for å få svar på det du lurer på.

Et vanlig problem er å ha overkonfidens på hvor gode data man får av metoder basert på selvrapportering. Ofte benytter man seg av metoder som intervju og spørreskjema når man egentlig burde sett på atferd.

Metoder som ser på atferd er for eksempel observasjon, søkelogger og annen webstatistikk, og ikke minst den gamle klassikeren brukertester. Det er en god ide å kombinere flere metoder for å kompensere for svakheter.

Se for eksempel Jakob Nielsens oversikt over metoder.

Som du spør får du svar

Spør kun brukerne dine om om ting de har forutsetning for å svare på.

Det betyr at du for eksempel ikke bør spørre om: Hvordan synes du test.no sine nettsider burde se ut? Brukerne dine kan masse om hva de vil utføre på siden din men de er sannsynligvis ikke den neste Steve Jobs.

Fokuser på oppgaver, ikke meninger.

Ikke forvent at brukeren skal komme med løsninger direkte.

Jared Spool sier det godt når han blir bedt om å svare på hva det største problemet for folk er når de gjør brukerundersøkelser: ”I think probably the biggest thing is not understanding the difference between observation, inference, opinion, and recommendation. Those four things are quite distinct and independent of each other. And if you don’t realize there’s a difference, you tend to muddle them up, and then things get very confusing.”

Analyser brukerne – ikke løsningen

Tenk smart når du analyserer data.

Du skal forsøke å forstå hva brukeren faktisk trenger og ikke nødvendigvis hva de sier at de trenger. Det er din jobb å skille tingene fra hverandre.

Analysen bør ende opp i et bilde av hvem brukerne dine er og hva oppgavene deres er. Dette er i tråd med Gerry McGovern sitt poeng når han mener at vi må slutte å tenke informasjon og heller fokusere på oppgaver.

Presenter analysen på en slik måte at den åpner opp for å tenke nytt. Hold fokus på brukernes forutsetninger og oppgaver. Ikke bland inn meninger eller beskrivelse av design og teknologi.

Brukerundersøkelse + Innovasjon = Sant

For alle som liker å VITE hva man driver med og ikke GJETTE så anbefaler jeg å børste støv av de gode gamle metodene.

Brukerundersøkelse + Innovasjon = Sant (såfremt du vet hva du driver med)