Google Analytics samler ikke inn data fra nettstedsøket automatisk, dette må du skru på selv.

Dårlig tid?

Google Analytics (og andre statistikkverktøy) sin store styrke er at du får tilgang til masse data om hva brukerne dine gjør på siden.

Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvorfor brukerne gjør som de gjør, og alle tallene kan fort bli overveldende når det er hundre andre ting på arbeidslisten din.

På Confab 2012 ga Lou Rosenfeld syv tips til hva du bør se etter i statistikken fra nettstedsøket og hva du kan gjøre med det du finner.

Rosenfelds råd var å se på så mange søkeord du har tid til, selv om det bare er ett. Fordi det mest brukte søkeordet normalt er mye mer søkt på enn nummer to på listen, kan dette alene forbedre sidene dine for et vanlig bruksscenario.

Prioritere innhold

1. Hent ut listen over de mest brukte søkeordene i nettstedsøket
2. Gå gjennom topp 50 søkeord, eller 20 % av all søketrafikk
3. Slå sammen søkeord som ligner hverandre («barnehage skjema» og «skjema barnehage»)
4. Slå sammen antall søk på hver gruppe av søkeord (hvor mange søker totalt på noe som ligner på «søknad om barnehage»)
5. Skriv ned hva slags innhold de ulike gruppene av søkeord burde lede til

Resultatet kan du bruke som en del av datagrunnlaget når du prioriterer innhold på sidene dine.

Gode veier videre

Denne teknikken kan du bruke når du ønsker å gjøre lenker videre så relevante som mulig.

Finn ut hva folk søker på fra ulike undersider på nettstedet ditt. For eksempel: Hva søker folk på når de står på undersiden om skole på et kommunalt nettsted?

Bruk det du finner til å sjekke om det mangler viktige lenker videre fra sidene.

Forbedre dårlige sider

1. Finn sider (utenom forsiden) som genererer mye søketrafikk
2. Sammenlikn hvilke ord folk søker på med ordene du har brukt på sidene

Hvis det er stor forskjell, kan det være et tegn på at brukerne tror siden inneholder noe annet enn det den gjør.

Unngå stammespråk

Denne er enkel:

1. Se gjennom ordene folk har søkt på
2. Legg merke til hvilke søkeord som blir mest søkt på, og sammenlikn med hvor mye mindre interne ord og uttrykk blir søkt på

Bruk resultatet til å (igjen) slå fast at vanlige ord og uttrykk er bedre å bruke enn stammespråk.

Finn ut hva ulike målgrupper er interessert i

Dersom du er i stand til å skille ut ulike grupper av brukere, for eksempel basert på innlogging, kan du sjekke hva ulike målgrupper søker på. Sjekk hva som skiller dem og hva likhetene er.

Du kan for eksempel bruke det du finner til å lage bedre personas.

Rett innhold til rett tid

1. Lag en oversikt over de mest brukte søkeordene over tid, for eksempel måned for måned
2. Store variasjoner over tid kan hjelpe deg til å prioritere opp og ned innhold i ulike perioder gjennom året

Blant annet Skatteetaten prioriterer innhold på denne måten, men de trengte neppe å sjekke søkestatistikken for å vite at april er en viktig måned for innlevering av selvangivelse.

Forutse fremtiden

1. Se etter søkeord som plutselig blir populære
2. Hvis du finner finner noe overraskende: Kanskje er noe i ferd med å skje som får konsekvenser for innholdet eller virksomheten din?

Se Rosenfelds presentasjon på Slideshare

• Hvem kan gjøre det?
• Hvordan lage en innholdsstrategi?
• Hvordan jobbe strategisk med innhold?
• Hvordan komme i gang?

For å svare på disse spørsmålene inviterte vi Kristina Halvorson til å holde en Masterclass i innholdsstrategi. Følgende er en tekstlig oppsummering, samt et utvalg av mine visuelle notater.

Ingen snakker om innholdet. Kristina mener vi trenger en innholdsstrateg, en person som kan stille alle innholds-spørsmålene.

To utfordringer – én løsning

I et typisk webprosjekt står vi ovenfor to utfordringer:

1. Innholdsarbeid inkluderes (kun) som en del av designfasen

Vi glemmer at innhold på nett er mer enn tekst og bilde, og at produksjon av lyd, video og nedlastbare dokumenter må inkluderes i innholdsarbeidet. I tillegg handler det ikke bare om hva nettsidene skal innholde, men også om hvorfor (skal vi ha dette innholdet på nett), hvordan (bør innholdet publiseres), når (skal innholdet publiseres), for hvem (lager vi innholdet), hvor (i strukturen skal innholdet vises), hvor ofte (skal tilsvarende innhold produseres) og hvor lenge (skal innholdet leve)?

2. Ingen som har det overordnede ansvaret for innhold på web

Et webprosjekt har som regel flere interessenter og roller. Vi har eksempelvis produkteier, prosjektleder, informasjonsarkitekt, analytiker, webskribent, interaksjonsdesigner, grafisk designer, frontend-koder og backend-utvikler. Ingen av disse personene har det overordnede ansvaret for innholdet, og ingen stiller de kritiske innholdsspørsmålene.

Løsningen: Vi trenger en innholdsstrateg; en person som er ansvarlig for å stille alle innholdsspørsmålene, som igjen legger grunnlaget for innholdsstrategien. Noen må ta tak i utfordringene, og Kristina mener at det like gjerne kan være deg!

En modell for innholdsstrategi

Kristina definerer innholdsstrategi som en modell bestående av en kjerne omgitt av fire komponenter. Kjernen, eller målet med strategien, skal besvare hvilken verdi innholdet gir brukerne og organisasjonen eller bedriften. Komponentene er knyttet til innhold, struktur, arbeidsflyt og ledelse:

• Hva slags innhold og hvorfor?
• Hvordan organisere, prioritere og aksessere innholdet?
• Hvordan skrive og vedlikeholde innhold? Hvilke verktøy, prosesser og personer er involvert?
• Hvem tar beslutninger knyttet til innhold og innholdsstrategi, og hvordan?

Ved å besvare disse spørsmålene vil innholdsstrategen være langt på vei i å dokumentere organisasjonen eller bedriftens innholdsstrategi.

En modell for innholdsstrategi.

Hvordan jobbe strategisk med innhold?

I følge Kristina kan vi dele prosjekts livssyklus inn i fem faser, hvorav innholdsstrategens viktigste oppgaver er å:

• Finne ut hvordan innholdet skal tjene bedriften eller organisasjonen og brukerne (utforsking).
• Dokumentere krav til innhold (definisjon).
• Skrive og følge opp krav til innhold (design).
• Diagnosere og kvalitetssikre innholdsarbeidet (utvikling).
• Pleie og følge opp innholdsarbeidet (forvaltning).

Flere av oppgavene er knyttet til de første fasene av prosjektet. Derfor er det nødvendig å involvere innholdsstrategen allerede fra dag én. Det er dessuten viktig at det settes av nok tid til innholdsarbeidet, og at innholdsstrategen har tilgang til interessenter og øvrige ressurser i prosjektet.

Innholdsrevisjon er et av innholdsstrategens viktigste verktøy, og er noe av det første du som innholdsperson bør ta tak.

Noen tips på veien

Kristina anbefaler sidetabeller som verktøy for å skrive innhold.

Under Masterclass´en ga Kristina oss praktiske øvelser knyttet til teknikker og verktøy som innholdsstrategen kan og bør ta i bruk. Vi fikk prøve oss på innholdsrevisjon, intervju-teknikker, dokumentasjon av kjernebudskap, tone og arbeidsflyt, oppsett av redaksjonell kalender, samt tips til skrivearbeid, kvalitetssikring og oppfølging.

Den viktiste lærdommen var imidlertid å sette innhold i førersetet. Hvis ikke sjefen vil betale, eller du mangler ressurser, start smått. Her er Kristinas tips for å komme igang:

• Gi makt til webredaktørene.
• Få innholdseierne til å ta ansvar for eget innhold.
• Få oversikt over innholdet – gjør en innholdsanalyse.
• Lag en enkel stilguide (og ta den i bruk).
• Bruk sidetabeller som verktøy for å skrive innhold.
• Skriv innhold myntet på brukerne – ikke organisasjonen.
• Lag en redaksjonell kalender.
• Lag en plan for kvalitetssikring av innholdet.
• (Og husk!) Ikke se deg tilbake!

Under Masterclass´en fikk vi praktiske øvelser knyttet til dokumentasjon av stilguide, redaksjonell kalender og arbeidsflyt.

Lyst til å lære mer?

Kristina Halvorson snakket om innhold og innholdsstrategi under Webdagene i 2010. I fjor var det Karen McGrane som tok over stafettpinnen, når hun gå råd om hvordan utvikle og forankre innholdsstrategien. Under årets Webdagene går vi mer detlajert til verks. Des Traynor lærer deg hvordan du skal skrive mikrotekster, og det blir duell mellom innhold og SEO ved Ove Dalen og Magne Uppman. Sjekk ut hele programmet på webdagene.no.

Men før den tid. På Intralife 2012 kan du lære hvordan du som innholdsstrateg kan bli en bedre intranettsjef i Gerry McGoverns workshop om intranett og innholdsstrategi.

Tidsskriftet på iPad

Vi fikk tidligere i år i oppdrag av Legeforeningen å lage iPad-app av Tidsskriftet.

Målgrupper og bruksoppgaver var det første som måtte avdekkes. Da vi hadde skissene klare og godkjent, så vi på ulike måter å prototype på. Dette var noen av verktøyene vi vurderte:

• Antetype
• Balsamiq
• Justinmind
• Interface 2
• Keynotopia

Når vi designer nettsider, lager vi ofte prototyper i HTML, CSS og JavaScript. Dette har klare fordeler i forhold til wireframes. En prototype laget i HTML er en fungerende nettside og ikke bare flate bilder, og utviklerne kan ta prototypen videre og slipper dermed å begynne helt forfra. En HTML-prototype er dessuten dokumentasjon i seg selv, og fører til færre misforståelser om hva som er tenkt i designprosessen.

Med dette i bakhodet, var det derfor naturlig å se på Apples eget utviklerverktøy for Mac og iOS, Xcode. Dette ville være det verktøyet utviklerene selv kom til å bruke når vår del av jobben var gjort. Tidlig i arbeidet med prototyping møtte vi teknisk underleverandør og ble enige om hvordan vi kunne jobbe sammen. Git er i vinden om dagen, og ble brukt både internt når vi jobbet sammen på prototypen, og for å kunne samarbeide med underleverandør.

Storyboards og segues

Fra og med versjon 4, kommer Xcode med Storyboard, noe som skal gjøre jobben for designere lettere. Der man tidligere måtte lage hvert enkelt skjermbilde som egen fil Interface Builder, kan man med Storyboard få oversikten over alle skjermbildene, og relasjonene mellom disse (segues).

Men er det nok til at du slipper å kunne noe om programmering?

Cocoa og Objective-C

Du kommer helt klart mye lengre enn før uten programmering. En app inneholder gjerne en eller flere tabeller, der innholdet tidligere måtte fylles ut programmatisk. Med Xcode 4 er det nå mulig å lage innhold i tabeller direkte i Interface Builder, noe som passer godt i prototypingsøyemed der dataene ikke nødvendigvis trenger å være reelle. Hvis man kun bruker standardkomponenter, kan man lage ganske mye uten å programmere.

Men uten noen forkunnskap om objektorientert programmering eller Objective-C kommer man dessverre fremdeles kort, man må i vert fall regne med en svært bratt læringskurve.

Interaksjon og animasjoner

En av de største fordelene med å prototype i Xcode (og tilsvarende å prototype nettsider i HTML) er at det man lager føles riktig, fordi det lages i samme medium som sluttproduktet. Interaksjonen i appen vil være så responsiv som man forventer av en native app, noe som ofte er problemet med webapper på iPad laget i HTML. Man kan også detektere gestures og definere animasjoner og bruke disse i interaksjonsdesignet, så prototypen blir langt rikere og nærmere sluttproduktet enn om man skulle bruke et annet verktøy.

Testing og distribusjon

Vi foretok en brukertest av prototypen, der vi brukte Noldus mobilkamera og speiling av skjermbildet på iPad til observatørrommet. Prototyper i Xcode kan lett distribueres både til test-iPader og til kundenes iPader. Testflight ble brukt for å organisere testbrukerne, og verktøyet gir deg oversikt over hvilke testbrukere som har hvilken versjon av prototypen.

Nettinnholdet vårt suger. Dette sørgelige faktum møter vi med å bygge kompetanse. Og verden står på stedet hvil.

Tid er det egentlige problemet

For vi gjør ikke noe med det virkelige problemet, det organisatoriske problemet: Vi har ikke tid.

”Tradisjonelle webtekster får endelig den kjærligheten de fortjener. Vi kutter og knar og forenkler”, skriver kollega Kristin Øverøyen Balchen i sin utmerkede bloggpost om mikrotekster.

Men her tar hun feil. Vi behandler ikke webtekstene våre slik de fortjener. Og det handler om tid. Mangel på tid.

De kan bedre

Min erfaring: Sett juristen ned med teksten han nettopp skrev. Eller vis saksbehandlerne ordene de hamret ned i all hastverk. Og de er ikke stolte av det de ser. De ser at det er dårlig. De ser det ikke fungerer. Og de er i stand til å gjøre det bedre. Helt på egenhånd.

Derfor skal du først og fremst sørge for at de som bidrar på nettstedet har tid. Tid til å vise innholdet den ømheten det fortjener.

Det jobber mange flinke folk i Netlife og det er vår absolutt største resurs. Derfor er de fremhevet i profilen vår.

Scroll, scroll, scroll… Stopp.

Design kan handle om flyt: flyt i interaksjonen, flyt i lesingen og flyt i tilegnelsen av informasjon. Men det kan også handle om friksjon. Da bruker du virkemidler som får brukeren til å stoppe opp, som skiller seg ut og gir merkevaren en egenart og som vekker oppsikt og kanskje irriterer.

Da vi lanserte identiteten vår for et drøyt år siden fikk vi en god del kritikk for grønnfargen. Noen mente den var ubehagelig og siden vi er opptatt av å lytte til kritikken vi får var det et punkt hvor vi lurte på om vi skulle tone den ned. Men etterhvert så vi også at vi oppnådde den tilsiktede effekten.

Avatarene fungerer best i sosiale medier. Vi blir tydelig og gjenkjennelig på viktige kommunikasjonsflater som er flytende og utenfor vår kontroll.

Det er ikke rart det blir sånn. Alle vil ta seg godt ut og det er enklere å få en oppdragsgiver til å godkjenne trygt og pent enn annerledes og rart. Men det skiller seg ikke ut og da har det gjerne heller ikke den effekten det skal ha og som du betaler for.

Hvis du vil ha noe pent kan du kjøpe nye gardiner.

Hva er det egentlig du driver med?

Når vi designer nettsteder er vi ofte opptatt av å forenkle, fjerne det unødvendige og løfte frem det viktigste. Vi forsøkte å gjøre det samme da vi redesignet identiteten vår. Kjernen i vår virksomhet er menneskene som jobber her. Så enkelt. Derfor fremhever vi disse, og løfter dem opp på en pidestall.

Siden vi jobber med interaksjon var det naturlig å tenke web først når vi utviklet identiteten. For oss og for veldig mange av kundene våre har nettet blitt den klart viktigste kommunikasjonskanalen. ​Folk går sjeldnere og sjeldnere til brosjyrestativet for å få informasjon eller kontakt.

Samtidig forsøkte vi å tenke på hele nettet som kommunikasjonsarena. Det er så mye av den kommunikasjonen vi har som foregår på flater hvor vi ikke har kontroll. Vi har mange høylytte kollegaer, og vi vet at det er mye av den samtalen de fører som skjer utenfor eget hus. Derfor trengte vi noe som var umiddelbart gjenkjennelig på de flatene hvor vi faktisk er synlige, uten at det kom i veien for alt det nyttige, sleivete og morsomme som tvitres og blogges fra folk i Netlife.

Vi bruker en ny illustratør for Webdagene hvert år. Det gir oss muligheten til å gi arrangementene et eget preg, samtidig som det er spennende å jobbe med.

Hvordan tegner man kart for et landskap i kontinuerlig endring?

Løsningen er ihvertfall ikke å trykke kartet på glanset papir. Som dokumentasjon i markedssjefens hylle kommuniserer den visuelle identiteten ingenting. Den får først liv og verdi i møte med brukeren. Og i dette møtet er totalopplevelsen viktig: Hvordan føles interaksjonen i nettbanken? Hvordan er den språklige tonen i kvitteringen du får på e-post? Vet resepsjonisten på hotellet at du har bedt om veganer-frokost da du bestilte rom? Utviklingen av den visuelle identiteten bør være en integrert del av arbeidet med alle de viktigste kontaktflatene.

For en ting er klart: Hvis «alt» skal henge sammen, kan ikke «alt» planlegges på forhånd. Ingen designere eller organisasjoner er så geniale. Vi trenger fortsatt designmanualer, men de har ikke nødvendigvis det beste svaret på spørsmål som enda ikke er stilt. Derfor må de være mer fleksible enn de ofte er i dag. Kanskje skulle den helle være en dokumentasjon av hva som er gjort enn en plan for fremtiden?

Vi er fortsatt grønnskollinger. På onsdag fikk vi Merket for God Design for identiteten vår. Det er veldig hyggelig at noen har sett verdier i det vi har gjort, men det er fortsatt mye som kan forbedres. Hvis en merkevare skal leve lenge må vi oppdatere og vedlikeholde den kontinuerlig. Dette vet vi og vi prøver å gjøre noe med det.

Josh Clark i aksjon. Foto: Chris Casciano

Josh Clark holdt på IA Summit 2012 en presentasjon om myter tilknyttet mobil og mobilbruk. Her er noe av det han er mest opptatt av, og som kanskje du også bør være opptatt av dersom du jobber med mobile brukeropplevelser.

Myte #1: Mobile brukere er alltid på farten

Tradisjonelt har vi tenkt på mobilen som noe vi bruker mens vi er distrahert eller har det travelt. Det klassiske eksempelet er den travle businessmannen som løper nedover gaten med mobilen i den ene hånden og stresskofferten i den andre.

Sannheten er at vi i dag bruker mobilen i langt flere sammenhenger:

• Mens vi venter på bussen
• Mens vi står i kø
• Mens vi sitter på do
• Når vi kjeder oss på flyplassen
• I sofaen hjemme mens vi ser på TV

Og i mange andre kontekster. Mobilen er alltid tilgjengelig, det er kjapt å komme seg på nett, og skjermene blir stadig bedre. Stadig flere gjør også en god jobb med å gi brukerne en solid og god mobil brukeropplevelse. Med andre ord: Mobilen er blitt like praktisk som den stasjonære eller bærbare PC-en i mange situasjoner og til mange formål. Det bringer oss til neste punkt.

Myte #2: Mobil krever begrenset funksjonalitet

Hva gjør vi egentlig på mobilen? Er det sånn at vi stort sett kun ønsker å lese nyheter og sjekke e-mail? Og dersom vi ønsker å gjøre noe mer komplisert så tar vi alltid fram den bærbare eller setter oss foran en større PC med tastatur og mus? Nei. Brukerne utfører nå mer komplekse oppgaver på mobilen. For eksempel:

• Kjøper varer og fyller ut skjemaer
• Bestiller og endrer flyreiser
• Redigerer og deler bilder
• Spiller avanserte spill
• Lager reiseruter i Google Maps
• Ser hele spillefilmer

Derfor skal vi ikke i utgangspunktet begrense funksjonaliteten og mulighetene på mobilen bare fordi vi går utfra at brukerne heller ønsker å bruke den stasjonære eller ta frem laptopen. Det er heller ikke sikkert at vi skal skjære bort eller skjule innhold. Selv kan jeg lese lange artikler på mobilen, så lenge innholdet er interessant. For Josh Clark handler mobil mer om å tilettelegge og tilgjengeliggjøre, enn å ta bort.

Myte #3: Mobil handler om apps

Mange tenker dessverre fortsatt “vi må ha en app” før de tenker over hva de faktisk ønsker at appen skal gjøre. Det begynner med en app til iPhone, deretter Android og kanskje Windows Phone. Deretter vedlikehold, oppdatering og redesign. Til hver enkelt plattform. Kaos?

Trenger du en app? Foto: Daniel Y. Go

En app kan i mange tilfeller være svaret. Men du bør vurdere andre måter å ivareta den mobile opplevelsen på.

Poenget til Josh Clark er at mobil handler om mye mer enn bare apps. Det handler om den helhetlige opplevelsen. Om mål og hensikt. Om brukere og brukerbehov. Om innhold. Om responsiv design, “mobile first” og Mobile-First Responsive Web Design. Om standarder, teknologi og navigasjon som funker på tvers av plattformer, enheter og nettlesere. Skal du skape en god mobil opplevelse, er det her du må starte. Du starter ikke med en app uten mål og mening.

Lære mer om mobil?

Josh Clark kommer på Webdagene 2012. Han skal holde foredrag i tospann med Jeremy Keith, og også en egen praktisk workshop om mobil og touch.

Den er så liten at den ofte blir glemt. Men vit at gode mikrotekster kan øke konverteringen på nettstedet ditt.

Tradisjonelle webtekster får endelig den kjærligheten de fortjener. Vi kutter og knar og forenkler. Men ofte glemmer vi de små tekstene: korte hjelpetekster, teksten på en knapp, på en ledetekst, i et menypunkt, på varslinger og meldinger. Vi kaller det mikrotekster.

Mikrotekster er tekster vi ikke tenker over at vi leser, men som fører til frustrasjon hvis de er fraværende, dårlig formulert, eller uten kontekst.

Mening i hvert ord

Microcopy is small yet powerful copy. It’s fast, light, and deadly. It’s a short sentence, a phrase, a few words. A single word. It’s the small copy that has the biggest impact. Don’t judge it on its size…judge it on its effectiveness. Joshua Porter

Google Chrome gir deg det lille ekstra.

Å skrive gode mikrotekster er krevende; du har få ord til rådighet, og disse skal inn på begrenset plass. Hvert ord må ha mening, og hvert ord må være ordet brukeren trenger i den gitte konteksten.

Du har skrevet en god mikrotekst hvis den

• svarer brukeren på spesifikke spørsmål i en bestemt kontekst
• hjelper brukeren i gang med prosesser og nye tjenester
• bidrar til å skape tillit til produktet/bedriften

Test tekstene

Brukerne kan mindre enn du tror. Det er en av erfaringene vi sitter igjen med etter 4000 brukertester:

«det brukes for komplekse faguttrykk, menyer som speiler organisasjonen, og tekster som er komplett uforståelige»

Å teste og måle med jevne mellomrom kan avdekke om nettstedet er fanget i beskrivelsen over. For eksempel vil en A/B-test være avslørende. Når gamesforlanguage.com endret teksten på knappen til “Instant demo!”, økte konverteringen med 83,4 %. En liten endring med enorm effekt.

Litt ekstra omtanke for mikroteksten etterfulgt av en A/B-test, og vips skjøt konverteringen i taket.

Test og mål. Det er det eneste som vil gi deg et klart svar på om tekstene sitter. Men noen ganger kommer du langt bare ved bruk av sunn fornuft: «Blankettliste» er det samme som skjema. Det sier seg selv. Eller?

Eksempelet er hentet fra de gamle nettsidene til Stavanger kommune. Mikrotekstene på de nye sidene er av et helt annet kaliber.

Lær hemmeligheten bak gode mikrotekster på Webdagene

Take McDonald’s (yes, those were the times when people still ate hamburgers at McDonald’s): have you ever noticed that the M on the McDonald’s products is always turned towards you, so that you read it as an M, when you receive your hamburger? That the chairs are uncomfortable, so you don’t sit there too long? And that they walk in a manner so that you think they are very busy all the time?

We were amazed by those stories that were on the verge of being conspiracy theories, on how well one could – and would – design and follow up consistently brand communications guidelines to those levels of details. How an experience could be designed in such a way.

The good, the bad and the ugly

Since I begun working with design some years ago, I have received many visual identities guidelines. Great, by the way. If they are good ones. Most companies don’t have – and don’t want or don’t need – the level of detail that McDonald’s has*. But I am happy when they provide us with a good, well thought out, adaptable and flexible set of tools that guide us to translate the brand core values to one of the many platforms it will live in.

And I am in paradise when those tools are the result of a process that includes much more intangible aspects of the brand: what it should stand for, how it should be perceived by its customers, what relations we should (try to) create between them. What is the core of the relationship client x brand, that should be experienced through every surface. Media. Space.

When those are clear, then it is easy.

Easy? Well.

The missing link

More often than one would think, designers receive incomplete design guidelines. They all have the logo and what not to do with logo (which sometimes is an affront to any designer’s intelligence: do you really think we will stretch it like that?!?). They all have a set of colors and general typography.  Most of them, guidelines on image use.

Almost none of them think  thoroughly about the web, even when their main communication touch point is digital. And every so often, type and colors do not function so well digitally. What to do?

We understand!

It is harder now than it was before. When working just with web, we need to create systems that are flexible enough to communicate well in X numbers of screens, in Y numbers of browsers, and in Z numbers of devices. But when you add every communication channel that technology, culture and society gives us in the 21st century, then you can start getting nervous.

What is the solution? We can just wonder. We can discuss. And develop together (client and designers, designers and their colleagues, clients and users) a more flexible way of thinking towards the brand, a way that can incorporate all this new context of our times.

I wish

It would have been nice for once to receive visual identity guidelines that go a bit further. That work a bit more on the intangible aspects and how they should be presented in the whole brand experience, especially in the main consumer / brand contact points.

From the moment you enter a shop to the moment you look it up on the web afterwards. What you feel when you are in contact with the brand. And instead of trying to predict everything that will happen in the future and creating templates for it, give realistic and flexible tools for designers to translate those aspects into experiences.

Until such visual identity guidelines arrive, we do our best at getting the message straight. We interpret and develop further according to what the meetings with the clients and the brand designers reveal, and to what the users need and want. We have to. After all, in these days we are living, can a set of colors, a type family and a logo say it all?

*We never checked if the people in McDonald’s walk in a different way, but I do remember us going to check if  the hamburgers came with the M turned to us. It did. On the hamburger, the chips and the paper towel. Also on the cup.

Historisk sett har vi vært kjent for brukertesting og kunnskap om brukeratferd. Dette er fortsatt knakende viktig for oss, men i dag utgjør dette først og fremst grunnmuren i alt vi gjør.

Bilder av lokalene våre kan riktignok indikere at vi bruker mye tid i vinduskarmene og lite tid på å lage ting, men fakta er at vi designer, konseptualiserer og utvikler digitale løsninger hver eneste dag. Strategi og bruksoppgaver er en viktig del av dette arbeidet, men å nå disse målene krever også at vi jobber med merkevare, konsepter og identitet.

Derfor er Netlife Research=grønt

Jeg spurte på Twitter: «Hva du forbinder med Netlife Research?». En relativt stor andel svarte grønt eller grønne avatarer. Dette er ikke tilfeldig og en bevisst strategi fra vår side for å tydeliggjøre vår identitet. Den sterke grønnfargen og avatarene hjelper oss å uttrykke det vi er: kompetente fagpersoner med høy synlighet og sterke meninger om digitale løsninger.

Dette er også slik vi jobber med kundene. I bunn ligger tydelige mål og brukerbehov. Med det som fundamentet lager vi konsepter, jobber med identitet og bygger merkevare. Dette er viktig for å lage digitale løsninger som ikke bare er gode, men som også utgjør en forskjell.

Vi har jobbet med en illustratør for å få frem personligheten til hver enkelt ansatt.

Som dere skjønner: Vi har endret oss de siste 3-4 årene – både i form av hva vi leverer og hvordan vi jobber.

Her er litt om prinsippene vi følger for hvordan vi jobber i dag:

Brukerforståelse + virksomhetsmål = grunnplanken

Kunnskap om brukere og brukeratferd koblet mot virksomhetens mål er kjernen i alt vi gjør. Identifisering av bruksoppgaver er ekstremt viktige, men betyr lite hvis det ikke er mulig å gjøre forretning på de.

Satt på spissen: Det hjelper lite med mange besøk på de flotte bolleoppskriftene dine, hvis hovedmålet med nettstedet er å selge rørleggertjenester.

Tydelige prioriteringer

Nettstedet ditt er ikke en digital oppsamlingsplass for alt som skjer i organisasjonen. Tøffe valg og tydelige prioriteringer er nødvendig for å lage nettsteder som gir effekt. Det innebærer også å forstå samspillet med andre kanaler der du møter brukeren.

Web er en av flere kontaktpunkter – i mange tilfeller et svært viktig kontaktpunkt. Men ikke alltid. I noen tilfeller innebærer det også å velge bort web – til fordel for andre kanaler som dekker behovene bedre.

Brukervennlighet er grunnmuren vår, men vi skal strekke oss lenger.

Levedyktige konsepter

Kunnskap om brukere og strategi gjør at vi kan bygge robuste og levedyktige konsepter. Konsepter kan være tydeliggjøring av allerede eksisterende merkevare – som for eksempel våre egne sider – der grønnfarge, personavatarer, typografi og skrivestil skal understreke det uttrykket vi allerede er kjent for: Tydelige individualister som ikke er redd for å si hva vi mener.

Poenget er enkelt: vi lager noe som tydeliggjør kundens identitet og merkevare – ikke vår egen.

Innhold, interaksjon og design

Som innholdshode mener jeg alt er innhold, også design. Inge, som er fagleder for design her, mener alt er design – også innhold. Begge har vi rett. Derfor jobber vi sammen i tverrfaglige team.

Vi har forskjellige typer spisskompetanse: skriving, typografi, interaksjon, illustrasjoner, skjemadesign, bilder. Dette skal smelte sammen til en digital løsning. Det forutsetter at vi jobber sammen i iterasjoner – ikke i etapper der vi leverer løsningen til forskjellige fagdisipliner.

Testing og måling

Brukertesting enten det er i lab eller hurtige småtester er nødvendig for å avdekke utfordringer i forhold til designet vi lager. Men brukertesting er bare ett av flere verktøy i kassa her i Netlife.

Måling og analyse av både digitale- og offline kanaler er kritisk for å avdekke om du faktisk løser de målene du har definert for nettstedet. Og kanskje enda viktigere: måling av de riktige tingene – de som skaper verdi. I alle prosjekter bruker vi en kombinasjon av flere teknikker for å måle om vi er nærmere suksess.

Mobil er web og web er mobil

Vår tilnærming til mobil er ganske enkel: I alt vi gjør på web så tenker vi mobil – det er en naturlig del av jobben med å lage nettsider. Vi lager responsiv design, tilpassede mobile nettsider og apper, men først ETTER at vi har funnet ut hva som er smart å gjøre for kunden. Vi har ikke et eget team som bare jobber med mobile løsninger – det skal vi heller ikke ha.

Sosiale medier krever tydelige mål

Sosiale medier er viktig, men alt for ofte ser vi satsninger som mangler tydelige mål og dedikerte ressurser. Det er meningsløst å sette igang tiltak i sosiale medier uten å se på samspillet med andre kanaler. Facebook, nettstedet ditt, apper og sentralbordet/kundeservice er alle kontaktpunkter for kunden.

Spørsmålet vi ønsker kundene reflekterer over er hvilke kanaler som er best egnet og gir deg mest verdi på bakgrunn av de målene du har.

Ingen dogmer

Til slutt: dette er noen generelle prinsippper for hvordan vi jobber. Det er stort handlingsrom for å finne egne veier til mål blant de som jobber her. Vi har derfor ingen dogmer om hvilke verktøy vi bruker eller at alle må kjenne Scrum.

Men en ting er vi ganske strikte på – vi jobber sammen tverrfaglig i en prototype som er så nærme sluttproduktet som mulig. Som regel er den prototypen i HTML.

7. september 2008 gjør en ansatt i det Florida-baserte finansrådgivningsselskapet Income Securities Advisors et Google-søk på «konkurs». I søkeresultatet dukker det opp en seks år gammel historie fra nettavisen til South Florida Sun Sentinel. Historien fra 2002 forteller at den amerikanske flyselskapsgiganten United Airlines holder på å gå konkurs.

Income Securities Advisors feiltolker informasjonen og tror den er dagsfersk. De inkluderer den derfor i et nyhetsbrev som blir bredt distribuert gjennom Bloomberg.

Markedet reagerer som det skal. De som sitter på United Airlines-aksjer, selger i panikk. Før handelen blir stoppet, blir det solgt 15 millioner aksjer. På få minutter faller kursen med 75 prosent – fra 12,30 til 3 dollar per aksje.

United Airlines dementerer informasjonen. De krever også at Sun Sentinel sletter den seks år gamle artikkelen. Handelen med aksjen åpner igjen. Folk kjøper. Kursen stiger til 10,92 dollar. En betydelig kursoppgang, men likevel langt under verdien aksjen hadde før panikken brøt ut.

«I’m surprised this hasn’t happened before now», skriver den amerikanske frilansjournalisten Kim Zetter i The Wired. Hun mener det ikke bare er Income Securities Advisors og Bloomberg som må ta skylden. «We’re all at risk of doing this today when all it takes to publish something is to click ‘send’» (Zetter, 2008).

Før du forlater denne bloggposten, ber vi deg å stille deg to spørsmål:

• Hvor mye utdatert innhold har du på nettstedet ditt?
• Hva er konsekvensen hvis brukerne dine tror det er oppdatert informasjon, og handler på bakgrunn av den?

Bloggposten er et utdrag fra boken ”Slik lykkes du endelig med innhold på nett”. Jeg benytter derfor anledningen til å invitere deg til gratis boklansering 12. april.